Apekopper – Monkeypox, spørsmål og svar

Sykdommen er ikke ny, men apekopper har ikke tidligere forekommet i særlig stor grad hos mennesker. Derfor er kunnskapen om spredningen foreløpig begrenset, i påvente av mer dokumentasjon.

Hva er apekopper?

Apekopper – eller Monkeypox – er en virussykdom, som kommer av monkeypoxvirus. Det er en såkalt zoonose; en sykdom som kan overføres fra dyr til mennesker. Sykdommen forekommer i Sentral- og Vest-Afrika hos aper og gnagere, og det ser ut til å være hovedsakelig gnagere som har spredt viruset til mennesker. Tidligere har spredning mellom mennesker vært uvanlig, men fra mai 2022 har det blitt oppdaget et økende antall tilfeller av smitte mellom mennesker i flere land, inkludert Norge.

Hvordan overføres apekopper?

Apekopper smitter først og fremst gjennom nær fysisk kontakt med en smittet person, og smittefaren er høy ved sex, kyssing eller annen hud-mot-hud-kontakt med en smittet person. Viruset finnes i blemmene forårsaket av sykdommen, men kan også finnes i slimhinner, spytt og sæd.

Har du behov for digital konsultasjon, se her

Hvordan beskytter jeg meg selv?

Unngå nærkontakt med personer du vet er smittet, og vær forsiktig med nye seksuelle forhold. Basert på tilgjengelige fakta om aktuelle utbrudd, ser det ut til at infeksjonen hovedsakelig spres via seksuell kontakt, og det er uklart om kondomer gir tilstrekkelig beskyttelse.

Hva er symptomene på apekopper?

Apekopper gir ofte milde symptomer, men de kan være ubehagelige og smertefulle. Eksempler på symptomer er:

• Væskefylte blemmer, utslett og sår over hele kroppen – spesielt den delen av huden som har vært i kontakt med viruset
• Feber
• Hovne lymfeknuter
• Hodepine
• Muskelsmerter

I de tilfellene som har vært aktuelle nå, har blemmer rundt kjønnsorganene og rundt analåpningen vært fremtredende symptomer. Dette er vanlige symptomer også ved herpesinfeksjon.

Hvor lang er inkubasjonstiden?

Tiden mellom smittetidspunktet og de første symptomene varierer mellom 5 og 21 dager, men det er mest vanlig at symptomene oppstår etter 6 til 13 dager fra smitte.

Jeg tror jeg kan være smittet, hva gjør jeg?

For det første er det greit å vite at det finnes sykdommer som er mye vanligere enn apekopper som kan gi lignende symptomer med blemmer, slik som herpes og vannkopper.

Dersom du mistenker at du er smittet av apekopper, eller har vært i nærkontakt med noen du tror kan være eller vet er smittet, kontakt medisinsk personell per telefon eller digitale tjenester, for å se hva som gjelder for prøvetaking i ditt område. Ved henvendelse må du alltid opplyse om at det er apekopper du mistenker.

Har du behov for videokonsultasjon, les her

Hvordan gjøres prøvetakingen?

Helsepersonell utfører en PCR-test, hvor væske fra blæren tas med en spesiell pinne. Unngå nærkontakt med andre mens du venter på testresultatene.

Hvordan fungerer smittesporing?

Apekopper er ifølge smittevernloven en sykdom som er farlig for allmennheten, og gjenstand for smittesporing.

Kommuneoverlege og FHI har ansvar for smitteoppsporing. Du må fortelle hvor du tror du kan ha fått infeksjonen, og hvem du kan ha gitt den videre til.

Personene som foretar sporingen, og tar kontakt med de som kan være smittet, får ikke snakke om hvem som er årsaken til sporingen. De får kun denne informasjonen hvis du velger å fortelle dem selv.

Finnes det behandling mot apekopper?

Det finnes legemidler som kan lindre alvorlig sykdom, men de fleste klarer seg uten behandling. Problemene forsvinner etter mellom to og fire uker.

Er det en vaksine mot apekopper?

Det finnes en vaksine mot kopper som kan gi beskyttelse mot apekopper. Denne er nå godkjent til bruk mot apekopper. Folkehelseinstituttet vurderer fortløpende råd, men anbefaler per nå ikke denne vaksinen til bruk mot apekopper.

Hvor kan jeg lese mer?

Du finner mer informasjon om apekopper på Folkehelseinstituttet