Marios historie

Sommeren 2017

Jeg har stort sett vært lubben hele livet, men virkelig overvektig ble jeg først i 19-20-årsalderen. Jeg har alltid vært en aktiv gutt og drevet med flere typer sportsaktiviteter, deriblant fotball. All den tid jeg var normalvektig, eller litt lubben, var jeg alltid på farten og hadde mange baller i lufta. Og i de periodene senere i livet hvor jeg hadde slanket meg ned til en normal vekt, fikk jeg en energi som jeg i dag bare kan drømme om. Jeg spilte squash, fotball og var med på ulike turer. Jeg er i det hele tatt en person som liker å være aktiv og å være med på det som skjer. Med dagens vekt er dette helt uaktuelt for meg, og jeg får ikke vært den jeg liker å være eller gjort de tingene jeg liker å gjøre.

Forsøkte det meste av kurer

Som så mange andre overvektige, har jeg forsøkt det meste av kurer og dietter. Det har vært å spise sunt og til faste tider 3 ganger om dagen, pulverkurer som Nutrilett og jeg har vært på treningsleir på Nimi Ringerike. Fire ganger har jeg oppnådd det jeg velger å kalle min «trivselsvekt». Dette er ikke nødvendigvis å være slank, men å ha en vekt som jeg trives med. Nå har jeg kommet i en situasjon der knær og ankler dessverre har gitt litt opp. I skrivende stund opplever jeg smerter fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg på kvelden.

For 3 år siden startet jeg med golf. Golfen gir meg mye både sosialt og i det å være aktiv. Dette er en hobby jeg ønsker å fortsette med og gjerne dyrke, men i år har jeg kun fullført 2 runder gående og resten har jeg måttet kjøre bil. Grunnen til dette er smertene i knærne og anklene som igjen kommer av overvekten min. Golf skal være en opplevelse sett fra marka og ikke fra bilen.

Jeg har gått noen runder med meg selv, og siden 2010 har operasjon vært et alternativ jeg har vurdert. Jeg valgte den gang å forsøke et opphold på NIMI. Det fungerte veldig bra det, men igjen som ved alle andre tidligere forsøk, gikk vekten opp igjen. De siste 2 årene har jeg på ny vurdert operasjon, og jeg har brukt mye tid på å innhente informasjon og å sette meg inn i hva en operasjon innebærer.

Med min overvekt kvalifiserer jeg for behandling i det offentlige, men en operasjon ved et offentlig sykehus krever også mye forberedelse og tidsbruk. For det første er det lang ventetid, samtidig som man må bruke mye tid på ukentlige møter à flere timer på dagtid. Dette vil innebære mye fravær fra jobb. I privat sektor går det raskere. Jeg mener jeg har fått den informasjonen jeg trenger i forkant, samtidig som jeg føler at jeg kommer til å få den oppfølgingen jeg vil ha behov for, noe som er viktig for meg.

I dag er det en uke igjen til operasjonen. I forberedelsen frem mot operasjonen er det viktig for min egen sikkerhet at jeg går ned noe i vekt. På lik linje med alle andre slankekurer jeg har forsøkt, er det de tre første dagene som er tøffe. Det fine med denne gangen, er at det er tidsbestemt og at jeg kan se målet i nærmeste fremtid. Da er det bare viljen og trua på at dette skal gå bra det står på. 5 kilo har jeg tatt av, og føler meg i god form.

Mye tid på forberedelse

Jeg har brukt mye tid på å forberede meg til dette. Jeg er klar over at operasjon ikke er en enkel løsning på mitt vektproblem, og jeg er av den oppfatning at utfordringen for meg ligger i hodet og ikke i munnen. Jeg vet hva som må til, men er jo litt redd at jeg også denne gangen ikke skal lykkes. Jeg håper og tror at jeg nå skal få den hjelpen som må til for å endre tankegang, spisevaner og livsstil generelt. Uansett hvilken type slankekur man følger så må inntaket være mindre enn forbruket. Nå ser jeg frem til fine og aktive dager på golfbanen. 

Ansatt hos Volvat

Mario Rinaldi er ansatt ved Volvat Medisinske Senter. Alle våre ansatte er automatisk medlem av Volvat og mottar helsetjenester på lik linje med våre øvrige medlemmer. Mario har ikke mottatt noen form for økonomisk kompensasjon i forbindelse med utredning og gjennomføring av slankeoperasjonen utover de goder som omfattes av medlemskapsordningen. Han har selv valgt å dele sin historie og mottar ikke honorar for dette, på lik linje med andre av våre pasienter som har stått frem med sine historier.