Astma

Kort oppsummering

• Astma forekommer i opptil 10 % av befolkningen, og noe hyppigere hos barn
• Målet med behandling av astma er å forebygge anfall med pustevansker og redusere symptomer ved eventuelle anfall
• Hvis man får riktig behandling, er det som regel god prognose ved astma
• Omtrent halvparten av barn med mild astma blir kvitt tilstanden når de når puberteten, men noen kan få det tilbake i voksen alder
• Voksne med moderat til alvorlig astma, har økt risiko for å utvikle KOLS uten riktig behandling, særlig blant røykere 

Hva er asmta?

Astma er en kronisk betennelse i luftveiene med tilbakevendende episoder av pustevansker. En vedvarende inflammasjon i luftveiene fører til at de blir overfølsomme og trekker seg sammen, slik at man får trangere luftveier, hovne slimhinner og økt sensitivitet og slimproduksjon.

Dette fører til trange luftveier og pustevansker, hosteanfall, kortpustethet og en hvesende pusting. 

Astma kan oppstå i alle aldre, og tilstanden varierer i alvorlighetsgrad med både gode og dårlige perioder. Noen merker så vidt symptomer på astma, mens andre er sterkt preget og opplever at det kan være til hinder for daglige aktiviteter. Astma kan i de verste tilfeller føre til livstruende astmaanfall.

Symptomer på astma

Tegn og symptomer på astma kan være: 

• Kortpustethet eller tung pust
• Hoste, særlig om natten eller ved anstregelse
• Tetthet eller trykk i brystet
• Søvnproblemer forårsaket av kortpustethet, hoste eller tung pust
• Utmattelse eller trøtthet
• Hoste- eller hvesende pusteanfall som forverres av luftveisvirus, som forkjølelse eller influensa
• Økt slimproduksjon og opphopning av slim i luftveiene
• Hvesing ved utpust. Et vanlig tegn på astma hos barn
• Redusert aktivitetsnivå, spesielt hos barn

Sykdomsforløpet for astma varierer i stor grad, fra svært lette symptomer eller kun symptomer ved trening, til alvorlige og hemmende symptomer som kan grense til livsfarlige.

Årsaker og utløsende faktorer

Astma skyldes sannsynligvis en kombinasjon av arv og miljø, men der ikke helt klart hvorfor noen mennesker får det.

• Arv – Astma kan være arvelig, og er tett linket til allergi og atopisk eksem. Jo flere i nærmeste familie som har astma og atopisk eksem, jo større sannsynlighet er det for at barnet utvikler samme plager.
  
  
• Røyking eller passiv røying – Røykere har større sannsynlighet for å utvikle astma. De som blir utsatt for passiv røyking kan medvirke til utvikling av astma.
  
  
• Luftforurensing og støv – Hvis man blir eksponert for luftforurensning som støv, røyk eller kjemiske gasser, så kan dette trigge et anfall.
  
  
• Allergener – For eksempel pollen, støv, pelsdyr eller mugg. Hvis man blir eksponert for ulike stoffer som utløser allergi, kan det også utløse astma. 
  
  
• Bomiljø – Hvis du bor i en bolig med muggsopp eller husstøvmidd, kan det føre til utvikling av astma. 
  
  
• Luftveisinfeksjoner – Enkelte former for luftveisinfeksjoner som RS-virus eller Rhinovirusinfeksjon kan utløse astma. Dette kalles for infeksjonsutløst astma eller forkjølelsesastma, og er særlig vanlig hos barn.
  
  
• Kald eller tørr luft – Luftveiene blir overfølsomme av kald luft, og kan derfor forverre astma.
  
  
• Arbeidsbetinget astma – Hvis man blir utsatt for stoffer som irriterer lungene i jobben sin, er det mulig å utvikle arbeidsrelatert astma over tid.
  
  
• Hard trening – For noen kan trening med høy intensitet utløse astma - særlig når luften er kald og tørr. Dette kan øke risikoen for anstrengelsesutløst astma.
  
  
• Stress og emosjonell belastning

• Høyintensitetstrening

Hvilke typer astma finnes?

Det er ikke bare symptomene som varierer fra person til person, men årsaken til hvorfor vi utvikler astma er også personavhengig. Derfor kan man kategorisere astma i ulike grupper, avhengig av hva som har forårsaket den.

