Kronisk kompartment syndrom

19.03.2015

Diagnostikk av kronisk losjesyndrom (CCS)
Etter en publikasjon i april 2013 om CCS har det vært uttrykt ønske fra leserne om en oversiktlig «sjekk-liste» for å stille diagnosen (1). De samme kriteriene ble benyttet i en oppfølgingsartikkel om samarbeidet mellom et sentralsykehus og en kiropraktor (2).

Diagnosekriteriene er som følger:
1)    ANAMNESE: Dersom en pasient får spreng/kramper i leggene etter gange/løping og kan våkne av det samme om natten taler dette sterkt for diagnosen CCS. Noen har i barneår hatt «voksesmerter» som har fortsatt som de aktuelle smertene inn i voksen alder. Fellesnevneren hos ca. 50 % (kanskje flertallet?) er ødem skapt av system sykdommer (stoffskifte, diabetes mellitus, kroniske betennelses sykdommer etc).

2)    FUNN VED UNDERSØKELSE: Før eller etter en 3 minutters step test finnes: A) økt ømhet i leggens muskulatur sammenlignet med andre muskler. B) Nedsatt sensibilitet i forfoten svarende til innervasjonsområdet for nervus fibularis profundus og superficialis mens det er normal sensibilitet i dermatomene proksimalt for knærne, evt. også nedsatt sensibilitet svarende til området for nervus suralis. Pasienter som i tillegg har Tarsal Tunnel Syndrom (TTS) beskriver ofte at det føles som om de går på puter. Med det uttrykker de nedsatt sensibilitet i fotsålen svarende til området for nervi plantares, de har også ømhet ved palpasjon i tarsal tunnel.

3)    UTREDNING FOR ØVRIG: Spinale tilstander må utelukkes med MR, lab. prøver må tas med tanke på system sykdommer, evt. nevrolog må utelukke nevropatier, og smertetegning er hensiktsmessig. Kar sykdommer eller arteriosklerose bør utelukkes. Venøs insuffisiens er sjelden årsak til smerter.

4)    BUDSKAP: Den kliniske undersøkelsen (1) har vist seg å være bedre enn den mye omtalte «gullstandarden» i form av trykkmåling. Det fantes ingen sammenheng mellom smerte og trykk (1). Der hvor man tidligere gjorde fasciotomi på bare fremre losje og senere fikk smerter tilbake, har det vist seg nødvendig å gjøre fasciotomi på alle 4 losjene for å oppnå permanent smertefrihet, en stadig større del av materialet har nå 5 års observasjonstid. Et krav til fasciotomi har vært at man f. eks. ved step test kan fremkalle kliniske tegn til affeksjon av alle losjene (1,2). Trykkmåling har i realiteten hindret dette.

Til slutt: Det anbefales å operere ett bein av gangen, da er man sin egen fasit med det andre beinet.

Av Dr. med. Jan Roar Orlin. Spesialist i generell og ortopedisk kirurgi.


Litteratur:

  • Orlin JR, Øen J, Andersen JR. Changes in leg pain after bilateral fasciotomy to treat chronic compartment syndrome: a case series study. Journal of Orthopaedic Surgery and Research 2013;8(6):1-7
  • Orlin JR, Didriksen A, Hagen H, Sørfonden A. The collateral benefits of having chiropractic available in a public central hospital. Journal of Hospital Administration 2013;2:138-143


Kandidater for operasjon:

  • Har forsøkt med konservativ behandling i 4-6 måneder uten effekt
  • Har betydelige plager som hemmer de daglig


En grundig klinisk undersøkelse, og gjennomgang av sykehistorie er nøkkelen til et vellykket resultat.
Det er mange pasienter som har andre legg- og fot "deformiteter" som er årsaken til utvikling av denne tilstanden, og operasjon må være retter mot behandling av disse utløsende årsaker.

Det er flere som har i tillegg til kronisk losjesyndrom:

  • Stram/kort leggmuskler(Gastrocnemius)
  • Kompresjon på nerven på utsiden av leggen like under kne nivå(nervus peroneus communis) som gir brennende og sviende smerter som stråler helt ned til fotryggen, med prikking og elektrisk støt følelse.
  • Rotasjonsfeil i leggen (økt Tibia torsjon) som er medfødt, eller skjer under utviklingen i ungdomsalder.

Operasjonen utføres med artroskopisk/skikke-hulls assistanse, dvs. små snitt i leggen, og spalting av losjene utføres under huden med direkte tilsyn for å unngå skade på overfladiske nerver, spesielt på utsiden av leggen.