Dette bør du vite om spiseforstyrrelser

kvinne-tenksom.jpg

Vi lever i en tid der informasjon er mer tilgjengelig enn noensinne. Samtidig er kildene så mange at man lett kan gå seg vill, lenge før man får de svarene man søker. Er jeg normal, er det jeg føler vanlig, er det greit å være annerledes enn andre?

Man bruker kanskje nettet og sosiale medier for å få svar eller hjelp, men det kan også skape usikkerhet. Man skal se slik ut, oppføre seg på denne måten, ha den og den dingsen, eller gjøre det så og så bra på skolen eller i arbeidslivet – og så skal man være populær på toppen.

Presset kan oppleves som overveldende, og for noen blir det for mye å håndtere på egenhånd.

Mangel på kontroll

Spiseforstyrrelser handler i stor grad om følelser, og dette definerer fort forholdet man har til mat, vekt og kropp. Føler man seg ute av stand til å styre eget liv på en positiv måte, kan det gi en følelse av kontroll å styre inntaket av mat. Da bestemmer man over noe.

En spiseforstyrrelse kan arte seg på ulike måter. Noen overspiser og kaster opp maten igjen, og har utviklet bulimi. Andre tvangsspiser, men beholder maten i kroppen og bruker trening som en kompensasjon.

Bare 10 prosent av dem som har en spiseforstyrrelse har det vi kaller anoreksi, og er avmagret, ekstremt tynne og man ser er tydelige syke. Det vil si at de nesten ikke tar til seg næring, og dermed sulter seg og ofte trener mye. Det er denne gruppen vi legger mest merke til, alle andre former for alvorlig spiseforstyrrelse vil vi ikke legge merke til på samme måte….

Store forskjeller på kjønn

9 av 10 personer med en spiseforstyrrelse er kvinner, men spiseforstyrrelser kan oppleves svært ulikt for kvinner og menn.

Gutter og menn med spiseforstyrrelser er mer tabubelagt og det vil være mange flere gutter og menn som vegrer seg for å oppsøke hjelp. Dette er for mange definert som et feminint problem, men er absolutt like alvorlig og vanskelig for gutter og menn.

Det er også store variasjoner fra person til person. Jenter og kvinner synes ofte de er tjukke, mens de i realiteten er normalvektige. Dette kan utløse et følt behov for å bli tynnere, og et usunt fokus på alt som har med mat å gjøre.

Mange gutter med spiseforstyrrelser har vært overvektige på et tidspunkt, ikke nødvendigvis mye, og flere har opplevd å bli ertet eller mobbet på grunn av dette. Gutter slanker seg også oftere for å oppnå konkrete mål knyttet til utseende, idrett, eller fordi de er redd de ikke er maskuline nok. 

Selvfølelse 

Har man en spiseforstyrrelse kan det forstås som et utvendig, fysisk tegn på et innvendig, følelsesmessig problem. Noen opplever kanskje en identitetskrise, særlig ungdommer, men årsakene kan være mange til at man blander sammen mat og følelser på en negativ måte.

Å være trygg på seg selv, både fysisk og psykisk, er det alle ønsker. Vår selvfølelse henger sammen med både kropp og sjel, og god selvfølelse handler også om identitet, mestring og tilhørighet. Følelsen av å strekke til, og av å høre til, er viktig.

Alle trenger anerkjennelse, og bekreftelse på at man er god nok som man er. Med lite sammenblanding av følelser og mat spiser man seg mett, og ferdig med det. Det høres enkelt ut, men for mange er det ikke slik. 

Hva skal man se etter?

Det finnes ingen fasit, men rask vektendring har en årsak. ”Alle” vil ha en finest mulig kropp, men når det bikker over i sykdom blir man aldri bra nok i egne øyne.

Noen går kanskje på do eller på rommet rett etter hvert måltid? Bor din ungdom på sosiale medier med mye trenings- og diettblogger, bør man følge med. Opplever man endret atferd rundt matvarevalg, strenge regler og rigide mønster rundt mat, vesentlig økt treningsmengde, tristhet, nedstemthet, slitenhet, sinne og andre endringer i stemingsleie kan dette være typiske endringer som utvikling av spiseforstyrrelse gir.

Foreldre gjør lurt i å snakke sammen, skape nettverk med andre foreldre, og passe på hverandres barn og unge. Husk at en blodprøve ikke gir diagnosen spiseforstyrrelse. Mange som har spiseforstyrrelse har fine blodprøver og dette alene kan ikke utelukke et svært vanskelig forhold til mat og kropp.

Hva om en jeg er glad i blir syk? 

Vis at du bryr deg om den det gjelder. Erkjennelse sitter langt inne, og de fleste vil nekte for at de har et problem. Ofte vet de ikke selv hvorfor de har fått et anstrengt forhold til mat. Det kan bli ampert og sårt, men ved å tilby hjelp og støtte er vedkommende ikke lenger alene.

Det å bli frisk fra spiseforstyrrelser handler om mer enn å få normalisert forholdet sitt til mat. Det handler også om å forstå årsaken til at det ble et problem, slik at man raskest mulig blir frisk og forebygger tilbakefall senere i livet.

Tidlig hjelp er svært avgjørende for prognosen videre i livet. Beste rådet for få svar på spørsmål rundt spiseforstyrrelser eller hjelp er å oppsøke fagpersoner som har spesialkompetanse og erfaring innen dette feltet.

Helsesøstre, fastleger, kliniske ernæringsfysiologer og psykologer kan være til stor hjelp. Tverrfaglig behandling gir best effekt innen behandling av spiseforstyrrelser. Å lese seg opp om vanskene kan være lurt, men som pårørende behøver du ikke å forstå alt ved sykdommen, bare du bryr deg om mennesket.

Kilder: spisfo.no, ung.no, Volvat