Foto: Bjørg Engdahl

Godt å vite at hjertet har det bra

18.10.2017

Vi damer er flinke til å sjekke oss for kreft, men hvordan det står til med hjertehelsen vet vi ofte mindre om. Ellen Bjerke fra Oslo valgte å ta en helsjekk av hjertet – for sikkerhets skyld.

Statistisk sett vil hver tredje norske kvinne bli hjertepasient i løpet av livet. Det er en realitet Ellen Bjerke (61) har tenkt mer over det siste året etter at mannen ble diagnostisert og behandlet for hjerteflimmer.

– Når en fysisk aktiv mann som han kan bli hjertesyk, så kan vel jeg også. Er jeg egentlig så frisk som jeg selv tror? Dette håper Ellen å få svar på i løpet av dagen ved Volvat Medisinske Senter i Oslo.

EKG FOR FØRSTE GANG

For første gang i sitt liv ligger Ellen nå på en benk for å få hjertet sjekket med EKG (elektrokardiografi). Ti elektroder er plassert rundt omkring på kroppen for å registrere om hjertet hennes har en frisk grunnrytme, eller om her er tegn til hjerteflimmer eller skader på hjerte-muskulaturen.EKG-benken er ett av mange stopp i forbindelse med dagens helsjekk av hjertet. En kombinasjon av moderne teknologi, blodanalyser, målinger og kartlegging av alt fra kosthold, livsstil, sykdom-mer og familiehistorikk vil kunne angi risikoen for å få hjerteinfarkt og angina.

 

BEDRE LIVSSTILL

eder Unni Gisletun ved Volvat Medisinske Senter opplyser at målet med hjerte-sjekken er å fange opp personer som selv ikke vet de er i høy-risikosonen.

– Det er viktig å få gjort nødvendige tiltak så tidlig som mulig før sykdommene rekker å utvikle seg. Vi ser at denne undersøkelsen både bevisst-gjør og motiverer folk til å gjøre noe med livsstilen sin, sier Gisletun.

 

TAR FLERE LIV ENN KREFT

Selv om dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått ned i Norge de siste tiårene, er det denne sykdomsgruppen som tar flest kvinneliv totalt sett. Det er også et faktum at hjertesyke kvinner kan ha mer vage symptomer enn hjertesyke menn og kommer senere til behandling.Ellen tror mange kvinner på hennes alder glemmer å tenke på hjertehelsen sin.

– Vi er ofte mer opptatt av kreft. Fordi moren min hadde brystkreft og døde tidlig i 60-årene har jeg vært nøye med å gå til mammografi. Men det er jo ikke sikkert at det er kreft jeg skal dø av. Jeg kan faktisk bli hjertesyk. Derfor er det greit å ta en grundig sjekk av hjertet, synes Ellen, som til daglig driver eget interiørkonsulentfirma.

 

GAMLE KOLESTEROLTALL

Et par av de viktigste risiko-faktorene for å få hjerte- og karsykdom kan Ellen heldigvis stryke fra listen: Hun har aldri røkt, har ikke diabetes, hun spiser sunt og er ikke overvektig. Minst tre ganger i uken legger hun inn en treningsøkt, og løping og skigåing er blant favorittaktivitetene både for henne og ektemannen.

 

“EN DEL DAMER HAR SYMPTOMER FRA HJERTET, MEN DE HAR KOMMET SÅ GRADVIS OG VÆRT SÅ DIFFUSE AT DE TOLKES SOM UFARLIGE ALDERSPLAGER.”

 

Jeg er likevel ingen asket og spiser gjerne sjokolade hver dag og bruker alltid sukker i teen. Derfor er jeg spent på blodprøvesvarene mine. Det er kanskje 15 år siden jeg sist målte kolesterolnivået mitt, innrømmer Ellen, før hun skal inn til videre sjekk hos hjertespesialist Alexandra Finsen.På de 15 årene som har gått siden Ellens forrige kolesterolmåling har det skjedd en voldsom utvikling innen hjertediagnostikk. Stadig forbedrede ultralydapparater kan vise detaljerte bilder av hele hjertet, avanserte MR- og CT-maskiner kan avsløre sykdomsutvikling i årer og kar, og digitale duppeditter og mobiltelefoner gjør det mulig å selv overvåke hjerterytme og blodtrykk. Økt kunnskap om risikofaktorer gjør at leger kan angi sannsynligheten for at vi skal få en hjertesykdom med større treffsikkerhet enn før.

