Kyssesyken (mononukleose)

Kort oppsummert

• Mange har kyssesyken uten symptomer
• Noen opplever langvarig utmattelse som påvirker hverdagen i stor grad, etter at andre symptomer har gitt seg
• Smitten overføres hovedsakelig gjennom spytt
• Diagnose stilles med blodprøve
• Det finnes ingen kur, men hvile og lindrende behandling er viktig for å bli frisk og unngå komplikasjoner
• Kontakt lege hvis du har vedvarende høy feber, pustevansker, sterke magesmerter eller opplever kraftig slapphet som ikke gir seg

Hva er kyssesyken?

Kyssesyken, ofte kjent som mononukleose, er en smittsom virussykdom. Kyssesyken er forårsaket av Epstein-Barr-viruset (EBV). Sykdommen rammer primært ungdom og unge voksne, og rundt 9 av 10 blir smittet innen de fyller 20 år.

Barn får som regel få symptomer, mens ungdom og voksne oftere opplever tydelige symptomer. Mange oppdager først at de har hatt kyssesyken etter at sykdomsperioden er over, fordi de ikke har vært så syke at de oppsøkte lege. Kyssesyken spres derfor lett, men er mindre smittsom enn for eksempel forkjølelse.

Hvordan smitter kyssesyken?

Kyssesyken spres hovedsakelig via spytt. Smitte kan skje når man kysser, eller deler glass, bestikk eller flaske med andre.

Friske personer som har viruset uten at de er syke, bidrar til at sykdommen sprer seg raskt. Mange vet ikke at de er smittet, og de kan smitte andre i over ett år etter de selv ble smittet.

Symptomer på kyssesyken

Kyssesyken utvikler seg ofte gradvis, og symptomene kan vare i flere uker. De fleste opplever bedring etter 2-4 uker, men noen kan føle seg redusert i flere måneder. I svært sjeldne tilfeller er det nødvendig med innleggelse på sykehus.

Vanlige symptomer på kyssesyken:

Tidlige symptomer (4-6 uker etter smitte, eller kortere hos små barn):

• Ekstrem utmattelse
• Tretthet
• Nedsatt matlyst
• Hovne øyelokk
• Hodepine
• Frysninger

Videre symptomer (1 uke etter de første symptomene oppsto):

• Ekstrem utmattelse
• Feber
• Sår hals (kan feildiagnostiseres som streptokokker, men behandling for dette vil ikke bedre symptomene)
• Problemer med å svelge
• Hovne lymfekjertler i halsen og armhulen
• Muskelsmerter eller svakhet
• Utslett på kroppen
• Hovne mandler med gulhvitt/gråhvitt belegg
• Forstørret lever eller milt

Utmattelse ved kyssesyken

Utmattelse er et av de mest typiske symptomene på kyssesyken. Tretthet kan starte tidlig i sykdomsforløpet, ofte før de andre symptomer oppstår.

Hos de fleste er utmattelsen mest intens i den akutte fasen, men den kan vare i flere uker eller måneder etter at infeksjonen har gitt seg. Dersom du opplever nedsatt energi, er det viktig å lytte til kroppens signaler og unngå overanstrengelse hvis du føler deg utmattet.

“Mange føler seg slitne og utmattet lenge etter at feber og sår hals har gitt seg. Gi kroppen ro, hvile og nok næring – å presse seg for tidlig tilbake til skole, jobb eller trening kan forlenge sykdomsperioden og gjøre det vanskeligere å bli helt frisk.”

Stein Morten Meyer, allmennlege ved Volvat

Kyssesyken og depresjon

Studier viser en økt risiko for depresjon etter kyssesyke sammenlignet med personer som ikke har hatt sykdommen. Dette betyr ikke at de fleste med kyssesyke blir deprimerte, men at risikoen er litt høyere enn normalt.

Sykdom eller langvarig utmattelse kan gjøre at man føler seg nedstemt eller sliten. Dette er vanlig, men dersom nedstemtheten varer lenge eller påvirker hverdagen, kan det være nyttig å oppsøke lege. Legen kan vurdere årsaken, gi råd om hvordan håndtere tretthet og motivasjon, og eventuelt henvise til ekstra støtte.

Når bør du oppsøke lege?

Mange har kyssesyken uten at de får symptomer, men i noen tilfeller kan det være behov for å oppsøke lege. Hos Volvat får du rask hjelp når du har langvarige plager eller er usikker på hvorfor symptomene oppstår.

