Prostatakreft


Prostata (blærehalskjertelen) ligger rundt den innerste delen av urinrøret like under blæren. Den produserer deler av sædvæsken.

Prostatakreft er vanlig hos menn eldre enn 50 år, særlig hos menn med en far og/eller bror med prostatakreft. I 2014 fikk 4889 menn kreft i prostata og 1093 menn døde av sin prostatakreft. Man kjenner ikke årsaken til prostatakreft. Ca 5-10% skyldes arv. Det er påvist flere arvelige gener som kan forårsake prostatakreft.

Det finnes noen risikofaktorer for prostatakreft:

  • Alder: 60% av prostatakrefttilfellene oppter hos menn eldre en 65 år.  Den er sjelden under 40 år.
  • Etnisitet: Afro-amerikanere har større risiko enn andre for å få prostatkreft. Asiater og folk av spansk herkomst har mindre risiko enn andre hvite menn.
  • Arv: En mann med far eller bror med prostatakreft har dobbel så stor risiko til å få prostatakreft som andre. Har flere nære familiemedlemmer prostatakreft, kan riskoen være enda større.
  • Nasjonalitet: Prostatakreft er vanligst I Nord-Amerika, Europa (særlig de nordlige landene), Karibien og Australia.
  • Kosthold: Kosthold som inneholder mye rødt kjøtt og fett og lite frukt/grønnsaker, synes å gi mer prostatakreft. Overvekt gir også større risiko for prostatakreft.

Man har hittil ikke kunne vise at røking, tidligere kjønnssykdommer, prostatitt (betendelse i prostata) og sterilisering spiller noen rolle i utviklingen av prostatakreft hos den enkelte.

Mange av symptomene ved prostatakreft kan tilskrives en forstørret kjertel. Symptomene er derfor ikke spesifikke for prostatakreft og kan skyldes andre årsaker, som en godartet forstørret prostata. Ved en tidlig prostatakreft er det som regel ingen symptomer. På et senere tidspunkt kan symptomene være  vannlatingsbesvær (startvansker, små urinvolum, etterdrypp, stakkato, hyppig vannlating, svie), sviktende ereksjon, smertefull sædavgang, blodig urin eller sæd, smerter i rygg, bekken, hofter eller buk. Andre symptomer kan være vekttap, bensmerter og hevelser i benene.

Utredningen inkluderer minst to PSA-prøver med ca 6 ukers mellomrom (man bør alltid ha flere prøver for å være sikker på at det virkelig foreligger en for høy PSA), at man kjenner på prostata med fingeren gjennom endetarmen og undersøker den med ultralyd og MR. Den endelige diagnosen prostatakreft stilles ved vevsprøver fra prostata.

Behandlingen for prostatakreft kan være overvåking uten behandling, kirurgi, stråling, hormonbehandling, kjemoterapi og andre behandlingsformer som kan påvirke veksten av prostatakreftcellene.

Volvat tilbyr urologiske undersøkelser ved alle våre sentre

Du kan bestille time til urolog på web eller telefon ved alle våre enheter, bortsett fra i Bergen, hvor vi kun har telefonbestilling.

Timebestilling konsultasjon hos urolog

Oslo / Majorstuen: tlf 22 95 76 22
Oslo Nationaltheatret: tlf. 23 68 25 00
Bergen: tlf 55 11 20 00
Fredrikstad: tlf 69 30 23 00
Hamar: tlf 62 55 35 50
Tromsø: tlf 77 66 48 50
Trondheim: tlf 73 87 39 00

 

 

 

Symptomer og sykdommer

 

Behandlinger, undersøkelser og operasjoner

Urologiske operasjoner

 

> Gå til forsiden om urologi