 

“DET ER NOK 15 ÅR SIDEN JEG SIST MÅLTE KOLESTEROL-NIVÅET MITT, OG JEG SPISER GJERNE SJOKOLADE HVER DAG.”

 

VIKTIG LIVVIDDEMÅL

Når Ellens risikoprofil skal beregnes brukes både avanserte teknologi og helt enkle hjelpemidler. Et målebånd for eksempel.

– Fett på midjen er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes, derfor er det mer gunstig med pærefasong i stedet for eplefasong, sier Finsen og legger til at liv-viddemålet skal måles der vi er smalest. Kvinners omkrets bør være under 80 cm med tanke på sykdomsrisiko, og Ellen ligger under 80, konstaterer Finsen, og tar frem blodtrykksapparatet. Ellen husker ikke sist hun sjekket blodtrykket, noe som skyldes at hun sjelden er syk og trenger legehjelp. Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for å få hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.

Men mange har høyt blodtrykk uten å vite det selv, fordi det ikke gir symptomer.

– 133/79 mmHg. Du har kjempefint blodtrykk, fastslår Finsen. Også EKG-utskriften er positiv lesing og viser hvilepuls på 65 og normal hjerteaktivitet.

– Kolesterolet ditt er også bra. 3.1 av det dårlige kolesterol og 1.5 av det gode. I tillegg har du normal senkning og nyrefunksjon og ligger innenfor normalen på blodsukker.

 

LIVSSTIL OG KOSTHOLD

Hjertelege Finsen lytter på hjerte og lunger før en grundig «eksaminering» av pasientens kosthold, livsstil og helsehistorikk. Hvor nært opptil ernæringsmyndighetenes forebygging hjerteråd lever Ellen? Får hun i seg minst fem porsjoner frukt, bær og grønt om dagen? Spiser hun fet fisk og flytende oljer? Hvilke meieriprodukter bruker hun? Hva med stress i hverdagen, økonomiske be-kymringer, egne sykdommer, hjerte- og karsykdom i nær familie og fysisk aktivitet?

– Vi spiser sjelden pasta eller poteter, velger alltid full-korn og holder oss til magre meieriprodukter. Fet fisk to ganger i uken, og rødt kjøtt mindre enn én gang i uken, men fem om dagen klarer jeg nok ikke. Pålegg? Som regel gulost, svarer Ellen.Selv om hun får skryt for et godt kosthold, rådes hun til å bytte ut noen av osteskivene med makrell, bytte ut lettmelk med skummet – og spise enda mer grønt.Bortsett fra lavt stoffskifte har Ellen ingen andre sykdommer, og hun har ikke hjerte- og karsykdommer i familien, noe som gjør at hun kan se bort fra en viktig risikofaktor. Men i perioder kan det være nokså stressende å drive eget firma. Forskning viser at stress kan være en viktig årsak til en bestemt type hjerteinfarkt hos kvinner.

ULTRALYD AV HALSPULSÅRE

Neste post er ultralydbenken i naborommet, der et stort apparat skal brukes for å sjekke Ellens seks millimeter tykke halspulsåre.

– Vi ser etter tegn på åreforkalkning, fordi forkalkning i halspulsårene ofte er tegn på at det er forkalkning i hjertets kranspulsårer. Det øker risikoen for hjerteinfarkt, hjertekramper og blodpropp i hjernen. Men her hos deg ser alt bra ut, fastslår Finsen. Ut fra alle tester og risikoanalyser som er tatt kan hun berolige med at Ellen har lav risiko for hjerte- og karsykdom. I henhold til Volvats hjertesjekk ligger hun i nedre risikogruppe.Ikke alle får en like god hjerteattest som henne. Det hender Finsen og hennes kollegaer avslører hjerteflimmer, hjerteklaffproblemer og andre endringer, som krever videre utredning og behandling.

