Betablokkere eller kalsiumblokkere – hva er best mot høy puls?

Norsk studie: Kalsiumblokkere reduserte hjertemarkør mer enn betablokkere

Forskere ved Vestre Viken HF har sammenlignet effekten av betablokkere og kalsiumblokkere hos pasienter med permanent hjerteflimmer og høy hvilepuls. Deltakerne ble fulgt over tid med målinger av blant annet oksygenopptak, blodprøver og spørreskjema om helse og symptomer.

Resultatene viste at pasienter som fikk kalsiumblokker, fikk en større reduksjon i NT‑proBNP – en blodmarkør som reflekterer hjertets belastning – sammenlignet med pasienter som fikk betablokker. Det var også en tendens til bedre fysisk kapasitet hos pasientene på kalsiumblokker, men forskjellen var ikke statistisk sikker.

Betablokkere er fortsatt førstevalg ved atrieflimmer, men studien antyder at kalsiumblokkere kan vurderes tidligere – spesielt hos pasienter som opplever bivirkninger eller har dårlig effekt av betablokkere.

Når bør høy puls behandles med betablokkere eller kalsiumblokkere?

Pulsen styres av kroppens behov og kan øke i helt normale situasjoner – som ved fysisk aktivitet, feber, stress eller koffein. Dette er en naturlig reaksjon på belastning, temperaturøkning eller aktivering av nervesystemet – og normaliserer seg som regel når påvirkningen avtar.

Hvis hvilepulsen er unormalt høy over tid, særlig over 100–110 slag per minutt, kan det tyde på at hjertet jobber unødig hardt. Dette kan skyldes underliggende sykdommer eller tilstander som bør vurderes og eventuelt behandles.

Årsakene til høy puls kan være mange, blant annet:

• Rytmeforstyrrelser, som atrieflimmer og anfallsvis supraventrikulær takykardi (f.eks. AVNRT)
• Høyt stoffskifte (hypertyreose), som øker forbrenningen og gir vedvarende høy hvilepuls
• POTS – en tilstand der pulsen stiger uforholdsmessig mye ved oppreist stilling, på grunn av forstyrrelser i det autonome nervesystemet
• Lavt blodtrykk, der kroppen kompenserer med økt puls for å opprettholde tilstrekkelig blodstrøm
• Hjertesvikt, hvor redusert pumpefunksjon aktiverer kompensasjonsmekanismer som øker pulsen
• Anemi, infeksjoner eller feber, som gjør at kroppen må jobbe hardere – og reagerer med høyere puls for å sikre oksygentilførsel, temperaturregulering og sirkulasjon
• Angst, panikkanfall eller langvarig stress, som aktiverer nervesystemet og øker pulsen

Én av de vanligste årsakene til høy hvilepuls er atrieflimmer. Da er kontroll av pulsen ofte et viktig mål – for å lindre symptomer, avlaste hjertet og bedre funksjonen. Retningslinjer fra European Society of Cardiology og Helsedirektoratet anbefaler frekvenskontrollerende behandling, som gjerne kombineres med blodfortynnende og livsstilsendringer.

Hva avgjør om du får betablokker eller kalsiumblokker mot høy puls?

Hvilken medisin som passer best for deg, avhenger blant annet av hjerterytme, blodtrykk, andre sykdommer og hvordan du har reagert på medisiner tidligere. Både betablokkere og kalsiumblokkere kan brukes, men hvilken medisin som passer best, varierer fra person til person.

Hvem passer betablokker for – og hvem bør få kalsiumblokker?

Betablokkere er ofte det første valget når man har atrieflimmer, særlig hvis hjertet er svekket eller man har hatt hjerteinfarkt. Medisinene virker ved å senke pulsen og dempe kroppens stressrespons, slik at hjertet får hvile og kan jobbe mer effektivt.

Kalsiumkanalblokkere brukes gjerne først ved høyt blodtrykk og hjertekrampe, fordi de utvider blodårene og hjelper blodet å strømme lettere. Ved atrieflimmer kan de være et godt alternativ hvis betablokkere gir bivirkninger, som tretthet eller kalde hender, eller ikke fungerer godt nok.

Begge medisinene bidrar til å senke pulsen, men på litt ulike måter. Legen vurderer helheten i helsen din – som hjerterytme, blodtrykk og bivirkninger – for å finne den behandlingen som passer best for deg.

