Behandling av hornhinnebetennelse

Behandling av infeksiøs keratitt

Bakteriell keratitt

Bakteriell keratitt krever rask behandling med antibiotika for å forhindre komplikasjoner. Behandlingen kan inkludere:

Antibiotiske øyedråper og salver:

• Førstelinjebehandling ved svært små og perifere keratitter er kloramfenikol dråper og salve.
• Ved keratitter som er sentrale eller over en viss størrelse bruker man i Norge som regel Cilox (ciprofloxacin) øyedråper og salve nokså hyppig, det er en forutsetning at man da er vurdert av øyelege.
• Ved mer alvorlige infeksjoner kan en kombinasjon av cefalosporiner (Cefuroxim/Zinacef) og aminoglykosider (Gentamicin/Garamycin) brukes for å dekke både gram-positive og gram-negative bakterier, dette krever oftest innleggelse i sykehus.

Systemiske antibiotika:

• I svært alvorlige tilfeller, der infeksjonen har spredt seg dypere i øyet, kan perorale, intravenøse eller intravitreale antibiotika være nødvendig.

Dersom behandlingen ikke gir effekt innen 48 timer, kan det være nødvendig med justeringer basert på bakteriedyrkning og resistensbestemmelse.

Viral keratitt

Viral keratitt skyldes ofte herpes simplex-virus (HSV) eller varicella-zoster-virus (VZV). Behandlingen avhenger av viruset:

Herpes simplex-keratitt:

• Antivirale øyedråper eller salver: Aciklovir (Xorox) brukes lokalt for å hemme viruset.
• Systemiske antivirale medisiner: Ved alvorlige tilfeller eller tilbakevendende infeksjoner kan valaciklovir (Valtrex) eller aciklovir (Zovirax) gis som tabletter eller intravenøst. Valaciclovir er vanligvis mest effektiv.
• Kortikosteroider: Kan brukes ved herpes-uveitt eller stromal keratitt, men må kombineres med antivirale midler for å unngå forverring av infeksjonen.

Varicella-zoster-keratitt (helvetesild i øyet):

• Systemiske antivirale tabletter (valaciklovir eller aciclovir) gis tidlig for å redusere risikoen for langvarige komplikasjoner.
• Smørende øyedråper kan hjelpe mot tørre øyne og ubehag.
• Steroidbehandling kan vurderes ved alvorlig betennelse, men kun under tett oppfølging av øyelege.

Soppkeratitt

Soppkeratitt er en sjelden, men alvorlig infeksjon som krever langvarig behandling.

Soppdrepende øyedråper:

• Natamycin er førstelinjebehandling for filamentøse sopper (for eksempel Fusarium eller Aspergillus).
• Amfotericin B eller vorikonazol brukes ved gjærsoppinfeksjoner (Candida).

Systemiske soppmidler:

• Flukonazol eller vorikonazol gis ved dypere infeksjoner eller når øyedråper alene ikke er tilstrekkelig.

Kirurgisk inngrep:

• Ved alvorlig soppkeratitt som ikke responderer på medisinsk behandling, kan hornhinnetransplantasjon (keratoplastikk) bli nødvendig.

Acanthamoeba-keratitt

Acanthamoeba er en sjelden, men svært alvorlig infeksjon forbundet med kontaktlinsebruk og eksponering for forurenset vann.

Antiprotozoale øyedråper:

• Polyhexametylen biguanid (PHMB) eller klorheksidin er førstelinjebehandling.
• Propamidin (Brolene) kan brukes i kombinasjon med PHMB.

Kirurgisk behandling:

• Kollagen crosslinking (CXL) kan vurderes
• Hvis infeksjonen forårsaker alvorlig skade, kan hornhinnetransplantasjon være siste utvei.

Behandling av ikke-infeksiøs keratitt

Tørre øyne og inflammatorisk keratitt

• Kunstig tårevæske: Smørende øyedråper (uten konserveringsmidler) lindrer symptomer og beskytter hornhinnen.
• Cyklosporin-øyedråper (Ikervis): Kan brukes ved kronisk tørre øyne og autoimmune tilstander.
• Kortikosteroid-dråper: Ved alvorlig betennelse kan legen forskrive mildere steroider som Softacort, Monopex evt. Spersadex.

Når det gjelder ikke-infeksiøs keratitt, som ofte skyldes tørrhet, allergi eller mekanisk irritasjon, kan kortikosteroid-dråper bidra til å redusere betennelse og lindre symptomer.

Men hvis keratitten har en infeksiøs årsak (f.eks. bakterier, virus eller sopp), kan kortikosteroider forverre tilstanden. Dette skjer fordi kortikosteroider demper immunresponsen, noe som kan gi bakterier eller virus større spillerom til å spre seg. Det kan også forsinke sårheling og øke risikoen for alvorlige komplikasjoner, inkludert dypere infeksjon og varig skade på hornhinnen.

Derfor er det viktig å stille riktig diagnose før man starter behandling med kortikosteroider – og de brukes kun under nøye oppfølging fra øyelege dersom det er risiko for infeksjon.

Kontaktlinseindusert keratitt

• Stopp bruk av kontaktlinser til øyet er helt friskt.
• Smørende øyedråper kan hjelpe til med tilhelingen.
• Ved mistanke om infeksjon må antibiotiske øyedråper vurderes.

Skadeindusert keratitt

Sår på hornhinnen (korneale abrasjoner):

• Antibiotiske øyedråper eller salve kan forebygge infeksjon, salve gir i tillegg smørende lindring (kloramfenikol eller sjelden fusidinsyre).
• Smertelindrende øyedråper kan gis ved behov, men vil kunne forsinke tilhelingen.

UV-keratitt (snøblindhet eller sveiseblink):

• Kunstige tårer og smørende salver kan lindre irritasjon.
• Smertestillende tabletter eller øyedråper kan gis ved behov.

Kirurgiske behandlingsalternativer

I alvorlige tilfeller av keratitt kan kirurgi være nødvendig:

Hornhinnetransplantasjon (keratoplastikk):

Ved alvorlig arrdannelse eller soppkeratitt som ikke responderer på medisiner.

Amnionhinne-transplantasjon:

Kan brukes for å fremme tilheling ved alvorlig inflammatorisk keratitt.

Fotodynamisk terapi (PTK-laser):

Kan brukes ved overfladiske hornhinneskader eller arr for å forbedre synet.

Oppfølging etter behandling

De fleste tilfeller av keratitt krever tett oppfølging for å sikre at behandlingen er effektiv: Alvorlige tilfeller må ofte kontrolleres daglig de første dagene.

Etter avsluttet behandling bør pasienter med økt risiko følges opp jevnlig for å forebygge tilbakefall. Ved riktig og rask behandling kan de fleste tilfeller av hornhinnebetennelse helbredes uten varige synsskader.

Kilder:

• Store norske leksikon (sml.no)
• Norsk Helseinformatikk (nhi.no)