Komplikasjoner ved brystforstørring

03.03.2017

Som ved alle kirurgiske inngrep er det også ved brystforstørring mulighet for komplikasjoner. Ved å følge de råd vi gir deg før og etter operasjon, reduseres risikoen for at slike komplikasjoner inntreffer.

Mulige komplikasjoner ved brystforstørrelse

Blåflekker i huden er normalt og forsvinner som regel 2–4 uker etter behandlingen. Nedsatt følelse i huden er vanlig, men normaliseres som regel etter noen måneder. Forbigående hevelse i det opererte området er normalt.

Blødning etter operasjon kan oppstå selv om det er sjelden. Skulle det oppstå hevelse med betydelig sideforskjell og sprengfølelse kan dette være tegn på blødning. Kirurgen vil da vurdere om det er grunnlag for å åpne såret for å tømme ut blod. Dette har ingen innflytelse på det kosmetisk sluttresultatet.

Infeksjoner oppstår sjelden, men kan forekomme. Vi benytter antibiotika før og under operasjonen for at du skal være best mulig beskyttet mot dette. Får du økende smerter, hevelse, rødme i huden på brystet og frysninger/feber kan dette være tegn på infeksjon. Ta kontakt så vil kirurgen avgjøre behov for antibiotika og evt. annen behandling.

Andre og mer alvorlige komplikasjoner som blodpropp er svært sjeldne, men kan forkomme. Ved risikofaktorer vurderes det om blodfortynnende medikamenter skal gis for å redusere fare for blodpropp.

Arr ved brystforstørring

Alle kirurgisk inngrep vil etterlate seg arr. Hvordan arrene blir seende ut til slutt er avhengig av pasientens groforhold og hudkvalitet. Vi syr med innvendige sting for å minske arrene i huden mest mulig. Som ved de fleste andre operasjoner vil noen pasienter danne pene tynne arr, mens andre danner bredere og tykkere arr. Nye og ferske arr er alltid røde, men vil gradvis blekne i løpet av det første året. Etter en brystforstørrelse vil arrene alltid bli synlig. For å få et minst mulig synlig arr er det ønskelig at pasienten taper arrene i minst 3 måneder etter operasjonen og at hun bruker en støttende BH de første ukene. Arrene skjules imidlertid av BH eller badedrakt og vil ikke synes i utringet kjole. I sjeldne tilfeller kan arrene bli brede og godt synlige. Det er ikke alltid mulig å forutsi hvordan arrene blir. En viss anelse får du ved å studere eventuelle tidligere operasjonsarr.

Brystkreft og immunsykdommer

Det har vært diskutert hvorvidt silikonproteser skulle kunne forårsake brystkreft eller såkalte autoimmun-sykdommer herunder leddgikt og sjeldne sykdommer i hud og bindevev som sclerodermi, lupus erythematosus, polymyositt eller polymyalgi.

Når det gjelder brystkreft foreligger det store vitenskapelige undersøkelser med mange tusen kvinner som har fått operert inn silikonproteser. Disse undersøkelsene viser at det ikke er noen overhyppighet av brystkreft blant kvinner med brystproteser. De siste årene er det på verdensbasis rapportert noen få tilfeller av såkalt ”breast implant associated anaplastic large cell lymphoma” (BI-ALCL) hos pasienter med silikonproteser. Foreløpige data tyder imidlertid på at dette er en relativt snill svulstform som dertil forekommer særdeles sjelden.

Et annet spørsmål i denne sammenhengen er hvorvidt pasienter som har fått innoperert silikonproteser vil ha vanskeligere for å oppdage en evt. kreftkul i brystet. Det er da viktig å vite at protesene alltid blir operert inn bak brystkjertelen, slik at om man skulle få en kreftkul vil denne ligge på framsiden av protesen, dvs. mellom protesen og huden. De fleste undersøkelsene tyder også på at brystkreft ikke oppdages på et senere stadium hos kvinner med silikonproteser.

Når det gjelder mammografi, mener mange at denne undersøkelsen blir mindre sikker dersom man har innlagt silikonproteser og spesielt gjelder dette dersom man skulle utvikle såkalt kapsel. Mammografi hos pasienter med silikonproteser bør derfor utføres av radiografer som har erfaring med denne problemstillingen og med røntgenlege tilgjengelig som samtidig kan utføre ultralyd av brystene. Hos kvinner over 40 år anbefaler vi at mammografi rutinemessig blir utført før man legger inn silikonproteser.

Det er rapportert flere tilfeller av autoimmunsykdom hos kvinner som har fått innlagt silikonproteser. På 1980-tallet mistenkte man at silikonprotesene kunne være årsak til utvikling av slike sykdommer og i denne sammenheng ble det ført en rekke erstatningssaker for amerikanske domstoler.

Siden da er det utført en rekke store vitenskapelige undersøkelser for å forsøke fastslå hvorvidt det foreligger en årsakssammenheng mellom silikonproteser og immunsykdommer. I de store kontrollerte studiene viser det seg at kvinner uten silikonproteser har like stor risiko for å utvikle immunsykdommer som kvinner med silikonproteser. Det er imidlertid umulig å 100 % motbevise at noen få pasienter skulle kunne reagere ugunstig på protesene med f.eks. en sjelden sykdomsreaksjon. Dersom dette skulle være tilfellet, hvilket de fleste ekspertene per i dag sterkt betviler, må dette i så fall kun gjelde særdeles få pasienter.

