Kols


Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Årsak

Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon. De fleste vil ikke oppnå en normalisering av luftveier etter medikament behandling.

Over 80 % av de med kols har røyket
En kronisk betennelsesreaksjon skader bronkiene og vevet i lungene. Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som ikke trener, kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten eller kondisjonen er svekket.

Røyking er den vanligste årsaken til kols. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Over 80 % av de som har kols røyker eller har røkt.

Langvarig røyking setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i  bindevevsdannelse og varige innsnevringer av luftveiene.

 

Andre årsaker til kols kan være:

  • Luftforurensning i arbeidsmiljøet fra støv, røyk, gass og damp (yrkeskols)
  • Astma i barnealder som har vært under- eller ubehandlet.
  • Hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder kan bidra til at sykdommen utvikler seg
  • Arvelige faktorer spiller også inn og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle sykdommen. En arvelig betinget enzymmangel, alfa1-antitrypsinmangel, kan føre til ødeleggelse av de små luftblærene (emfysem), spesielt ved eksponering for røyk og luftveis irritanter. Etter hvert sviktende lungefunksjon og KOLS-utvikling. Denne typen KOLS utgjør ca. 1 % av alle tilfellene. 

 

Sykdomsmekanisme:

Eksponering for mye støv og røyk fører til at skadene utvikler seg raskere. Denne typen kols utgjør ca. 1 % av alle tilfellene. Det er gjerne denne formen for kols viser seg i yngre alder enn det som eller er vanlig for kols.

Luften du puster inn går ned luftrøret til de to bronkiene. Bronkiene går videre til hver sin lunge, der de, på samme måte som et tre, blir til millioner av grener.

Disse grenene, bronkiolene, ender opp i millioner av “små sekker”. De ser litt ut som drueklaser og heter alveoler (se sirkelen på illustrasjonen over). I alveolene går oksygen fra luften og over i blodet ditt. Avfallsgassen karbondioksyd går fra blodet ditt og over i luften som puster ut igjen.

Når du har kols, kan du ha betennelse i slimhinnene i bronkiene. I tillegg kan bronkiolene og aviolene være ødelagte, så evnen din til å ta opp oksygen og skille ut karbondioksyd er redusert. Hvor hardt man er angrepet av denne prosessen avhenger av mengde luftveis- irritanter man har vært eksponert for og hvordan kroppen har håndtert disse. Det er store individuelle variasjoner her. 

Symptomer

De første symptomene og plagene ved kols er ofte morgenhoste og økt slimproduksjon.

Tungt å puste
Kolspasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Det innebærer at bronkiene kan reagere på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta.

Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste. Særlig blir det tungt å puste ut.

Forskjellen på kols og astma
Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma. Derfor er det viktig å oppsøke lege for å ta lungefunksjonstester.

Pasienter med astma har økt risiko for å utvikle kols dersom tilstanden er under- eller ubehandlet over lenger tid. Men en ren astma regnes ikke som kols. Dersom astma-medisiner ikke lenger har den effekten som er forventet, kan det skyldes at astma-sykdommen har blitt kronisk eller utviklet seg til kols.

Uførhet og hjertesvikt av kols
Pasienter med etablert kols blir ofte verre når de ligger, og de må ofte sitte delvis oppreist for å få sove. I de tilfellene hvor sykdommen utvikler seg til svært alvorlig kols, kan pasientene plages med for lite oksygen, og dette kan også utløse hjertesvikt.

Graden av kols varierer fra ukompliserte til mer alvorlige tilstander med betydelig nedsatt funksjonsevne og uførhet.

 

Undersøkelse

En av de viktigste metodene vi har for å undersøke lungefunksjonen, er spirometri. En slik pusteprøve er ofte det som skal til for å stille en kolsdiagnose. Men en spirometri vil ikke nødvendigvis vise hele bildet. Derfor kan det bli aktuelt med tilleggsundersøkelser.

Spirometri-test ved kols
Ved vanlig, enkel spirometri måler legen hastighet og volum på luften du puster ut etter at du har pustet så dypt inn som du kan.

Til sammen gir målingen av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon.

Det gjør ikke vondt å ta en spirometri-test. Alt du gjør, er å blåse i et slags rør hos oss.