– En del damer har symptomer fra hjertet, men de har kommet så gradvis og vært så diffuse at de tolkes som ufarlige aldersplager. Selv om man er over 60 og 70 år er det viktig å ikke legge alt på alderen, understreker Finsen.

 

TRENING SOM HJERTESJEKK

Hun mener trening er den beste hjertesjekken vi kan ta, og vi bør ta den regelmessig. Solid forskning viser at fysisk aktivitet er god forebyggende medisin mot hjerte -og karsykdommer og en rekke andre sykdommer.

– Måten kroppen reagerer på under fysiske anstrengelser kan gi viktig informasjon om hjertetilstanden. Vær obs hvis du merker endringer i form av uforklarlig formtap, påfallende tung pust, smerter eller ubehag i brystet. Da bør du ta en tur til lege, råder hjertelegen. Noen uker etter hjertesjekken treffer vi Ellen på hjemmebane. Samme morgen har hun vært ute på joggetur, og har kjent at kroppen fungerer som den skal. Etter hjertesjek-ken har hun det nå svart på hvitt i – papirs form – at hjertet er friskt.

– Selv om jeg ikke har vært bekymret, er jeg glad for at alt ser bra ut. Jeg føler meg frisk og lever som før, bortsett fra på ett felt: Nå spiser jeg makrell i tomat på knekkebrødet hver dag, slik at det ikke bare blir denne evige hvitostskiven.

 


 

U LT R A LY D AV HJERTET

Ultralyd av hjertet brukes ved utredning av de fleste hjertesykdommer. I det offentlige helsevesen tilbys ultralyd til pasienter med symptomer eller spesiell risiko, mens privat­sykehus tilbyr under­søkelser også til friske.Med ultralyd kan man sjekke pumpekraft, hjerteklaffer, hjertekamre og alle deler av hjerteveggen. Ultralyd blir også brukt for å sjekke halspulsårer for kolesterolplakk og åreforkalkning, noe som kan si noe om risikoen for å få hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris) og hjerneslag. Ultralyd av hjertet tas ofte i sammenheng med EKG og arbeidsEKG (med fysisk belastning). Hjertesjekken ved Volvat er basert på en metode utarbeidet av organisasjonen SHAPE (Society for Heart Attack Prevention and Eradiction) for tidlig påvisning og forebygging av hjerteinfarkt. En studie av nær 500 hjertefriske nordmenn i 2011 viste at 25 prosent hadde økt risiko for hjerteinfarkt. Hos menn fant man de største risikofaktorene etter måling av blodtrykk, midjemål og blodprøver, mens livsstil og psykososial helse pekte seg ut som de største risikofaktorene for kvinner. 16 prosent av deltagerne ble plassert i høyrisikogruppen for å få infarkt, 80 prosent var i middelsjiktet mens 2,9 prosent hadde minimal risiko.

KILDER: VOLVAT MEDISINSKE SENTER, LHL

 


 



RISIKOFAKTORER FOR HJERTEINFARKT

➽ Tobakksrøyking

➽ Høyt blodtrykk

➽Kosthold med mye mettet fett og transfett

➽ Mye sukker

➽ Høyt saltinntak

➽Lavt inntak av frukt og grønt

➽ Fysisk inaktivitet

➽ Diabetes og overvekt

➽ Høyt alkoholinntak

 

KILDE: HELSEDIREKTORATET

HJERTE-FAKTA

En av fire norske kvinner dør av hjerte- og karsykdommer. I aldersgruppen under 70 år er kreft viktigste dødsårsak, men ser en alle aldersgrupper under ett er det hjerte- og karsykdom som tar flest kvinneliv. I 2015 døde 11 613 kvinner av hjerte- og karsykdommer – dominert av diagnosene hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris) og hjerneslag.

 

KILDE: FOLKEHELSEINSTITUTTET

 

TYPISKE SYMPTOMER PÅ HJERTESYKDOM

• Tung pust

• Brystsmerter

• Hjertebank

• Hovne ben og ankler

• Besvimelser

• Vær obs hvis kroppen oppfører seg annerledes ved anstreng­elser. Har det blitt tungt, hardt eller vondt å trene? Dette kan være tegn på hjertesykdom.

