Koronanedstengning og krise i parforholdet?

Har dere det bedre nå eller er det mer krevende? Har du kommet så langt at du vurderer du å gå fra partneren? Har dere vurdert å søke hjelp?

Bodil Røinaas - Psykoterapeut med spesialkompetanse i parterapi.

25.11.2020

Flyttebyråene merker pågang i etterspørsel grunnet økningen av par som går fra hverandre under koronapandemien. Forholdet testes på nye måter etter at koronaviruset stengte ned landet i mars. Nå er bølge nummer to her, midt i den mørkeste tiden av året. Mange som har hatt hjemmekontor siden mars kjenner på savn etter kollegaer, kantinepraten og få litt inspirasjon utenifra.

Mange steder sitter begge parter hjemme, og kjenner på savn etter input fra kollegaer og andre man møter i hverdagen. Treningssentrene er stengt, skoler stenges ned og fritidsaktiviteter opphører. Reiser er avlyst, og det er vanskelig å planlegge ting å se fram til. Man oppfordres til å være mest mulig hjemme og sammen med færrest mulig utenfor kjernefamilien.

Vi kan ikke lenger redde oss inn med å ha travle uker og sosiale helger, men må være sammen med familien på godt og vondt. Hvor mye har dere hatt tid til hverandre og relasjonen de siste årene? Har dere mange felles interesser eller gode diskusjoner sammen? Savner du mer intimitet og sex, men kvier deg for å bli avvist? Opplever du at du ikke føler så mye for partneren lenger? Har dere sluttet å snakke sammen?

Min erfaring er at mange slutter å snakke sammen om det de burde snakke om, og heller engasjerer seg mer i jobb, trening, hobbyer eller barna. De kjenner nå på savn etter noe mer, og de er blitt usikre på om de orker å fortsette i det samme sporet. Brudd kan kjennes som eneste løsning etter å ha kjent på frustrasjon over tid. Mange tenker at når man har en partner så får man dekket behovet for intimitet og sex, men jeg opplever at mange par sliter med lite intimitet og lite eller fraværende sexliv i parforholdet.

Hvorfor blir det slik?

Par forteller meg at de slutter å kommunisere, og heller antar og tolker hva partneren egentlig tenker og mener, uten å spørre partneren. Man føler seg ikke forstått av partneren og kjenner på skuffelse over at partneren ikke ser hva man trenger. Man slutter å fortelle hverandre om behov og ønsker, og mange trekker seg mer unna partneren eller blir mer pågående for å bli sett.

Ofte ser vi at partnere i ulik grad påvirkes av ytre påkjenninger når det kommer til følelsen av lyst.

Hvordan møter man denne forskjellen hos hverandre? Har dere snakket sammen om dette? Jeg opplever at mange kan kjenne på avvisning fra partneren som de ikke klarer å vise eller snakke sammen om. De kjenner på mer og mer savn av intimitet og nærhet. De kan avvise partneren hvis de ikke føler seg sett eller lyttet til, eller avviser tilnærming tilbake for å vise hvor vondt det oppleves å avvist.

Mange kjenner på skam og skyld, og kvier seg for å fortelle om hvordan de har det. Mange blir opphengt i fasaden de viser utad. Er dere mer opptatt av fasade og hva andre synes, enn å konfrontere problemene dere sliter med?

Par i konflikt har god nytte av å søke hjelp for problemer av relasjonell eller seksuell art. Det hjelper å ha en nøytral part som kan vise dem mønstrene de har utviklet, og som kan bistå i temaer der det vanligvis startes en krangel. I disse tider hvor alt annet er avlyst eller utsatt er det en mulighet til å prioritere parforholdet du lever i, og bruke tid på å prøve å få det bedre sammen. Eller få hjelp til å gå fra hverandre på en mest mulig skånsom måte.