Leddsmerter

19.12.2016

Det finnes mange ulike årsaker til leddsmerter.
Dersom smerten vedvarer og forverres, bør man oppsøke lege.
I en artikkel på klikk.no om leddsmerter og andre revmatotlogiske tilstander uttaler vår erfarne revmatolog, Sigrid Jore, seg om temaet.

 

Leddsmerter kan ramme personer i alle aldre. Symptomet kan skyldes alt fra begynnende inflammatorisk revmatisk sykdom til forbigående tilstander og mekaniskskade.

Mulige årsaker til leddsmerter

  • Leddgikt/psoriasisleddgikt
  • Systemiske bindevevssykdommer
  • Skader
  • Artrose (slitasjeforandringer)
  • Stoffskiftesykdom/sykdom i biskjoldbruskkjertlene
  • Inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs colitt, Mb.Crohn) og cøliaki.
  • Bechterews sykdom
  • Reaktiv leddbetennelse
  • Urinsyregikt
  • Infeksjoner
  • Borreliose
  • Fibromyalgi
  • Kreftsykdom (svulst i leddet, eventuelt metastaser)

 

Bestill time hos revmatolog hos oss her:

Hva som kan forårsake leddbetennelse

Betennelse i selve leddhulen kalles synovitt eller artritt. Leddhinnen blir da svullen og betent, og det produseres økt væske. Dette kan man se ved for eksempel leddgikt, men også ved flere av de overnevnte tilstandene. 

– Dersom man har gjennomgått en infeksjon et sted i kroppen, for eksempel til luftveier eller urinveier, kan man oppleve en såkalt reaktiv artritt, altså en betennelse i ledd av forbigående karakter, sier Sigrid Jore, revmatolog ved Volvat.

Infeksjon med bakterier i selve leddet kalles infeksiøs artritt og påvirker som regel kun ett ledd. Dette er en tilstand som må behandles med antibiotika.

– Symptomer til strukturer rundt leddene (bløtdeler/muskel-/senefester) kan også gi smerter. Likeledes skade av strukturer inne i leddhulen som båndforbindelser, brusk og menisker, forklarer Jore.

Leddgikt vanligst blant kvinner

Leddgikt (revmatoid artritt) er en autoimmun sykdom av ukjent årsak, med en genetisk disposisjon. 0,5 prosent av den norske befolkningen har leddgikt, og tilstanden er overrepresentert hos kvinner. Dette er de første symptomene på leddgikt.

– Det finnes ulike typer leddgikt, men ikke alle gir utslag på antistoffprøver, og de kalles seroneg. Ved psoriasisleddgikt er også den såkalte leddgiktsprøven negativ, sier Jore.

Systemiske bindevevssykdommer er sjeldne, men alvorlige tilstander som gir symptomer og objektive funn fra mange organsystemer. Ikke kun påvirkning av muskel-/skjelettsystemet, men også gjerne lunger, nyre, hud, mage- og tarmsystem, og så videre. 

Bildet viser en normal hånd, og en hånd med fingre som er rammet av leddgikt. 

– Ved disse tilstandene er som regel allmenntilstanden påvirket, samt også betydelig utslag blodprøvemessig.

Bør teste stoffskiftet

Forstyrrelse i stoffskiftet (skjoldbruskkjertelen) kan medføre symptomer til muskler og skjelett, og gi leddplager. Likeledes forstyrrelse i biskjoldbruskkjertlene som sitter bak skjoldbruskkjertelen på halsen. 

– Disse påvirker kalsium-omsetningen i kroppen, slik at kalsium og eventuelt parathyroideahormon bør tas, sier Jore.

Artrose (slitasjeforandringer) kan gi stivhet og ubehag til ledd.  Fingrenes midt- og ytterledd, samt tommelfingres grunnledd og stortær påvirkes gjerne, i tillegg til store vektbærende ledd som hofter og knær.

– Det kan være vanskelig for pasienten å beskrive nøyaktig hvor symptomene kommer fra. Noen opplever at plagene sitter spesifikt til ledd, uten at de har aktiv leddbetennelse. Da kan symptomene komme fra omliggende strukturer, slik som bløtdeler og seneapparat.

Pasienter med fibromyalgi beskriver gjerne «smerter i hele kroppen» av noe vandrende karakter, også smerter til ledd.

Leddsmerter krever bred utredning

Det er nødvendig med bred utredning ved symptomer til muskler, skjelett og ledd.

– Symptomer som vedvarer og forverres over tid, bør undersøkes nærmere. Dersom man opplever lokal varmeøkning, rødhet og smerter spesifikt til ledd bør man finne årsaken til dette, sier Jore.