 

KILDER: HJERTELEGE ALEXANDRA FINSEN OG LHL

 

SLIK MÅLER DU PULSEN SELV

Finn den lille blodåren i gropen rett nedenfor tommelleddet. Hold forsiktig med én finger til du kjenner pulsslagene, og tell antall slag i 60 sekunder (eller 30 sekunder x 2). Hvilepulsen varierer fra person til person, men den bør ligge mellom 50 og 100 slag i minuttet. Ligger du over dette, eller har uregelmessige slag, så snakk med legen din. En pulsklokke registrerer også hvilepuls – og makspuls – men den vil ikke avsløre uregelmessige slag.

 

HER ER HJERTESJEKKEN

Visste du at hjertesykdom er dødsårsak nummer én blant norske kvinner? I uke 35 lanserte Hjemmet og Norsk Ukeblad derfor opplysningskampanjen HJERTESJEKKEN sammen med Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL).

➽ SJEKK DEG!Neste gang du er hos legen, be om å få sjekket ditt blodtrykk, kolesterol og blodsukker.Disse tre tallene sier mye om hvor stor fare du har for å dø av hjertesykdom. Heldigvis er det masse du selv kan gjøre for å unngå det!

➽SPRE BUDSKAPET!Hjelp oss å spre dette viktige budskapet til familie og venner, og bruk gjerne taggen #hjertesjekken på Facebook og Instagram.


Start hos fastlegen

Det er ikke nødvendig med spesialunder­søkelser for å oppdage hjertesykdom. Du kan komme langt med en sjekk hos fastlegen, mener fagfolk.

 

ER HJERTET MITT friskt, eller er jeg i faresonen for å bli hjertesyk? Moderne teknologi kan i stadig større grad avdekke uoppdaget hjerte- og karsykdom og fremtidig risiko. Dette har norske forskere sett i den store hjertestudien «ACE 1950». Her har over 3700 frivillige 65-åringer fra Akershus sagt ja til tilbudet om en helsjekk av hjertet ved hjelp av blodprøver, ultralyd-undersøkelser av hjertet og halspulskar, genetiske analyser og EKG-registreringer ved Bærum sykehus og Akershus universitetssykehus. UOPPDAGET HJERTEFLIMMER Ifølge lege og stipendiat Trygve Berge ved Bærum sykehus er målet med å masseundersøke et helt årskull å finne markører og mulige årsaker til sykdommer som hjerneslag, hjertesvikt og atrieflimmer. Slik kan fremtidens behandlere tilby målrettede undersøkelser av personer i risikogruppen. Trolig lever 50 000 nordmenn med uoppdaget hjerteflimmer, og sannsynligvis har enda flere diabetes type 2 uten å vite det selv. Hvert tredje hjerneslag skyldes hjerteflimmer, derfor er det viktig å komme slaget i forkjøpet med forebyggende medisiner.

– I vår studie har vi funnet både udiagnostisert hjerteflimmer og diabetes hos deltagere, og disse tallene vil være klare i løpet av året. Studien vår bekrefter at det er viktig å sjekke hjertehelsen etter 65-årsalderen, selv om man ikke har klare symptomer, sier Berge, og viser til den europeiske hjerteforeningen European Society of cardiology ́s anbefalinger: Alle over 65 år bør få sjekket pulsen sin av lege, eventuelt med EKG.

 

– FASTLEGEN FØRST

Fastlegen, og ikke hjertespesialistene, bør da være første stopp, mener Berge og andre fagfolk.

– En samtale med fastlegen, der du får målt blodtrykk og puls i kombinasjon med EKG kan i mange tilfeller være nok til å påvise hjerteflimmer. Er du bekymret, har mye hjertebank eller kjenner på andre symptomer, så vil fastlegen kunne henvise videre til en mer omfattende hjertesjekk, råder Berge.Maja-Lisa Løchen, professor i forebyggende medisin ved UiT

– Norges arktiske universitet og overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, er enig. – Sjekk blodtrykk, blodsukker og kolesterol hos fastlegen, og lær deg å overvåke din egen puls. Du kommer langt med dette. Regelmessig fysisk aktivitet er også viktig og bidrar til å senke hvilepulsen og blodtrykket, påpeker Løchen. •

Saken sto på trykk i Hjemmet Foto: Bjørg Engdahl