Aldersrelatert Makuladegenerasjon (AMD)

Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en øyesykdom som påvirker den sentrale delen av netthinnen, kalt makula. Denne delen av øyet er ansvarlig for skarpt syn, som er viktig for aktiviteter hvor man leser, skriver eller for å gjenkjenne ansikter. Når makula blir skadet, kan synet bli uklart eller tåkete, og i alvorlige tilfeller kan det føre til tap av sentralsynet. AMD er vanligst hos eldre mennesker, men kan også ramme yngre.

Det finnes to hovedtyper av makuladegenerasjon: tørr AMD og våt AMD. Tørr AMD utvikler seg sakte over tid, mens våt AMD kan forverres raskt og krever umiddelbar behandling.

Typer makuladegenerasjon (AMD)

Tørr AMD

Tørr AMD er den vanligste formen og utgjør omtrent 90 % av tilfellene. Sykdommen utvikler seg gradvis ved at cellene i makula brytes ned, noe som fører til dårligere skarpsyn og fargesyn.  

Symptomer på tørr AMD:

• Gradvis forverring av skarpsyn og fargesyn
• Vanskeligheter med å lese eller gjenkjenne ansikter
• Lang tid før synet normaliseres etter sterk belysning og behov for sterkere lys

Behandling av tørr AMD:

Det finnes ingen effektiv behandling for tørr AMD, men kosttilskudd med antioksidanter (zeaxanthin og lutein) kan redusere risikoen for utvikling av tilstanden hos enkelte undergrupper av dem som har forstadier til AMD. Man kan også få dette i seg gjennom kosten, i form av grønne bladgrønnsaker (spinat, grønnkål), mais, eggeplomme og oransje paprika.

Våt AMD

Våt AMD har et raskere og mer alvorlig forløp. Her dannes nye, unormale blodkar under netthinnen, som kan lekke væske og forårsake blødninger. Dette fører til hevelse, arrdannelse og en mer markant reduksjon av synet. Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for å bremse sykdomsutviklingen og bevare synet lengst mulig.

Symptomer på våt AMD:

• Raskt synstap
• Forvrengte rette linjer (metamorfopsier)
• Mørke flekker i synsfeltet

Behandling av våt AMD:

Den mest effektive behandlingen er injeksjoner med VEGF-hemmere, som reduserer veksten av unormale blodkar. Tidlig diagnose er avgjørende for best mulig prognose.

Symptomer på makuladegenerasjon

Et tidlig tegn på makuladegenerasjon er at rette linjer begynner å se bølgete eller ujevne ut. Dette kan for eksempel merkes på vinduskarmer eller fuger i flisene på badet. Etter hvert forverres synet gradvis fordi sansecellene i øyet blir ødelagt.

Tilstanden rammer som regel begge øynene, men ofte i ulik grad. Mange opplever at synet på ett øye svekkes først, mens synet i det andre øyet kan holde seg godt i flere år.

Sykdomsutviklingen varierer fra person til person, og det er ikke mulig å forutsi hvor raskt synet forverres. Hos noen forblir tilstanden stabil i lang tid, mens andre opplever en gradvis forverring. Uavhengig av type makuladegenerasjon er det den sentrale delen av netthinnen som påvirkes, mens resten av netthinnen forblir intakt. Derfor vil ikke sykdommen føre til total blindhet da sidesynet ikke påvirkes, men synet kan bli så redusert at det blir vanskelig å lese.

• Uklart eller tåkete syn
• Vanskeligheter med å lese eller se detaljer
• Forvrengte rette linjer
• Mørke flekker i synsfeltet
• Behov for sterkere belysning

Diagnostisering av makuladegenerasjon

Det er svært viktig å oppdage våt AMD så tidlig som mulig, for å unngå alvorlig synstap og øke sjansen for å sjansen for å bevare et godt syn.

Ved mistanke om AMD vil våre øyeleger utføre en OCT-undersøkelse som tydelig viser hvilken tilstand som foreligger. Sykdomsutviklingen vil i de fleste tilfeller kunne bremses ved hjelp av injeksjonsbehandlinger, og mange vil også oppleve at synet blir en del bedre.

For å stille diagnosen brukes flere metoder:

• OCT (Optical Coherence Tomography): En bildeteknologi som viser detaljerte snittbilder av netthinnen
• OCT angiografi
• Fluoresceinangiografi (FA): En kontrastundersøkelse for å kartlegge blodkarene i øyet (utføres hovedsakelig på sykehus)
• Amsler-kort-test: En enkel test for tidlig oppdagelse av AMD

Amsler-kort-testen

Amsler-kortet er et enkelt verktøy som vi bruker for å oppdage synsendringer ved AMD. Pasienter kan teste seg selv hjemme ved å fokusere på et rutenett. Hvis linjene ser bølgete eller ujevne ut, kan dette være et tegn på AMD.

Skader på synet som følge av AMD og andre netthinnesykdommer kan pasienten selv oppdaget med bruk av Amsler-kortet.

Om du er i risikogruppen for å utvikle AMD kan du bruke Amsler-kortet hjemme og teste deg selv. Tidlige diagnose og behandling begrenser og reduserer utviklingen av synstapet.

Behandling av makuladegenerasjon

Behandling av tørr AMD

Det finnes ingen kur for tørr AMD, men et sunt kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fisk og nøtter kan bidra til å bremse utviklingen. Røyking forverrer tilstanden og bør unngås. Studier viser at enkelte kosttilskudd med antioksidanter, vitaminer og mineraler kan redusere risikoen for alvorlig synstap.