Kapseldannelse

Rundt ethvert fremmedlegeme som innlegges i kroppen vil det danne seg en tynn hinne av bindevev. Dette er en naturlig del av kroppens forsvar. Hos noen pasienter kan bindevevshinnen gradvis bli tykkere og vi kaller det da en "kapsel". I enkelte tilfeller kan kapselen bli ekstra kraftig og trekke seg sammen. Brystet kan da kunne kjennes hardt og iblant ømt. Brystet vil også få en rundere og noe unaturlig form. Utvikling av hard kapsel kan komme raskt etter operasjonen eller først utvikle seg etter flere år. Dannelse av kapsel er ufarlig. Kapseldannelse kan forekomme i flere grader, fra at man knapt kan merke kapselen til et bryst som er påfallende hardt og ømt.

Vår erfaring er at kapseldannelse forekommer hos ca 5% av pasientene i løpet av de første 5 årene etter innlegging av proteser. Utvikling av kapsel kan imidlertid skje også mange år etter at protesene er lagt inn. Årsakene til kapseldannelsen er ikke klarlagt og vi vet heller ikke hvordan dannelse av kapsel kan unngås. Kapseldannelse ble tidligere ofte behandlet med såkalt "kapselsprengning" hvor man klemte brystet kraftig mellom håndbakene. Denne behandlingsformen er i dag forlatt. En plagsom kapseldannelse kan behandles med en ny operasjon hvor man fjerner hele kapselen og protesen og legger inn en ny protese.

Har man først utviklet en kapsel, er det en økt risiko for at kapselen vil komme tilbake dersom man legger inn nye proteser. Den eneste sikre måten å bli kvitt kapselproblemet på er å fjerne de gamle protesene og ikke legge inn nye proteser. Brystene vil da normalt bli mer eller mindre slik de var før innleggelsen av protesene. Dersom man har hatt spesielt store proteser kan brystet ha blitt såpass tøyd ut at huden ikke trekker seg helt sammen etter protesefjerningen.

Undersøkelser har vist at flertallet av kvinner som får problemer med kapsel foretrekker et bryst som er noe hardt og rundt framfor det flate brystet de hadde før operasjonen.

Nedsatt følelse

Nedsatt følelse i deler av brystet eller i brystvortene er ikke helt uvanlig etter operasjonen. Hos de fleste vil følelsen komme tilbake etter et års tid, men hos enkelte kan områder med nedsatt følelse bli bestående.

Følbar protesekant

Spesielt hos tynne pasienter med lite underhudsfett er det ikke helt uvanlig at man kan kjenne protesene i underkant av brystene. Dette kjennes som en eller flere myke "kuler" som lett lar seg forskyve når man trykker på dem. I blant kan dette fenomenet oppstå i samband med kapseldannelse. Hos pasienter som er meget tynne og har svært lite eget brystvev vil man kunne oppleve såkalt "wrinkling". Dette er normalt mest synlig når pasienten bøyer seg framover og vil ses som en bølget uregelmessighet i øvre del av brystene. For å motvirke dette problemet kan man vurdere å legge protesene under brystmuskelen.

Holdbarhet av protesene som brukes ved brystforstørring

Man har de siste årene blitt klar over at enkelte gamle proteser har gått i stykker uten at de har vært utsatt for slag eller støt. I de fleste tilfellene har det dreid seg om eldre protesemodeller med tynnere vegg enn de protesene som brukes i dag. Imidlertid har man ingen garanti for at enkelte av dagens proteser med tiden også kan gå i stykker. Det har derfor vært diskutert hvorvidt man skulle gå ut med en anbefaling om at silikonproteser bør byttes ut etter et visst antall år (f.eks. etter 10-15 år). Per i dag mener imidlertid de fleste i det plastikkirurgiske fagmiljøet at det ikke er en entydig medisinsk grunn til å anbefale utskifting av gamle proteser så lenge pasienten ikke har noen symptomer fra brystene.

Silikonproteser innlagt i brystene er omgitt av en bindevevshinne. I de fleste tilfellene hvor en protese går i stykker, vil silikongelen forbli inne i hinnen som kroppen har laget. Skulle denne hinnen også gå i stykker vil silikongele kunne lekke ut i brystvevet. Lekkasje av silikongele vil normalt oppdages som en kul i tilslutning til brystet.

Bortsett fra lokale problemer er det ikke påvist at sprukne silikonproteser medfører helsefare. Undersøkelser har vist at pasienter med ødelagte silikonproteser heller ikke har noen økt risiko for immunsykdommer. Dersom det påvises at en silikonprotese er i gått i stykker bør protesen fjernes så snart som mulig. Normalt vil man da fjerne begge protesene. Om pasienten ønsker, kan man samtidig legge inn nye proteser.

Her finner du pris på plastisk kirurgi

Vurderer du brystforstørring? Bestill time for konsultasjon her

Oslo Majorstuen: tlf. 22 95 75 00
Oslo Nationaltheatret: tlf. 23 68 25 00
Bergen: tlf. 55 11 20 00           
Fredrikstad: tlf. 69 30 23 00
Tromsø: tlf. 77 66 48 50
Trondheim:  tlf. 73 87 39 00

 

 

Plastisk kirurgi ved Volvat

Brystforstørrelse med silikon 

Brystreduksjon 

Brystløft

Fettsuging

Bukplastikk / mageplastikk

Neseoperasjon (neseplastikk)

Tunge øyelokk

Poser under øynene

Pris på plastisk kirurgi

Oversikt over Volvats tilbud innen plastisk kirurgi