Trening og anstrengelsesutløst astma

25.03.2015

Mange som har kronisk astma, kan få forverrede symptomer i forbindelse med trening. Men det er også noen som kun opplever astmasymptomer som piping i brystet, snørende smertefull følelse i brystet og rask utmattelse, hoste og slimdannelse under eller etter anstrengelse.

Denne siste gruppen har altså en anstrengelsesutløst astma ved at bronkialtreet trekker seg sammen i forbindelse med fysiske anstrengelser.

Hva skjer?

Det finnes ulike teorier. Her er en forklaringsmodell som anses for å være mest sannsynlig: De fleste av oss puster normalt gjennom nesen. I nesen vil luften på vei ned til lungene bli oppvarmet, fuktet og renset for støv og små partikler. Når vi anstrenger oss, puster vi ofte gjennom munnen for å imøtekomme kroppens behov for økt ventilasjon. Dette fører til at luften som kommer ned i bronkiene er kjøligere, tørrere og inneholder mer støv. Kald luft er særlig et problem ved utendørsaktiviteter om vinteren. Alt dette kan virke provoserende på bronkiene, og hos enkelte personer kan det utløse astma eller bronkospasme.

Symptomer

Symptomene på anstrengelsesutløst astma kan variere avhengig av luften, for eksempel vil kald, tørr luft, eller mye pollen forsterke plagene. Forkjølelse vil også øke symptomene hos enkelte. Plagene kommer vanligvis 5-20 minutter etter at man starter anstrengelsen, eventuelt 5-10 minutter etter at man har stoppet kortvarig aktivitet.

Hvordan stilles diagnosen anstrengelsesutløst astma?

På Volvat Medisinske senter utføres målinger av lungefunksjon ved hjelp av spirometri. Vi foretar først en hvilespirometri. Hvis denne spirometrien viser redusert passasje av luft ved utånding, kan det tyde på at det foreligger kronisk astma. Da vil det gjøres en reversibilitetstest med inhalasjonsmedisiner som kan åpne opp bronkiene (bronkodilatatorer): Først gjøres en vanlig hvilespirometri, så får pasienten puste inn bronkialutvidende medisiner og spirometrien gjentas. Hvis de gjentagende målinger viser markant bedring, kan det foreligge astma.

Dersom spirometrien i hvile er normal, gjøres en provokasjonstest der pasienten anstrenger seg. Hyppigst brukes løping på tredemølle. Anstrengelsen skal gi betydelig pulsøkning, og de siste 4-6 minuttene av anstrengelsen forsøker vi å få pasienten opp i 85-90 % av maksimal puls (95 % hos toppidrettsutøvere). Hvis spirometrien under /etter anstrengelsen viser at det oppstår økt motstand i luftveiene, bekrefter det at det foreligger anstrengelsesutløst bronkospasme.

Noen plages bare med anstrengelsesastma i kulde. Testen bør da utføres på en kald dag eller ved Metacholin test.

Dersom du opplevde plager under testen, men lungefunksjonsmålingen (spirometri) er uforandret, foreligger ikke anstrengelsesutløst bronkospasme eller astma. Ved bronkospasme og astma vil trangheten i luftveiene holde seg etter anstrengelsen, mens tung pust på grunn av utilstrekkelig trening - dårlig form - ikke gir målbar nedsatt lungefunksjon. En negativ test utelukker imidlertid ikke astma – 90 % av astmapasientene har anstrengelsesutløst astma.

Hva gjør vi med anstrengelsesutløst astma?

Det finnes god behandling mot anstrengelsesutløst astma, så det er ingen grunn til at du skal slutte å trene eller drive idrett. Det finnes både medikamentelle og ikke medikamentelle tiltak. Det er viktig å drive regelmessig fysisk aktivitet når man har astma. Dette bedrer generelt sykdomskontrollen.  Når det gjelder ikke medikamentelle tiltak, kan man redusere astmaplager i forbindelse med fysisk aktivitet ved å varme godt opp før du begynner å trene. Mange opplever en "god" periode fra under 1 time etter oppvarmingen til det har gått 3 timer, prøv derfor å "time" oppvarmingen slik at en eventuell konkurranse foregår innenfor dette tidsintervallet. Ikke alle opplever at oppvarming minsker luftveisplagene og må ha medisin. Hvis du vet at du har pollenallergi, kan det være best å være forsiktig de dagene med mest pollenutslipp eventuelt sørge for adekvat medikasjon. Tilsvarende bør du begrense treningen dersom du er forkjølet. Om du ønsker å holde deg aktiv uten medisiner, er det sjeldent at man utløser astma ved å holde seg under 80 % av sin makspuls.

 

Den vanligste behandlingen består av såkalte korttidsvirkende medikamenter som beta2-agonister (f.eks Ventolin® , Airomir ®, Bricanyl®) eller Atrovent® . Disse virker ved å åpne opp de trange luftveiene, slik at luftpassasjen forbedres. Effekten inntrer raskt, og de skal derfor tas bare 15-20 minutter før planlagt anstrengelse. Virkningen består i 4-6 timer. Dersom du skal drive svært langvarig aktivitet, kan det være aktuelt å ha med hurtigvirkende medisiner under turen.

Dersom du ønsker å ha høypulstrening mer enn 3 ganger i uken eller at du opplever dårlig effekt av korttidsvirkende medisiner som beta2-agonist, kan det være aktuelt å gi tillegg av inhalasjonssteroider eller Montelukast.

 

Til slutt noen praktiske råd:

  • Vent minst to timer etter et måltid før start av trening
  • Forsøk å trene regelmessig
  • Sørg for å varme opp i minst 15-20 minutter før start av den aktuelle aktiviteten
  • I kaldt vær kan det være en fordel å dekke munn og nese med skjerf eller maske
  • Tren i varme, eller innendørs saler, spesielt dersom det er sterk kulde
  • Unngå luftallergener (støv, bjørk etc) og luftforurensende stoffer
  • Sørg for å holde pulsen under 80 % av din maksimale puls dersom du ikke har medisin
  • Sørg for å senke intensiteten i treningen gradvis før du stopper opp

Lykke til med treningen!