Hjernehinnebetennelse er en akutt og livstruende sykdom som rammer mennesker i alle aldre. Sammenlagt utgjør halvparten av alle tilfeller barn under fem år og ungdom mellom 15 og 19 år.
08.03.2023
Smittsom hjernehinnebetennelse krever øyeblikkelig behandling. Oppsøk legevakt eller ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjernehinnebetennelse hos deg selv eller barnet ditt.
Hjernehinnebetennelse, eller meningitt, er en infeksjon i hinnen rundt hjernen og ryggmargen. Sykdommen kan forårsakes av både virus og bakterier.
Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus går ofte over av seg selv uten behandling, mens en bakteriell hjernehinnebetennelse er livstruende og krever rask behandling. Smittsom hjernehinnebetennelse skyldes meningokokkbakterier og sykdommen kan bli svært alvorlig i løpet av et par timer.
Det er viktig å ta symptomer på hjernehinnebetennelse på alvor. Man bør ikke vente til alle symptomene oppstår før man oppsøker lege. Symptomer på smittsom hjernehinnebetennelse er:
Nyfødte barn kan ha andre symptomer på hjernehinnebetennelse enn voksne. Tegn man bør være obs på er:
Spedbarn med hjernehinnebetennelse kan være vanskelig å trøste og viser gjerne ytterligere ubehag når de blir holdt.
Vi kan vaksinere mot smittsom hjernehinnebetennelse med hjernehinnebetennelse-vaksine, meningokokkvaksine.
Les mer om meningokokkvaksine, vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse
Vaksinasjon anbefales særlig til ungdommer mellom 16 og 19 som skal gjennom russefeiring.
Selv om sykdommen kalles smittsom hjernehinnebetennelse, så smitter den ikke veldig lett. De siste årene er det påvist rundt 25 tilfeller årlig, noe som gjør forekomsten relativt sjelden. Omtrent 9 av 10 av de som blir smittet med meningokokker utvikler ikke hjernehinnebetennelse.
Meningokokkbakterien finnes naturlig hos noen mennesker, uten at de blir syke. Disse menneskene kan imidlertid være bærere av sykdommen og smitte andre.
Smittsom hjernehinnebetennelse rammer oftest små barn under fem år og ungdom i videregåendeskolealder.
Smittsom hjernehinnebetennelse skyldes meningokokkbakterien neisseria meningitidis. Meningokokkbakteriene finnes i typene A, B, C, Y og W, og alle kan gi alvorlig hjernehinnebetennelse.
Friske personer kan ha meningokokker i halsen uten å merke symptomer på infeksjon, og kan derfor smitte andre uten å være klar over det. Bare noen få personer av de som blir smittet utvikler hjernehinnebetennelse. De gangene meningokokkbakteriene kommer over i blodet, kan de slå seg ned på hinnene rundt hjernen og gi hjernehinnebetennelse. Bakteriene kan også formere seg i blodet og føre til alvorlig skade på andre vitale organer. Dette kalles blodforgiftning.
Meningokokker overføres via dråper eller spytt fra halsen til en smittet person. Mange av de som smitter andre har ikke symptomer selv, og er derfor uvitende om at de kan gjøre andre syke. Smitte kan eksempelvis skje ved deling av flasker og glass, kyssing eller gjennom leker som deles mellom flere barn i barnehage.
Det er viktig å oppsøke legehjelp raskt dersom barnet ditt viser tegn på hjernehinnebetennelse. Barnet behøver ikke å ha alle symptomene før du drar til legen. Noen spedbarn kan ha en alvorlig infeksjon i kroppen uten høy feber.
Ved mistanke om hjernehinnebetennelse vil legen utføre en rekke undersøkelser for å stille diagnosen. Det er viktig å finne ut hvor alvorlig infeksjonen er og hvilken bakterie som forårsaker hjernehinnebetennelsen. Behandlingen blir tilpasset utfallet av undersøkelsene.
Undersøkelsene inkluderer:
Behandling av hjernehinnebetennelse skjer alltid på sykehus. I enkelte tilfeller, hvis den syke er svært medtatt, kan behandling igangsettes i ambulansen på vei til sykehuset. Infeksjonen behandles med antibiotika.
I noen tilfeller behandles også nærkontakter av den syke. Dette for å utrydde bærerskap og videre smitte. I slike tilfeller er det opp til legen og smitteansvarlig i kommunen å avgjøre om behandling er nødvendig, og hvem i nærmiljøet som bør behandles.
Dersom man har vært i nærkontakt med en person med smittsom hjernehinnebetennelse er det viktig å følge med på utvikling av eventuelle symptomer. Ved å lære hvilke tidlige tegn man skal se etter, er sjansen større for at man oppsøker hjelp før sykdommen blir livstruende.
Ungdommer som skal være russ kan minske risikoen for å bli syke med smittsom hjernehinnebetennelse ved å:
Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt.
Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.
Vi har behandlet pasienter i over 35 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.