Allergisk astma

Allergisk astma er den vanligste formen for astma. Den utløses når man puster inn allergener som pollen, støvmidd eller mugg. Ved allergisk astma er luftveiene ekstra følsomme og immunforsvaret overreagerer når man puster inn allergener, og fører til at luftveiene strammer seg.

Ved allergisk astma er det ikke bare allergener som kan utløse et astmaanfall. Ulike typer røyk (fra sigaretter, peis, stearinlys og liknende), luftforurensning, kald luft, trening i kald luft, sterke lukter og parfyme kan også være triggere.

Yrkesrelatert astma

Astma er yrkesrelatert når den blir utløst eller forverret grunnet eksponering av kjemikalier eller stoffer i arbeidsmiljøet. Astmasymptomene kan utvikle seg kort tid etter eksponering, eller måneder, til og med år, etter at man har blitt eksponert. Opplever man at astmasymptomene avtar i ferier og helger, tyder dette på at man har yrkesrelatert astma.

Stressrelatert astma

Når man er stresset kan man oppleve at astmasymptomene blusser opp. Det fører til at man blir mer følsom for astmautløsere, slik som pollen, fuktighet, og kald eller tørr luft. Det å leve med astma kan også oppleves som stressende – som igjen er med på å forverre situasjonen.

Treningsrelatert astma

Personer som har treningsrelatert astma vil oppleve at luftveiene blir trange under anstrengende trening. Det fører til kortpustethet, tungpustethet, hoste og andre symptomer under eller etter intensiv trening.

Astma med type 2-inflammasjon (T2-astma)

Over 50% av personer med astma har type 2-drevet betennelse. Dette innebærer økt eosinofil aktivitet og høyere nivåer av immunstoffene IL-4, IL-5 og IL-13. 

Pasienter med T2-astma:

• har oftere alvorlige astmaanfall
• responderer godt på kortikosteroider
• kan ha nytte av biologisk behandling

Mistenker du Alvorlig eller T2-drevet astma? 

Våre erfarne lungespesialister tilbyr grundig utredning og behandling av astma, KOLS og andre lungelidelser. 

Utredning og behandling av astma

Utredning av astma

Ved mistanke om astma er en grundig utredning svært viktig for prognosen. Dette innebærer en kartlegging av allergier og mulige medvirkende faktorer i hjemmet/omgivelsene, og en måling av lungefunksjon med og uten anstrengelse. 

Atsmadiagnosen stilles på grunnlag av typiske funn under legeundersøkelsen, symptomer og måling av lungefunksjon hos ungdom og voksne, samt større barn. Våre spesialister går nøye gjennom sykehistorikk, hvor lenge symptomer har vart og hvordan de har utartet seg. Vi går også gjennom mulige triggere for din astma, slik at vi kan ta hensyn til det når vi lager en behandlingsplan. 

Lungefunksjonstester

Siden pasienter med astma ofte har trange luftveier og redusert luftstrøm (obstruksjon), må vi også måle lungekapasiteten for å stille en astmadiagnose. Det gjør vi gjennom en lungefunksjonstest, kalt spirometri. Denne undersøkelsen måler hvor mye luft vi puster ut og hastigheten på denne luftstrømmen. På denne måten får vi verdifull informasjon og innsikt i lungenes funksjon. 

Differensialdiagnoser

Flere tilstander kan etterligne astma og bør vurderes, særlig ved atypisk respons på behandling:

• Små barn: Hyppige luftveisinfeksjoner
• Eldre barn/ungdom: Stemmebåndsdysfunksjon og EILO (exercise-induced laryngeal obstruction). EILO gir ofte inspiratorisk obstruksjon og kan bekreftes med videoopptak av stemmebånd under symptomer
• Eldre voksne: Hjertesykdom (angina, hjertesvikt) og andre lungesykdommer (som KOLS)

Behandling av astma

Målet er å forebygge anfall og redusere symptomer slik at du kan leve normalt. Behandlingen kan inkludere:

• Inhalasjonsmedisin som åpner luftveiene
• Kortikosteroider (ICS) som demper betennelsen
• Allergibehandling ved allergisk astma
• Biologiske legemidler ved alvorlig eller T2-astma
• Regelmessig oppfølging og opplæring i bruk av inhalator

Et viktig prinsipp i behandling av astma er å tilpasse behandlingsplanen individuelt for hver pasient, som gir færrest mulige begrensinger og plager i hverdagen. Ta kontakt for å sikre riktig medisinering og oppfølging.