Tidlig diagnose er viktig
Hvis man oppdager og konstaterer at man har kols tidlig nok, kan symptomene påvirkes og sykdomsutviklingen bremses. Tidlig påvisning av kols sikrer best effekt av tiltak og behandling.

For å lykkes i dette, må legene bli like flinke til å bruke spirometri som de er til å måle blodtrykk. Alle personer over 35 år som røyker eller har skadelig yrkeseksponering, og samtidig har luftveissymptomer, bør få tilbud om undersøkelse.

Dette er spirometri:

For å gjøre en spirometriundersøkelse behøves et spirometer. Du puster inn i spirometeret via et munnstykke (som det mannen på illustrasjonen holder i hånden). Spirometri er en undersøkelse som måler to forskjellige egenskaper ved lungene:

1. Mengde (volum) luft som pustes ut

2. Strømningshastigheten til denne luften (flow)

Tilsammen gir målingen av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. Spirometri kallas derfor en lungefunksjonsprøve.


Behandling

Det finnes flere gode medisiner for å behandle kols-symptomer. Røykeslutt, og eventuelt omplassering i yrkeslivet, har stor effekt. Lungeskaden er permanent, men symptomene kan påvirkes og sykdomsutviklingen kan bremses.

Slik behandles kols medisinsk:
Forebygge luftveisinfeksjoner. Medisiner som reduserer risikoen for infeksjoner. Det er vanlig med en årlig influensavaksine, og for de fleste med kols, en vaksine hvert tiende år mot pneumokokker. Pneumokokker er bakterier som kan gi alvorlig lungebetennelse. På den måten kan man forebygge livstruende forverringer.
Lette pusten. Medisiner som utvider bronkiene og gjør det lettere å puste. De kalles korttids- eller langtidsvirkende beta-2 stimulatorer.
Dempe slimproduksjon. Inhalasjonssteroider, kortison, kan brukes for å dempe slimproduksjon og hevelse i slimhinnene, dersom man har kols og hyppige luftveisinfeksjoner/forverrelser. Dette brukes gjerne sammen med beta 2-stimulatorer i såkalte kombinasjonspreparater.
Mange pasienter opplever også bedring ved hjelp av medikamenter som gjør slimet mer lettflytende og dermed lettere å hoste opp.

Langtids oksygenbehandling (LTOT)
Ved langtkommen og alvorlig kols, der lungene ikke lenger klarer å forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen, kan det være aktuelt å bruke oksygentilskudd hjemme.

Dette er aktuelt hos pasienter som ikke røyker, når oksygeninnholdet i blodet går under en viss grense. Noen pasienter vil trenge oksygentilskudd under bilkjøring eller på lengre flyreiser.

Mestring og egeninnsats ved kols
Mestring av hverdagen gjennom fokus på trening og kosthold, er en viktig del av behandlingen.

Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på sykdommen. Mange tror det er farlig å trene, men jevnlig trening gir en bedret funksjonsevne og livskvalitet hos pasienter med kols, uansett alder og sykdomsgrad.

Mange kolspasienter rammes av angst og depresjoner, og isolerer seg lett fordi de ikke orker så mye som før. Trening har stor dokumentert effekt også i forhold til psykisk helse.

Et sunt og næringsrikt kosthold er viktig for kolspasienter. Det kan forebygge infeksjoner i lungene, det gir energi og det bidrar til å holde vekten stabil.

Rehabilitering ved kols

For mange kolspasienter vil det ikke være nok med enkelttiltak, som medisiner eller råd om trening. De trenger et koordinert og helhetlig tilbud og vil ha god nytte av rehabilitering. For noen pasienter kan et opphold ved et rehabiliteringssykehus eller -senter være aktuelt.

Trening, røykeslutt, ernæringsveiledning, egenbehandling og psykososial støtte er fem viktige elementer i et lungerehabiliteringsprogram. 

Der det anses som nødvendig, blir de aktuelle pasienter henvist videre.

* Innholdet er delvis basert på innhold på LHL's nettsider (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)

Vi har kort ventetid

Bestill time

Vi har kort ventetid

Bestill time