Diabetes og syn

For deg som er diabetiker er god regulering av blodsukkeret og regelmessige kontroller hos øyelege viktig for å ta vare på synet

Diabetes kan føre til at blodsirkulasjonen i de minste blodkarene blir dårlig. Dette er årsaken til langtidskomplikasjonene ved diabetes, blant annet følelsesløshet i fingre og tær, dårligere nyrefunksjon, sår som ikke vil gro - og redusert syn.

Diabates og syn

Dersom blodforsyningen til øyet blir dårlig, vil kroppen "svare" med å danne nye blodårer. På fagspråket kalles dette "neovaskularisering". Slike nydannede blodårer er imidlertid av dårlig kvalitet, og medfører lekkasje av stoffer fra blodbanen. Hos noen oppstår det også større eller mindre blødninger. Dette kan ha store konsekvenser for synet.

Danner deg seg nye blodkar (neovaskularisering) blir tilveksten begrenset med bruk av laser. Ved å laserbehandle mange små områder i netthinnen dør en del av cellene som trenger oksygen, og man kommer "i balanse" slik at nydannede blodkar begrenses. Man kan sette mange slike små lasereffekter i øyebunnen uten at det oppleves som at synet taper seg.

Dersom det begynner å blø fra nydannede blodkar, vil øyeeplet kunne fylles delvis med blod, og synet bli dårlig. I slike tilfeller kan det være aktuelt å fjerne blodet kirurgisk dersom det ikke løser seg opp av seg selv.

Ved hevelse i skarpsynsområdet i netthinnen - en annen kjent diabetes komplikasjon - kan det være aktuelt med injeksjonsbehandlinger for å få skarpsynsflekken til å "tørke opp" igjen, slik at synet bedres.

Det er viktig å oppdage disse komplikasjonene - eller forstadier til disse - så tidlig som mulig. Vi i ORBITA øyelegesenter anbefaler derfor at diabetikere går til øyelegekontroll årlig så lenge alt ser fint ut. Begynner det å utvikle seg forstadier til komplikasjoner, øker vi kontrollfrekvensen.

Hva er diabetes retinopati

Diabetes rammer kroppens evne til å regulere og lagre blodsukker. Høyt blodsukker kan skade blodårene på netthinna (retina). Skade på de retinale blodårene grunnet diabetes kalles for diabetes retinopati.

Figur: Diabetes retinopati

Vi skiller mellom to typer diabetes retinopati:

Non-proliferativ diabetes retinopati forekommer tidlig i fasen av diabetesretinopatien. På dette nivået lekker det blod eller væske ut av de tynne små blodårene på netthinna. Disse lekkasjene fører til at netthinna hovner opp eller at lekkasjen danner eksudater (begrensede ansamlinger). Mange diabetikere har denne tilstanden men synet påvirkes ikke såfremt makula (sentralsynet) affekteres av enten hevelse (makulaødem) og eller blodmangel (makulaischemi).

Proliferativ diabetes retinopati er den andre tilstanden som kjennetegnes ved nydannelse av blodårer (neovaskularisering). Dannelse av nye blodårer er kroppens respons på redusert blodtilførsel gjennom det opprinnelige blodårenettet. De nydannede blodårene gir ikke netthinna god nok blodtilførsel i tillegge til at de fører til arrvev, folding av netthinnen samt økt risiko for netthinneavløsning.

Årsaker til synstap ved diabetes

Vitreus blødninger

De nydannede blodårene har en dårlig blodårevegg og blør lett. I noen tilfeller vokser de nydannede blodårene inn i glasslegemet. Blødninger i glasslegemet kan forårsake små skygger til totalt synstap. Det kan ta alt fra dager til år før blødninger i glasslegemet absorberes og tørker ut. Om øyet ikke klarer å absorbere blødningen vil det kunne være behov for vitrektomi operasjon.

Figur: Vitreus blødninger

Netthinneavløsning

Nydannelse av blodårer fører til arrdannelse i vevet med dertil sammentrekning og folder som igjen drar og trekker på netthinnen. Folder av vevet i eller ved makula (sentralsynet) fører til redusert syn og eller forvrengte bilder.

Figur: Netthinneavløsning

Neovaskullær grønn stær

I enkelte tilfeller vokser nydannede blodårer inn i iris. Det kan redusert eller blokkere drenering av kammervæske ut av øyet og føre til forhøyet trykk i øyet og skade på synsnerven.

Figur: Neovaskullær grønn stær

Diagnostisering av diabetes

En medisinsk øyekonsultasjon er den beste måten å avdekke om det er utviklet diabetes retinopati. I de fleste tilfeller kan en diagnostisere og behandle alvorlig retinopati før det har gitt synstap. Å oppdage diabetes retinopati så tidlig som mulig er det viktigste for å hindre varlig skade på synet. Du reduserer risikoen for tap av syn ved godt regulert blodsukker og ved regelmessig kontroll hos øyelege.

Behandling av diabetes retinopati

Forebyggende behandling med nøye kontroll av blodsukker er viktig for å forhindre utviklingen av diabetes retinopati.

Medisinering

Injeksjonsbehandling med anti- VEGF og/ eller steroider i øyet er effektive måter å redusere framveksten av nye blodårer.

Figur: Anti- VEGF og/eller steroider

Laseroperasjon

Laserbehandling blir ofte anbefalt til de pasientene med makulaødem (hevelse i makula), proliferativ diabetesretinopati (nydannelse av blodårer) og neovaskulær grønn stær.

Målsetningen med behandlingen av macula ødem er å redusere videre utvikling av synstap. Laserbehandlingen blir utført på området nært makula for å redusere tilstrømmingen av væske fra blodårene.

Ved proliferativ diabetes retinopati laserbehandles hele netthinnen "Panretinal fotokoagulasjon", med unntak av makula (skarpsynsflekken). Behandlingen hindrer den unormale fremveksten av nye blodårer. Panretinal laserbehandlingen vil over tid være nødvendig å repetere. Laserbehandling kurerer ikke diabetes retinopatien og kan ikke forhindre fremtidige tap av syn.

Figur: Laseroperasjon

Vitrektomi er et operativt inngrep der det blodfylte glasslegemet (vitreus) blir byttet ut med klar væske). Operasjonen blir anbefalt i de tilfellene tilkommen blod i vitreus ikke går bort av seg selv. Det er vanlig å overvåke situasjonen i flere måneder før en vurderer og gjennomføre vitrektomioperasjon.

Figur: Vitrektomi

Å forhindre synstap

For de som får diabetes er det viktig å vite at dagens diagnostiske metoder og behandlingsmuligheter er så gode at det er kun en lite prosentandel i denne gruppen som utvikler retinopati med alvorlig synstap.

Når skal en bestille time 

De som fått diagnosen diabetes type 2 bør gjennomføre konsultasjon hos øyelege så snart som mulig etter at diagnosen er gitt. Denne gruppen kan ha gått med diagnosen i en årrekke uten at det er oppdaget.

Pasienter med type 1 diabetes anbefales å få gjennomført konsultasjon hos øyelege innen 5 år etter at diagnosen er gitt.

Du bør ha konsultasjon hos øyelege om du får endring i synet som:

  • påvirker et eller begge øyne
  • varer mer enn fem dager
  • ikke kan settes i sammenheng med blodsukkeret.