Astma medisiner:

Det finnes en rekke gode medisiner og behandlinger for astma, samt gode forebyggende tiltak. Det vanligste er korttids- og langtidsvirkende inhalasjonspreparater og eventuelt medisiner mot allergi. 

• Legemidler som utvider luftveiene slik at det blir lettere å puste. Noen kan man ta regelmessig, mens andre tas kun ved astmaanfall eller andre symptomer.
• Legemidler som demper irritasjon eller betennelse i slimhinnen i luftveiene. Disse må tas fast og skal behandle hovedårsaken til astmaplagene.

Målet med behandling er å forebygge nye anfall og redusere symptomer ved et eventuelt anfall, slik at du kan leve så normalt som mulig med en så normal lungefunksjon og fysisk yteevne som mulig. 

Prognose ved astma

For de aller fleste med astma er prognosene gode ved riktig oppfølging av leger og spesialister på astma og rett medisinering. Mange bruker medisinen sin på feil måte, og derfor er det viktig at man får god opplæring og er sikker på at man bruker astmamedisin og inhalator på riktig måte. Dette er helt avgjørende for effekten av behandling. 

Det er viktig at man følger behandlingsplanen og tar medisinene etter legens anbefalinger, selv om du føler deg frisk. Det er vanlig at astmasykdom endrer seg over tid med varierende symptomer, og derfor bør man dra på regelmessige kontroller hos legen sin som kan justere medisineringen ved behov og vurdere om behandlingen er tilstrekkelig. 

Ved forverring av symptomer anbefales det å oppsøke legehjelp. 

Astma hos barn

Astma forekommer i opptil 10 % av befolkningen, og noe hyppigere hos barn. Sykdomsforløpet for astma varierer i stor grad, fra svært lette symptomer eller kun symptomer ved trening, til alvorlige og hemmende symptomer som kan grense til livsfarlige.

I mange tilfeller vokser barn fra seg astma før voksen alder, mens andre opplever varierende, men vedvarende symptomer gjennom hele livet. I sjeldne tilfeller, særlig hos de som røyker, utvikler astmaen seg til KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).

Astma hos voksne

De fleste utvikler astma i løpet av barndommen, men i enkelte tilfeller utvikler den seg i voksen alder. Leger er ikke helt sikre på hvorfor astma utvikler seg i voksen alder hos enkelte, men visse faktorer kan forårsake astma. Disse faktorene kan være eksponering for kjemikalier eller irriterende stoffer på arbeidsplassen, eller luftforurensning som støv og røyk.

En annen mulig årsak er allergi. Ulike former for allergener kan fremprovosere og utløse astmasymptomer. De vanligste allergenene er sigarettrøyk, støv, pollen og mugg.

Hva kan du gjøre selv ved astma?

I tilegg til at du følger en individuelt tilpasset behandlingsplan fra legen og tar nødvendige medisiner, er det også viktig at du innfører gode tiltak i hverdagen og unngår faktorer som kan utløse et astmaanfall. 

• Slutt å røyke og unngå passiv røyking
• Unngå triggere som parfyme, pollen og støv
• Tren regelmessig for å styrke lungefunksjonen
• Før astmadagbok for å følge symptomer
• Følg behnandlingsplan, også i gode perioder
• Oppsøk legehjelp ved forverring, bivirkning eller hvis du er usikker

Få hjelp med astma

Volvat har erfarne allmennleger, barneleger, astmaleger og lungespesialister som kan bistå deg gjennom hele forløpet fra utredning, forebygging, behandling og oppfølging av din astma.

Bestill konsultasjon hos allmenn-/barnelege eller lungespesialist

Ofte stilte spørsmål om astma

Kan jeg bli kvitt astma?

Astma kan ikke helbredes, men symptomene kan kontrolleres og behandles. Det er vanlig at astma utvikler og forandrer seg over tid. Derfor er det viktig med kontinuerlig oppfølging hos lege, slik at man kan justere behandling og medisiner deretter.