Prevensjonsmidler beskytter mot uønsket graviditet og noen beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner. Volvat gir deg informasjon og veiledning om alle typer prevensjon, som p-pille, minipille, p-plaster, p-ring, p-stav, kobberspiral og hormonspiral.
Det finnes mange ulike prevensjonsmidler å velge mellom. Vi er alle forskjellige, og det er derfor ikke alltid lett å finne den prevensjonen som passer deg best.
Alle p-piller fører som regel til økt risiko for blodpropp, og for noen kvinner kan det derfor være aktuelt å benytte seg av andre prevensjonsmetoder. Derfor bør man gå gjennom en grundig kartlegging før man starter å bruke visse prevensjonsmidler. Mange kvinner oppsøker gynekolog for veiledning rundt prevensjonsmidler, men man kan også få hjelp av allmennleger for å finne den formen som passer deg best.
Her gir vi deg informasjon om de ulike prevensjonsmidlene du kan bruke, bivirkninger og bruksmåte, slik at du kan velge metoden som passer best for deg.
Spiral hindrer befruktning og avhengig av hvilket merke man bruker, kan spiral beskytte mellom 5-8 år. Det vil si at den blir ført inn i skjeden under en legetime, og du vil da være beskyttet mot uønsket graviditet helt til den må erstattes igjen etter noen år.
Hormonspiral gjør slimhinnen i livmoren tynnere og seigere og mindre mottakelig mot befruktning, slik at sædceller ikke kommer inn i livmoren.
De fleste kan bruke hormonspiral som prevensjonsmiddel, både ved tidligere graviditet og de som ikke har vært gravide. Den kan også brukes av de som har økt risiko for blodpropp og hjerte- og karsykdom fordi den ikke inneholder østrogen (hormon). Du trenger en resept på spiral, og du kan kjøpe den på apoteket eller kjøpe den på stedet hvor du får time til å sette den inn.
Som regel er bivirkningene alltid verst i perioden rett etter innsetting, og vil ofte gå over i løpet av 3-6 måneder. Hvis plagene skulle vedvare, anbefaler vi at du tar kontakt for å diskutere andre muligheter og bytte over til en annen form for prevensjon.
Ofte vil blødningsmønsteret endre seg etter innsetting av hormonspiral. Mange opplever at blødningene stopper helt, mens andre kan oppleve at de får regelmessige eller uregelmessige blødninger. Uansett hvilket blødningsmønster man har, vil spiralen beskytte mot graviditet.
Før innsetting er det vanlig å ta en graviditetstest og sjekke for seksuelt overførbare infeksjoner. Fortsett å bruke vanlig prevensjon frem til du får satt inn spiralen, og hvis du ikke bruker noen prevensjonsmidler må du ikke ha samleie uten kondom de siste 3 ukene før innsetting.
Du kan få satt inn spiral hos våre allmennleger og gynekologer, og de fleste vil oppleve ubehag ved innsetting. Mange beskriver ubehaget som kraftige menssmerter. Derfor anbefaler vi at du tar smertestillende tabletter 1 time før innsetting. Vi kan hjelpe deg med veiledning rundt riktig dose ved timebestilling.
Etter innsetting kan du oppleve blødning og menstruasjonssmerter de første dagene, som er helt normalt. Vi anbefaler at du tar det med ro den første dagen du får satt inn spiral.
Kobberspiralen er hormonfri og vil derfor ikke ha noen hormonelle bivirkninger. Derfor vil du også ha en vanlig menstruasjonssyklus, men man kan oppleve kraftigere eller forlenget menstruasjonsblødninger og smerter i mage og rygg. Dette er vanlig spesielt den første tiden etter innsetting.
Alle kvinner kan benytte seg av kobberspiral, men den egner seg mest for kvinner som ikke har sterke menstruasjonssmerter- eller blødninger fra før av da det kan føre til kraftigere blødninger.
Kobberspiraler har kobber på selve festet, som påvirker miljøet i livmoren. Den hindrer sædceller fra å befrukte et egg eller et eggcellen kan feste seg til livmorslimhinnen. Den har høy sikkerhet mot graviditet, og beskytter i 5 år før den må erstattes. Kobberspirlan føres inn i livmorhulen gjennom skjeden av helsepersonell.
Kobberspiral kan også brukes som nødprevensjon ved ubeskyttet samleie i opptil 5 døgn. Da er den varianten som er formet som en T som kan brukes, og har en bedre effekt enn nødprevensjon, også kalt angrepille.
P-piller finnes i forskjellige merker og disse inneholder ulike varianter av østrogen og gestagen, de kvinnelige kjønnshormonene. Derfor vil det også føre til at noen får mer bivirkninger av et merke fremfor et annet.
