Q&A med legen - mage og tarm

Q&A med legen - mage og tarm

Mange nordmenn sliter med mage-og tarmproblemer. Vi har snakket med lege Peder Sandvold Olsen ved Volvat Medisinske Senter i Oslo, spesialist i fordøyelsessykdommer, om sjarmen med tarmen.

Lege og gastroenterolog Peder Sandvold Olsen ved Volvat Medisinske Senter i Oslo svarer:

1. Hva kommer det av at flere og flere nordmenn sliter med mage- og tarmproblemer?

Om det er flere som sliter nå enn før er jeg ikke helt sikker på, men det er i hvertfall et større fokus på mage/tarm-problemer nå enn tidligere.
De fleste med mage/tarm-plager har det vi kaller for «irritabel tarm syndrom» (IBS). Cirka 10 til 15 prosent av befolkningen har dette – noen med milde symptomer, andre med sterkere plager. Årsaken til at mange har IBS er nok sammensatt. Mange utvikler slike plager etter antibiotikabruk, andre kan få det gjennom mage/tarm-infeksjoner, for en del er en stressende livstil og uhensiktsmessig kosthold av betydning. Men det er også en stor gruppe som utvikler plager uten at spesiell grunn kan påvises. Kosthold- og livsstilsfaktorer står uansett sentralt i behandlingen av slike plager

2. Hvor stor innvirkning har kostholdet på mage- og
tarmproblemer?

Det har ganske mye å si. Det er for eksempel gjort studier som viser at cirka 70 prosent av de som har IBS kan redusere symptombyrden ved kostrettede tiltak.

3. Hva kan man gjøre for å unngå mageproblemer?

Det er ikke alt man kan gardere seg mot. Flaks og uflaks hører også med. Og småplager som kommer og går, kan de fleste leve med. Tarmen er en innviklet fabrikk som huser milliarder av bakterier som for det aller meste er til stor nytte for oss. Disse bakteriene gjærer på det vi spiser og et av produktene som da dannes er tarmgass, som noen opplever som plagsomt. Slike plager kan man til dels spise seg bort fra ved å redusere matvarer som gir opphav til mye gassproduksjon. Miljøet i tarmen bør man forsøke å ta vare på. Å unngå antibiotika hvis det ikke er strengt nødvendig er en faktor. En balansert livsstil, stressreduksjon, mosjon og et variert og sunt kosthold vil også kunne være av betydning for å redusere tarmplager

4. Hvilke faresignaler bør man se etter når det kommer til alvorlige mageproblemer som tarmkreft?

Dette spørsmålet er vanskeligere å svare på enn man skulle tro. Tarmkreft kan være symptomfri ganske lenge, eller gi beskjedne, uspesifikke plager. Det eneste mer eller mindre objektive funnet, er blod i avføring – enten synlig blod, alternativt svart avføring, eller blod avdekket i kjemiske tester av avføringen. Og det finnes flere, mer bagatellmessige, årsaker som kan gi identiske symptomer og funn. Dersom man har nytilkomne plager fra tarmen slik som smerter eller endring av avføringsmønster som vedvarer over 4 til 6 uker, kan det være grunn til å få dette vurdert av lege. Det er gledelig at Helsedirektoratet i disse dager i ferd med å rulle ut et screeningprogram
mot tarmkreft på linje med det man har mot brystkreft og livmorhalskreft, men hvilken form dette får er enda noe uavklart.

5. Kan man ha kreft i magen uten at man har blodig avføring? Og hvor vanlig er det at kvinner mellom 25 til 35 år får tarmkreft?

Man kan ha kreft i magetarm-kanalen uten at man ser blod i avføringen. Det er imidlertid uvanlig med kreft dersom kjemiske tester av avføringen ikke avdekker tilstedeværelse av blod.
Tarmkreft rammer vanligvis pasienter i noe eldre aldersgruppe. Vi har årlig cirka 5000 nye tilfeller av kreft i endetarm og tykktarm i Norge. Cirka 6 prosent av disse er under 50 år. For kvinner i aldersgruppen 25 til 35 år det en sjelden kreftform med cirka 20 nye årlige tilfeller.

6. Hvilke mage/tarm-behandlinger tilbyr dere på
Volvat?

Ved Volvat Medisinske senter på Majorstuen tilbys det meste av diagnostikk knyttet utredning av mage/tarmsykdommer. Vi utfører endoskopiske undersøkelser (kikkertundersøkelser) av spiserør/magesekk/tolvfingertarm (gastroskopi), av tykktarm og nedre del av tynntarm (koloskopi), kapselendoskopi av tynntarm (en undersøkelse der man svelger en pille med kamera på som filmer hele tynntarmen), samt trykk- og pH-målinger av spiserør. I tillegg utføres alle former for billeddiagnostikk av bukorganer i form av ultralyd, CT og MR.

7. Kan man komme inn til konsultasjon om man sliter
med IBS?

Ja, vi har både allmennleger, indremedisinere og spesialister i fordøyelsessykdommer som gjør utredning og behandling av IBS. Når det kommer til behandling, vil kostveiledning ofte være det første vi vurderer. Noen kan ha nytte av livsstilsråd, og enkelte kan profitere på medikamentelle tiltak. Vi har i noen år også drevet på med fekal mikrobiotransplantasjon (FMT), der vi forøker å bytte ut pasientens tarmflora med tarmflora fra frisk giver. Dette er å se på som utprøvende behandling for denne pasientgruppen, men synes å gi gode resultater for mange av pasientene.

8. Har dere kostholdseksperter som kan hjelpe pasienter med mageproblemer?

Ja, vi har ernæringsfysiologer med høy kompetanse på kostholdsveiledning ved IBS.

9. Dersom man tror man har et alvorlig mageproblem. Hva bør man gjøre og hvor fort bør man kontakte lege?

Dette spørsmålet bør deles i to. Når det gjelder de akutte mage/tarmsykdommene, bør disse vurderes raskt – kanskje samme dag som symptomdebut. Med akutte mage/tarm-sykdommer mener jeg for eksempel blindtarmbetennelse, bukspyttkjertelbetennelse, tarmslyng eller større blødninger fra mage/tarm-kanalen. Disse har som oftest raskt innsettende symptomer – og pasienten lurer som regel ikke på om man er syk. Personen vet det! Her bør legevakt oppsøkes raskt for avklaring. Slike problemstillinger håndteres ofte kirurgisk. Når det gjelder de fleste andre mage/tarm-lidelser har man bedre tid på seg. Mange plager går jo over av seg selv. Men som nevnt tidligere – nytilkomne plager fra mage/tarm-kanalen som vedvarer utover 4 til 6 uker, kan være fornuftig å få vurdert hos lege. Det vil da være fornuftig å oppsøke fastlegen/ allmennlegen i første omgang.

  Lege og gastroenterolog
  Peder Sandvold Olsen
  ved Volvat Medisinske
  Senter i Oslo