Slik virker de: To veier til lavere puls

Betablokkere reduserer hjertets respons på stresshormoner som adrenalin, slik at hjertet slår langsommere og med mindre kraft. Dette senker pulsen og avlaster hjertet.

Kalsiumblokkere hindrer kalsium i å komme inn i hjertemuskelcellene. Siden kalsium er nødvendig for at hjertemuskelen skal trekke seg sammen, fører dette til at hjertet slår svakere og roligere.

Fordeler og ulemper: Hva skiller dem i praksis?

Både betablokkere og kalsiumblokkere kan bidra til å senke pulsen – men de virker på forskjellige måter og har ulike egenskaper. Derfor er det viktig hvilken medisin du får – og hvordan den fungerer for nettopp deg.

Her ser du de viktigste forskjellene mellom betablokkere og kalsiumblokkere i praksis:

Oppsummert: Hvilken medisin passer for hvem?

Betablokkere er ofte førstevalget ved atrieflimmer – også når det ikke foreligger annen hjertesykdom. De senker pulsen effektivt og demper kroppens stressrespons, slik at hjertet kan jobbe roligere og mer effektivt. På grunn av dette gir betablokkere ekstra beskyttelse ved høyt blodtrykk, hjertesvikt eller tidligere hjerteinfarkt – og anbefales i nasjonale og internasjonale retningslinjer.

Kalsiumblokkere deles inn i to hovedtyper: én som hovedsakelig virker på blodårene og senker blodtrykket, og én som i større grad påvirker hjertets rytme og dermed reduserer pulsen. Det er den sistnevnte typen som brukes ved atrieflimmer. Siden denne typen vanligvis har noe mindre effekt på blodtrykket, kan den være et alternativ selv ved noe lavt blodtrykk. Kalsiumblokkere kan også egne seg hvis du opplever bivirkninger av betablokkere – som tretthet, nedsatt energi, kalde hender eller impotens.

Valget av medisin tilpasses alltid individuelt. Målet er en trygg og effektiv behandling som senker pulsen uten unødige bivirkninger – tilpasset rytmen, blodtrykket og hvordan kroppen din reagerer.

Derfor bør du ikke bytte medisin på egenhånd

Medisiner som påvirker hjerterytmen bør brukes med forsiktighet. Selv små endringer i dose eller tidspunkt – eller bytte av medisin – kan påvirke hjerterytme, blodtrykk og hvordan hjertet fungerer. Å avslutte behandlingen brått kan også være risikabelt.

Bivirkninger som tretthet, svimmelhet, nedsatt energi eller varmefølelse er ikke uvanlige i starten. Mange opplever at slike symptomer gradvis blir mildere i løpet av de første ukene. Hvis plagene derimot vedvarer, kan det være et tegn på at medisinen ikke er optimal for deg.

Likevel har flere som vurderte å slutte tidlig, fått god effekt etter justering av dose eller tidspunkt for inntak. Snakk med legen før du endrer dose, tidspunkt eller type medisin – så kan dere sammen finne det som passer best for deg.

Får du plutselig tung pust, hevelse i ansikt eller hals, hudutslett med kløe, eller opplever plutselig og kraftig redusert allmenntilstand, bør du kontakte lege med én gang.

Har du høy puls – og lurer du på om medisiner kan hjelpe?

Hos Volvat kan du få vurdert symptomer, puls og hjerterytme – og snakke med en hjertespesialist om betablokkere eller kalsiumblokkere kan være riktig behandling for deg. Vi vurderer også om medisiner du allerede bruker fungerer som de skal, og gir råd om trygg oppfølging – eller videre utredning dersom det skulle være nødvendig.

Ingen henvisning er nødvendig.

Les mer om hjertesjekk hos Volvat

Bestill time hos hjertespesialist

Kilder

• Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (kapittel om atrieflimmer og frekvenskontroll)
• European Society of Cardiology. ESC Guidelines on Atrial Fibrillation (2024)
• Helsenorge. Atrieflimmer
• Legehandboka. Atrieflimmer og -flutter
• Legehandboka
  • Betablokkere
  • Kalsiumantagonister
• Vestre Viken HF. Betablokker eller kalsiumblokker ved kronisk hjerteflimmer – en klinisk studie
• Mayo Clinic. Beta blockers
• Cleveland Clinic. Calcium Channel Blockers
• Illustrasjon: To ulike måter å senke pulsen – med betablokker og kalsiumblokker. Utarbeidet for Volvat, med støtte fra KI som verktøy.