Forskning, blant annet AREDS-studiene, har vist at enkelte pasienter med høy risiko for forverring av AMD kan ha nytte av en spesifikk kombinasjon av vitaminer og mineraler. Det finnes mange varianter å få kjøpt både i norske apotek og på nettbutikker.

Regelmessige kontroller anbefales for å følge med på utviklingen, da 10% av de med tørr AMD kan utvikle våt AMD.

Behandling av våt AMD

Våt AMD kan behandles med injeksjoner av VEGF-hemmere, medisiner som hindrer unormal blodkardannelse og lekkasje i netthinnen. Behandlingen administreres ved hjelp av tynne nåler direkte i øyet under lokalbedøvelse. Dette kan bidra til å stabilisere synet, og i noen tilfeller forbedre det.

Behandlingen må gjentas regelmessig, vanligvis hver 4.–12. uke, og kan være livslang. Ulempen er behovet for hyppige kontroller og risikoen for infeksjon eller andre komplikasjoner.

For pasienter med betydelig synstap kan spesielle optiske hjelpemidler som luper, lupebriller, kikkertbriller og lese-TV bidra til å opprettholde lesesynet.

Årsaker til AMD

Årsaken til makuladegenerasjon er ikke kjent, men man ser ofte én eller flere endringer ved AMD som skjer i den sentrale delen av netthinnen, spesielt rundt den gule flekken (macula lutea). Disse inkluderer:

• Opphopning av avfallsstoffer (druser) under pigmentlaget i netthinnen
• Nedbrytning av pigmentepitelet, som er viktig for å opprettholde sunne sanseceller
• Unormal vekst av blodårer under netthinnen, som kan føre til lekkasjer og skade på synscellene

Disse forandringene kan føre til svekket funksjon i makula, noe som gradvis påvirker skarpsynet og gjør det vanskeligere å se detaljer.

Risikofaktorer for makuladegenerasjon

Makuladegenerasjon utvikler seg som regel på grunn av en kombinasjon av genetiske og livsstilsrelaterte faktorer:

• Alder: Risikoen øker betydelig etter fylte 50 år
• Arv: Har du nære slektninger med AMD, er risikoen høyere
• Røyking: Røykere har opptil fire ganger høyere risiko for AMD
• Fedme: Overvekt kan bidra til raskere utvikling av AMD
• Høyt blodtrykk: Kan påvirke blodsirkulasjonen til netthinnen og øke risikoen for sykdomsutvikling

Forebygging av makuladegenerasjon

Det anbefales å sjekke øynene regelmessig etter fylte 50 år. Tidlig oppdagelse av makuladegenerasjon gir bedre muligheter for å bremse sykdomsutviklingen og redusere risikoen for betydelig synstap.

Flere faktorer kan påvirke utviklingen av AMD, og noen tiltak kan bidra til å redusere risikoen:

• Beskytt øynene mot sterkt lys: Langvarig eksponering for sollys kan påvirke netthinnen. Bruk solbriller med UVA- og UVB-beskyttelse for å skåne øynene. Forskning tyder også på at blått lys kan ha en negativ effekt, og bruk av brilleglass med gule eller oransje filtre kan være gunstig.
• Sunt kosthold: Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og antioksidanter kan bidra til å beskytte øynene. Både lutein og zeoxantin, som er antioksidanter som finnes i blant annet grønne bladgrønnsaker, kan ha en positiv effekt.
• Unngå røyking og høyt blodtrykk: Røyking er en av de største risikofaktorene for AMD, og høyt blodtrykk kan også øke risikoen for sykdomsutvikling.
• Arv og genetikk: Arv spiller en rolle i utviklingen av AMD. Har du nære slektninger med sykdommen, kan det være lurt å være ekstra oppmerksom på symptomer og sjekke synet jevnlig.

Ved å ta forebyggende grep og følge med på eventuelle synsendringer, kan man øke sjansen for å bevare et godt syn så lenge som mulig. 

FAQ om Makuladegenerasjon

Hva er makuladegenerasjon?

Makuladegenerasjon (AMD) er en øyesykdom som påvirker makula og fører til gradvis synstap.

Er makuladegenerasjon arvelig?

Ja, genetikk spiller en viktig rolle. Hvis nære familiemedlemmer har AMD, er det større risiko.

Kan AMD forebygges?

Sunne livsstilsvalg, som å unngå røyking, spise sunt og beskytte øynene mot UV-stråling, kan redusere risikoen.

Hva er forskjellen mellom tørr og våt AMD?

Tørr AMD utvikles gradvis og skyldes degenerasjon av makula, mens våt AMD skyldes lekkasje fra blodårer under netthinnen og kan føre til raskere og alvorlig synstap.

Hvordan behandles våt AMD?

Den vanligste behandlingen er VEGF-hemmer-injeksjoner som stopper veksten av unormale blodkar.

Finnes det en kur for makuladegenerasjon?

Nei, det finnes ingen kur, men våt AMD kan behandles med injeksjoner for å bremse sykdommen og bevare synet.

Hvor ofte må jeg få behandling for våt AMD?

Behandlingen må gjentas regelmessig, typisk hver 4.–12. uke, avhengig av respons på behandlingen.

Hvordan vet jeg om jeg har makuladegenerasjon?

Tidlige tegn inkluderer uklart syn, rette linjer som ser bølgete ut og mørke flekker i synsfeltet. Amsler-kort-testen kan hjelpe med å oppdage synsendringer.

Kilder:

• Store norske leksikon (snl.no)
• Helsenorge (helsenorge.no)
• Blindeforbundet (blindeforbundet.no)