Det er hormonet gestagen som stopper eggløsning og forhindrer graviditet. P-piller må tas hver dag, og avhengig av hvor mange piller det er på et brett, kan du enten gå rett over på et nytt brett etter siste pille eller vente én uke før du begynner på nytt brett.
Som regel har man regelmessige blødninger ved bruk av p-piller og man kan velge om man ønsker å forskyve eller hoppe over blødningene. De fleste får mindre smerter og får mer kontroll over blødningene. Derfor funker også p-piller som god behandling mot sterke menstruasjonssmerter.
P-piller gir ofte flest bivirkninger i startfasen, og vil som regel gå over av seg selv i løpet av de første 3 månedene så lenge man bruker dem regelmessig.
De fleste kan bruke p-piller, men det finnes unntak. Kvinner som er utsatt for spesielt blodpropp skal helst bruke andre alternative prevensjonsmidler, og det samme gjelder ved migrene, hjerneslag eller hjerteinfarkt i familien.
Ulike p-piller har svært ulik påvirkning på kroppen da de inneholder ulik type og mengde hormoner. Noen hjelper mot smerter og PMS, noen også mot kviser. Enkelte kan imidlertid ha uønskede bivirkninger, som for eksempel blødninger, depressive symptomer og kviser. Det er derfor viktig at du får god veiledning slik at vi finner den riktige p-pillen for akkurat deg.
Minipille skal tas hver dag til samme tidspunkt. De inneholder hormonet gestagen som hindrer sædceller i å komme inn i livmoren og befrukte eggceller. Minipiller har lavere sikkerhet enn vanlige p-piller fordi det er mindre hormoner og de vil ikke hindre eggløsning slik p-piller gjør.
Man får ofte endret blødningsmønster med minipiller – noen får uregelmessige blødninger, mens andre mister blødninger helt.
De fleste kan bruke minipille, og den gir ikke forhøyet risiko for blodpropp og hjerte- og karsykdommer.
P-plaster inneholder både østrogen og gestagen og funker ved å hindre eggløsning (hovedsakelig gestagen). De fleste får regelmessige blødninger som man kan kontrollere selv ved å forskyve eller hoppe over «menstruasjon».
De fleste kan bruke p-plaster, men på samme måte som ved p-piller er det også risiko for utvikling av blodpropp på grunn av østrogen. Derfor anbefales ikke p-plaster til kvinner med forhøyet risiko for blodpropp, hjerteinfarkt eller hjerneslag.
P-plaster har de samme bivirkningene som p-piller.
P-stav inneholder kjønnshormonet gestagen og virker ved å hindre eggløsning. P-staven er myk, tynn og bøyelig og blir satt under huden på innsiden av overarmen. Det er det sikreste prevensjonsmiddelet vi har og kan vare i 3 år, før man må bytte til ny stav.
Det er ikke uvanlig at man mister blødninger helt med p-stav, mens andre kan oppleve uregelmessige blødninger eller regelmessige blødninger.
P-stav inneholder ikke hormonet østrogen og gir dermed ikke de samme bivirkningene som andre prevensjonsmidler, f.eks. fare for blodpropp og hjerte-og karsykdom. Derfor kan de fleste bruke p-stav dersom de ønsker.
Staven kan ikke knekke og er omtrent 4 centimeter lang. En lege eller gynekolog kan sette p-staven inn med lokalbedøvelse og prosedyren innebærer ingen smerte.
P-ring inneholder både østrogen og gestagen, og gir ofte regelmessige blødninger som man kan bestemme selv om man vil hoppe over eller forskyve. De fleste opplever mindre smerter i forbindelse med blødninger og mindre blødning.
P-ring har de samme bivirkningene som p-piller.
P-ringen settes opp i kjeden og kan sitte der i tre uker. Det skal ikke være problematisk å ha ringen i skjeden under samleie, men ringen kan tas ut ved behov i en kort periode. Da er det viktig at ringen ikke er ute i mer enn tre timer da dette kan føre til at man ikke lenger er beskyttet mot graviditet.
P-sprøyte inneholder hormonet gestagen og beskytter mot graviditet ved å hindre eggløsning, og samtidig gjøre slimet i livmorhalsen seigere slik at sædcellene ikke kommer seg inn i livmoren.
Man kan miste blødninger av p-sprøyte, men det er også vanlig å få uregelmessige eller regelmessige blødninger.
Sprøyten må settes i overarmen eller rumpemuskelen hver 12.uke for at den skal være sikker mot graviditet. P-sprøyten settes av helsepersonell.
Siden p-sprøyte ikke inneholder hormonet østrogen, og dermed får man ikke de samme bivirkningene som ved andre prevensjonsmidler med østrogen. Det er imidlertid noen kvinner som kan oppleve en voldsom vektøkning når de bruker p-sprøyte. Hvis du opplever en voldsom vektøkning på mer enn 10 kilo i løpet av de første 6 månedene, bør du oppsøke legehjelp eller ta kontakt med legen som skrev ut resepten på p-sprøyten.
Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter både mot seksuelt overførbare infeksjoner og graviditet. Kondom hindrer graviditet ved å forhindre at sædceller når frem til livmoren.
Det beskytter imidlertid ikke mot herpes eller kjønnsvorter hvis sårene sitter utenfor området kondomet dekker. Vi anbefaler at du bruker kondom ved hyppig partnerbytte eller ved ny partner. Det finnes kondomer spesiallaget for de som har allergi mot gummi.
Kondom er ikke like sikkert som hormonelle prevensjonsmidler, men dette har ofte noe å gjøre med brukerfeil. Hvis du bruker kondom som eneste prevensjonsmiddel, er det derfor viktig at du vet hvordan du skal sette kondom riktig for å unngå uønsket graviditet eller smitte.
Husk å sjekke utløpsdato og sørg for at pakken ikke har noen skader. Åpne pakken forsiktig ved bruk for å unngå å skade kondomet. Klem tuppen av kondomet og rull på penis ved bruk. Kondomet skal kun brukes én gang og kastes etter bruk.
Tørr skjede kan føre til at kondomet sprekker, sørg derfor at det er nok fukt før samleiet starter. Dersom kondomet skulle sprekke, bør du sjekke deg for seksuelt overførbare infeksjoner som gonoré eller klamydia.
Nødprevensjon (angrepille) blir som regel brukt i tilfeller hvor man vil hindre graviditet hvis prevensjonen ikke fungerte slik den skulle. Det fungerer ved å utsette eggløsningen slik at den blir forsinket i noen dager. Slik vil man unngå at sædcellene overlever lenge nok til å befrukte eggceller ved eggløsning. Husk at nødprevensjonspiller ikke vil ha en effekt hvis du allerede har hatt eggløsning.
Bruk nødprevensjon hvis kondomet har glidd av eller sprukket, hvis du har glemt å ta flere p-piller eller hatt ubeskyttet samleie. Kobberspiral er imidlertid den sikreste formen for nødprevensjon som finnes, og kan derfor også benyttes i opptil 5 døgn siden ubeskyttet samleie for å hindre graviditet.
Nødprevensjon er ikke like sikkert som annen prevensjon, og bør ikke brukes som første valg av prevensjon. Men hvis du kun bruker kondom som prevensjonsmiddel, bør du ha nødprevensjonspiller liggende i tilfelle kondomet sprekker eller glir av under samleie.
Husk alltid å ta en graviditetstest etter bruk av nødprevensjon for å sjekke at du ikke er gravid. Testen vil ikke være sikker før det har gått 3 uker etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt.
Kvalme er den vanligste bivirkningen ved bruk av nødprevensjonspiller. Dette kan man unngå ved å ta pillen med mat. Hvis du kaster opp 3 timer innen du har tatt pillen, må du ta en ny pille for at den skal ha en virkning. Hodepine, ømme bryst, svimmelhet og blødningsforstyrrelser er også vanlige bivirkninger ved nødprevensjonspiller.
Ved bruk av minipille, hormonspiral eller p-stav vil de fleste oppleve småblødninger de første tre månedene. Etter denne perioden kan mensen forsvinne helt så lenge du fortsetter med prevensjonen.
Når du slutter med prevensjon, vil menstruasjonen komme tilbake igjen. Om du velger å starte med p-pille, p-plaster eller p-ring, vil alle disse prevensjonsformene redusere menstruasjonen, og her kan du etter hvert «designe» menstruasjonen og hoppe over mensen.
Det gjelder også om du skulle utsette menstruasjon midt i ferien. For å redusere smerter og ha blødninger sjeldnere, kan du velge å ha menstruasjon hver tredje måned. Hvis du ikke plages av mellomblødninger, kan du velge å ha menstruasjon sjeldnere.
Dersom du får mellomblødninger, bør du bytte preparat. Det samme gjelder om du ikke tåler prevensjonen du går på.
Volvats dyktige allmennleger og barneleger gir deg rask og kyndig hjelp. Vi er tilgjengelige både på chat, telefon, video og for fysisk time på en av våre sentre.
Du kan også gå til en av våre dyktige gynekologer for hjelp med valg av riktig prevensjon, og bruk.
Bestill konsultasjon hos allmenn-/barnelege
Kilder: NHI.NO, Sex og samfunn og Helsenorge
Vi har korte ventetider hos våre allmennleger for utredning og behandling med en persontilpasset tilnærming
Du er velkommen til å benytte våre allmennleger som din faste lege
Få hjelp på en av våre legevakter, eller der du er via telefon og chat
