Dette bør du vite om spiseforstyrrelser

Dette bør du vite om spiseforstyrrelser

Vi lever i en tid der informasjon er mer tilgjengelig enn noensinne. Samtidig er kildene så mange at man lett kan gå seg vill, lenge før man får de svarene man søker. I denne artikkelen gir våre eksperter svar på ting mange lurer på om spiseforstyrrelser: hva handler det egentlig om? Hvilke tegn bør jeg se etter? Og hva gjør jeg om noen jeg er glad i blir rammet?

Press kan være vanskelig å håndtere alene

Mange spør seg: «er jeg normal, er det jeg føler vanlig, er det greit å være annerledes enn andre?». Man bruker kanskje nettet og sosiale medier for å få svar eller hjelp, men det kan bidra til å skape mer usikkerhet enn klarhet. Man skal gjerne se ut på en spesiell måte, oppføre seg sånn og slik, ha den og den dingsen, eller gjøre det så og så bra på skolen eller i arbeidslivet – og så skal man være populær og ha mange venner i tillegg.

Presset kan oppleves som overveldende, og for noen blir det for mye å håndtere på egen hånd.

Mangel på kontroll

Spiseforstyrrelser handler i stor grad om følelser. Følelsene får raskt en påvirkning på forholdet man har til mat, vekt og kropp. Føler man seg ute av stand til å styre eget liv på en positiv måte, kan det gi en følelse av kontroll å styre inntaket av mat. Da bestemmer man over noe, og får tilbake en følelse av å ha styring på livet sitt.

En spiseforstyrrelse kan arte seg på ulike måter. Noen overspiser og kaster opp maten igjen, det vi kaller bulimi. Andre tvangsspiser, men beholder maten i kroppen og bruker trening som en kompensasjon.

Bare 10 prosent av de som har en spiseforstyrrelse har det vi kaller anoreksi. Disse personene er ofte avmagret, ekstremt tynne og kan se tydelig syke ut. Ved anoreksi tar man nesten ikke til seg næring, man sulter seg og mange trener mye i tillegg. Det er denne gruppen vi legger mest merke til, da andre typer spiseforstyrrelser ofte er enklere å holde skjult.

Store forskjeller mellom kjønn

9 av 10 personer med spiseforstyrrelse er kvinner, men spiseforstyrrelser kan oppleves svært ulikt for kvinner og menn.

Gutter og menn med spiseforstyrrelser snakkes ikke mye om, og kan dermed sies å være mer tabubelagt. Derfor vil det også være mange flere gutter og menn som vegrer seg for å oppsøke hjelp. Spiseforstyrrelser snakkes ofte om som en sykdom som rammer kvinner, men er absolutt like alvorlig og vanskelig for gutter og menn.

Det er også store variasjoner fra person til person. Jenter og kvinner synes ofte de er tjukke, mens de i realiteten er normalvektige. Dette kan utløse et følt behov for å bli tynnere, og et usunt fokus på alt som har med mat å gjøre.

Mange gutter med spiseforstyrrelser har vært overvektige på et tidspunkt, ikke nødvendigvis mye, og flere har opplevd å bli ertet eller mobbet på grunn av dette. Gutter slanker seg også oftere for å oppnå konkrete mål knyttet til utseende, idrett, eller fordi de er redd de ikke ser maskuline nok ut. 

Spiseforstyrrelser er ofte knyttet til selvfølelse 

Har man en spiseforstyrrelse kan det forstås som et utvendig, fysisk tegn på et innvendig, følelsesmessig problem. Noen opplever kanskje en identitetskrise, særlig ungdommer, men årsakene kan være mange til at man blander sammen mat og følelser på en negativ måte.

Å være trygg på seg selv, både fysisk og psykisk, er det alle ønsker. Vår selvfølelse henger sammen med både kropp og sjel, og god selvfølelse handler også om identitet, mestring og tilhørighet. Følelsen av å strekke til, og av å høre til, er viktig.

Alle trenger anerkjennelse, og bekreftelse på at man er god nok som man er. Med lite sammenblanding av følelser og mat spiser man seg mett, og ferdig med det. Det høres enkelt ut, men for mange er det ikke slik. 

Hvilke tegn skal man se etter?

Det finnes ingen fasit på dette, men rask vektendring har som regel en årsak. Man kan være opptatt av utseende og kropp uten å ha en spiseforstyrrelse, men om man aldri blir bra nok i egne øyne, kan det ha bikket over til å bli en sykdom.

Kjenner du noen som går på do eller på rommet sitt rett etter hvert måltid? Dersom din ungdom bruker svært mye tid på sosiale medier, og følger influencere som fokuserer på trening og diett, bør du følge med. Opplever du endret atferd rundt matvarevalg, strenge regler og rigide mønstre rundt mat, vesentlig økt treningsmengde, tristhet, nedstemthet, slitenhet, sinne og andre endringer i stemingsleie, kan dette være typiske endringer som utvikling av spiseforstyrrelse gir.

Foreldre gjør lurt i å snakke sammen, skape nettverk med andre foreldre, og passe på hverandres barn og unge. Husk at en blodprøve ikke gir diagnosen spiseforstyrrelse. Mange som har spiseforstyrrelse har fine blodprøver og dette alene kan ikke utelukke et svært vanskelig forhold til mat og kropp. Det er derfor andre ting du bør fokusere på om du er i tvil om barnet ditt har et sunt forhold til mat og egen kropp.

Hva om en jeg er glad i blir syk? 

Vis at du bryr deg om den det gjelder. Erkjennelse sitter langt inne, og de fleste vil nekte for at de har et problem. Ofte vet de ikke selv hvorfor de har fått et anstrengt forhold til mat. Det kan bli ampert og sårt, men ved å tilby hjelp og støtte er vedkommende ikke lenger alene.

Det å bli frisk fra spiseforstyrrelser handler om mer enn å få normalisert forholdet sitt til mat. Det handler også om å forstå årsaken til at det ble et problem, slik at man raskest mulig blir frisk og forebygger tilbakefall senere i livet.

Tidlig hjelp er svært avgjørende for prognosen videre. Det beste rådet for få svar på spørsmål rundt spiseforstyrrelser, eller til å få hjelp, er å oppsøke fagpersoner som har spesialkompetanse og erfaring innenfor dette feltet.

Helsesøstre, fastleger, kliniske ernæringsfysiologer og psykologer kan være til stor hjelp. Tverrfaglig behandling gir best effekt i behandling av spiseforstyrrelser. Å lese seg opp om vanskene kan være lurt, men som pårørende behøver du ikke å forstå alt ved sykdommen – det viktigste er at du bryr deg om mennesket.

Få hjelp av vårt tverrfaglige team

På Volvat Majorstuen har vi et ekspertteam bestående av psykolog og ernæringsfysiolog, begge med spesialisert kompetanse innen spiseforstyrrelser. Vi tar imot pasienter fra hele landet.

Bestill time på nett eller ring oss:

  • Oslo: 47 97 12 13
  • Bergen: 55 11 20 00
  • Fredrikstad: 69 30 23 00
  • Drammen: 23 01 80 50

Kilder: spisfo.no, ung.no, Volvat