Du bør kontakte lege hvis du:

• Mistenker at du har kyssesyken
• Har høy feber eller feber som ikke går ned etter 2-3 dager
• Har vedvarende utmattelse
• Får pusteproblemer eller svelgevansker
• Har kyssesyken og får magesmerter eller slag mot magen (tegn på sprukken milt)
• Hvis symptomene forverrer seg etter 2-4 uker

Hvordan kan Volvat hjelpe?

Kyssesyken går som regel over av seg selv, men dersom plagene vedvarer eller påvirker hverdagen din kan det være nyttig å få svar på hva som er årsaken. Hos Volvat møter du erfarne leger som kan avklare årsaken til symptomene, og gi oppfølging ved langvarig utmattelse eller andre komplikasjoner.

Volvat tilbyr:

•  Rask vurdering hos lege for å undersøke symptomer og mulige komplikasjoner
• 15-30 minutter konsultasjon innen 1–3 dager hos de fleste klinikker
• Blodprøve for å undersøke om du har eller har hatt kyssesyken
• Prøvesvar gis vanligvis innen 1-3 dager
• Kort ventetid og enkel timebestilling på nett
• Helhetlig utredning, råd om symptomlindring og plan for videre oppfølging
• Henvisning videre ved behov

Utredning og diagnose

Hos Volvat blir du møtt av erfarne leger som utfører en grundig utredning for å finne riktig diagnose og lindre symptomene dine. Under konsultasjonen vil legen spørre deg om hvilke symptomer du har hatt og hvor lenge du har hatt dem. Legen kan også utføre en fysisk undersøkelse for å se etter symptomer som sår hals, betente mandler, forstørret lever eller milt og hovne lymfeknuter.

Det kan være aktuelt å ta en blodprøve for å bekrefte smitte med viruset som forårsaker kyssesyken. Det er mulig å ta en hurtigtest hos oss som gir svar innen få minutter. Testen kan påvise om du har kyssesyke nå, eller om du har hatt virusinfeksjonen tidligere. Dette gir svar på om du har immunitet mot viruset. Både hurtigtesten og blodprøve som sendes til laboratorium kan være falsk negativ i tilfeller hvor prøven er tatt for tidlig i sykdomsforløpet.

Behandling av kyssesyken

Det finnes ingen behandling eller vaksine som kan helbrede eller forebygge kyssesyken. Sykdommen går som regel over av seg selv uten komplikasjoner, men det kan være nødvendig med antibiotika i tilfeller hvor det samtidig blir påvist en bakteriell infeksjon, som f.eks. halsbetennelse med streptokokker.

Under sykdomsperioden er det viktig at du sørger for at du får nok hvile og væske for å unngå forverring av symptomer og dehydrering. Du kan ta febernedsettende for å lindre muskelsmerter, hodepine og for å senke feberen.

Sykehusinnleggelse ved kyssesyken

I sjeldne tilfeller kan personer med kyssesyken ha behov for å legges inn på sykehus. Et sykehusopphold er som regel nødvendig i tilfeller hvor kroppen trenger ekstra overvåkning eller behandling for komplikasjoner som kan oppstå under sykdommen.

Vanlige årsaker til sykehusinnleggelse kan være:

• Alvorlig dehydrering dersom man ikke klarer å spise eller drikke nok
• Vedvarende høy feber
• Pusteproblemer
• Problemer med lever eller milt
• Endringer i blodet, som lavt antall røde blodceller (anemi)
• Alvorlig luftveisinfeksjon

Sykehusinnleggelse gjøres for å sikre at kroppen får den støtten den trenger mens den bekjemper infeksjonen. De aller fleste blir helt friske hjemme med hvile og væske.

Hva kan du gjøre selv?

Kyssesyken kan vare i flere uker, og mange må holde seg hjemme mens kroppen helbreder seg. For de som får symptomer betyr dette at planer må utsettes, og at hverdagen endrer seg i en periode. Du trenger ikke isolere deg når du har kyssesyken, men mange føler seg for syke eller for slitne til å delta på skole, jobb eller i sosiale sammenhenger.

Du kan gjøre mye selv for å føle deg bedre mens kroppen bekjemper infeksjonen:

• Sørge for at du får nok hvile
• Drikke rikelig med vann
• Få i deg nok næring (få i deg næring i form av smoothie, suppe eller næringsdrikker, hvis du ikke klarer å spise mat)
• Lindre symptomer med reseptfrie smertestillende midler
• Unngå alkohol
• Informer familie, venner og kollegaer om situasjonen og sørg for å holde kontakten med dem dersom symptomene vedvarer
• Unngå å dele ting som kan ha vært i kontakt med spytt når du er smittet
• Følg med på symptomer og oppsøk lege dersom de vedvarer eller forverres

Rådene på denne siden er generelle, og individuell vurdering hos lege er viktig ved vedvarende eller alvorlige symptomer.

Fysisk aktivitet under kyssesyken

Når du har kyssesyken, er det viktig å ta det rolig og lytte til kroppen. I tråd med nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet, anbefales det å begrense fysisk aktivitet så lenge du har feber eller føler deg slapp. Dette gir kroppen mulighet til å bekjempe infeksjonen. Unngå kontaktidrett og aktiviteter med risiko for slag mot magen i minst 3-4 uker, eller til legen kan bekrefte at milten er normalisert.

Dette reduserer risikoen for komplikasjoner som forverret utmattelse eller forstørret milt.

Prognose ved kyssesyken

De fleste som får kyssesyken blir helt friske etter 2-4 uker, men sykdomsforløpet kan variere fra person til person. Noen opplever tretthet og nedsatt energi i flere måneder etter at andre symptomer har gitt seg.

I sjeldne tilfeller kan sykdommen forårsake komplikasjoner, som leverbetennelse, forstørret eller sprukket milt eller infeksjoner som oppstår samtidig. Når du har hatt kyssesyken, utvikler du som regel livsvarig immunitet og får ikke sykdommen igjen.

Ofte stilte spørsmål om kyssesyken

Hva er symptomene på kyssesyken?

Kyssesyken gir ofte symptomer som sår hals, feber, utmattelse, hovne lymfeknuter og hodepine. Symptomene utvikler seg vanligvis gradvis, og tretthet kan vedvare etter at de andre plagene har gått over.

Er kyssesyken veldig smittsom?

Kyssesyken er smittsom, men sykdommen spres gjennom spytt og er derfor mulig å begrense ved kjent smitte. Sykdommen er mindre smittsom enn forkjølelse, og mange som blir utsatt for viruset merker ikke at de blir syke.

Kan man være med folk når man har kyssesyken?

Ja, men det er lurt å unngå å dele drikkeflasker, bestikk, tannbørste eller andre ting som kan ha vært i kontakt med spytt. Hvis du opplever symptomer, kan det være lurt å holde seg hjemme for å bli raskere frisk.

Hvor lenge er du smittsom med kyssesyken?

Du er mest smittsom når du har symptomer på kyssesyken, eller de første 2–4 ukene etter at du ble smittet. Viruset kan imidlertid også finnes i spyttet før symptomene starter, og hos noen kan man fortsatt være smittsom i flere måneder – i enkelte tilfeller opptil ett år etter at symptomene har gått over.

Kan man få høy CRP ved kyssesyken?

Ved kyssesyken (mononukleose) er CRP vanligvis ikke særlig forhøyet. Noen ganger kan CRP stige litt dersom kroppen reagerer på infeksjonen eller ved en sekundær bakteriell infeksjon.

Kan kyssesyken smitte gjennom luft?

Nei, kyssesyken smitter ikke gjennom luft slik som forkjølelse eller influensa. Smitte skjer gjennom spytt, for eksempel ved kyssing eller deling av drikkeflasker, bestikk eller tannbørster.

Hva gjør man når man får kyssesyken?

Kyssesyken går som regel over av seg selv, så det viktigste er å hvile, drikke nok væske og ta det med ro mens kroppen bekjemper infeksjonen. Du kan bruke reseptfrie smertestillende midler mot sår hals, hodepine eller feber. Oppsøk lege dersom feberen varer lenge, du får sterke smerter, pustevansker eller er utmattet over tid.

Kan kyssesyken føre til ME?

I svært sjeldne tilfeller kan langvarig utmattelse etter infeksjon være forbundet med utvikling av ME.

Er kyssesyken farlig for voksne?

Kyssesyken er vanligvis ufarlig for voksne, men sykdommen kan være ubehagelig og gi flere uker med tretthet og redusert energi. Det er likevel viktig å følge med på symptomer og oppsøke lege dersom du får høy feber, sterke smerter i mageregionen, pustevansker eller symptomer som ikke bedrer seg.

Kan man bli deprimert av kyssesyken?

Ja, kyssesyken øker risikoen for å få depresjon. Det skyldes ofte langvarige symptomer og redusert energi, men de fleste opplever at humøret bedres etter hvert som kroppen henter seg inn igjen.

Få hjelp med omgangssyke

Våre allmennleger eller barneleger kan hjelpe deg med å finne ut av behandlingen du trenger, og henvise deg videre til spesialist ved behov.

Bestill time hos allmennlege eller barnelege

 

Kilder:

• helsedirektoratet.no
• nhi.no