Keratokonus

Hva er keratokonus?

Keratokonus er en tilstand der hornhinnen (cornea) gradvis blir tynnere og buler utover i en kjegleform. Dette fører til at øyets optiske overflate blir ujevn, noe som gir dårligere syn og andre synsforstyrrelser som økende nærsynthet, skjev hornhinne (astigmatisme) og i noen tilfeller økt lysfølsomhet. 

Det kan være vanskelig å få en brille som kan korrigere den uregelmessige skjevheten i hornhinnen, og noen får spesiallinser tilpasset hos optiker med kompetanse på keratokonus. Det er mulig å stoppe utviklingen av sykdommen med Crosslinking (CXL). 

Forekomst av keratokonus

Keratokonus oppstår hos omtrent 1 av 2000 personer, og rammer vanligvis begge øynene, selv om det ene kan være mer påvirket enn det andre. Tilstanden debuterer ofte i tenårene eller tidlig i voksen alder, og utviklingen kan pågå i 10–20 år før den som regel stopper av seg selv i slutten av 30-årene. 

Hos cirka 20 % av pasientene forverres sykdommen gradvis, med en stadig tynnere og svakere hornhinne som i noen tilfeller kan kreve kirurgisk behandling med hornhinnetransplantasjon. Uten oppfølging kan synet bli betydelig påvirket og få konsekvenser for livskvaliteten.

Symptomer på keratokonus

Symptomene utvikler seg gradvis og kan variere utfra hvor langt tilstanden har utviklet seg. Vanlige symptomer er:

• Redusert synsskarphet
• Astigmatisme (skjeve hornhinner)
• Økende nærsynthet
• Tåkete og uskarpt syn
• Økt følsomhet for lys og blending – spesielt ved bilkjøring i mørket
• Hyppig behov for endringer i styrke ved bruk av briller 
• Dobbeltsyn på ett øye (monokulært dobbeltsyn)
• Plutselig svekkelse av synet, ofte forbundet med hevelse i hornhinnen 

Årsaker og risikofaktorer

Den nøyaktige årsaken til keratokonus er ikke kjent, men både genetiske og miljømessige faktorer spiller sannsynligvis en rolle. Rundt 1 av 10 med keratokonus har en nær slektning med samme diagnose som kan tyde på at sykdommen er genetisk betinget. 

Samtidig kan man se en sammenheng med hyppig kløing i øynene som følge av fe.sk. allergi/atopi. Derfor er det viktig å unngå å klø seg i øynene da det kan forverre sykdommen. 

Keratokonus kan ramme alle, men ofte ser man tilstanden hyppigst hos dem med tilstander som allergi og atopisk eksem og ved enkelte genetiske syndromer som Downs syndrom og bindevevssykdommer som Marfans og Ehler-Danlos. 

Sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad

Ulike stadier av keratokonus

Keratokonus utvikler seg gradvis og kan deles inn i tre stadier basert på alvorlighetsgraden: mild, moderat og uttalt. Symptombildet og behovet for behandling vil variere avhengig av hvor langt tilstanden har kommet.

Mild keratokonus

I tidlige stadier opplever man at synet blir uskarpt med små forvrengninger. Mange opplever at de må anstrenge seg for å se godt og kan kompensere med økt behov for lys, samtidig som man blir mer følsom for lys og blending. Lyskilder i mørket får en ubehagelig strålekrans rundt seg. 

Moderat keratokonus

Etter hvert som hornhinnen blir mer uregelmessig, blir også synet mer forvrengt. Konturene av ulike motiv kan virke skyggelagt og duplisert. Det krever mer anstrengelse å se klart, og synskvaliteten påvirkes i større grad.

Alvorlig (uttalt) keratokonus

Når keratokonus har utviklet seg, vil synet ofte bli betydelig svekket. Det kan bli vanskelig å se motiv klart, og synsinntrykket kan fremstå både tåkete og slørete. I slike tilfeller er det ofte utfordrende å oppnå tilstrekkelig synskorrigering med vanlige briller eller linser. Hornhinnen kan være svært tynn, og det kan ha dannet seg arr. For noen vil det bli nødvendig med en hornhinnetransplantasjon for å gjenopprette synet. Etter transplantasjon vil man fortsatt som regel ha behov for briller eller spesialtilpassede kontaktlinser for å se best mulig.

Tilpasning av hjelpemidler

Ved mild keratokonus kan mange klare seg uten omfattende kirurgi, men i mer avanserte stadier vil det som regel være behov for spesialtilpassede kontaktlinser – ofte harde, formstabile linser eller sclerallinser. En optiker med erfaring innen keratokonus vil kunne tilpasse linser individuelt for best mulig syn. 

Komplikasjoner ved keratokonus

I noen tilfeller kan keratokonus føre til at hornhinnen plutselig hovner opp – en tilstand kalt akutt hydrops. Dette skjer når et indre cellelag i hornhinnen (Descemets membran) sprekker, slik at væske trenger inn i hornhinnen. Tilstanden gir plutselig synstap og ubehag, og kan etterlate arr som svekker synet permanent. Derfor er det viktig å oppsøke legehjelp eller optiker ved mistanke om keratokonus. 

Hvordan stilles diagnosen?

Tidlig diagnose er viktig for å kunne iverksette behandling som kan bremse sykdomsutviklingen. Våre øyeleger vil utføre en grundig utredning av synet og hornhinnen ved mistanke om keratokonus.

 Vi bruker moderne måleutstyr for å kartlegge tilstanden:

• Synstest og visusmåling – for å vurdere hvor godt du ser
• Hornhinnekartlegging (topografi) – en avansert måling som viser om hornhinnen har begynt å bule ut eller endre form
• Tykkelsesmåling (pachymetri) – for å vurdere om hornhinnen er blitt tynnere enn normalt

Keratokonus kan være vanskelig å oppdage i tidlige stadier. 

Du bør oppsøke øyelege hvis:

• Du opplever hyppige endringer i brillestyrken, særlig hvis det skyldes skjeve hornhinner
• Synet ikke blir klart selv med nye briller eller linser
• Du vet at noen i familien har sykdommen

Øyelegen vurderer symptomer, sykehistorie og målinger fra undersøkelsen for å stille diagnose. 

Hvis det oppdages endringer i hornhinnen, bør man vurdere cross linking-behandling (CXL) så tidlig som mulig. Tidlig behandling kan bremse utviklingen av keratokonus, bidra til å bevare synet, og redusere behovet for spesiallinser eller kirurgi senere, som for eksempel hornhinnetransplantasjon.

Behandling av keratokonus

Det finnes dessverre ikke en kur for keratokonus, men det er mulig å begrense eller hindre videre utvikling av tilstanden med riktig behandling. Behandlingen vil variere utfra hvor langt sykdommen har utviklet seg. 

Man bruker som regel briller, kontaktlinser (formstabile linser) og cross-linking i behandling av keratokonus. I de tilfellene der det er fare for at hornhinnen perforerer ("sprekker") kan det utføres en hornhinne-transplantasjon. Dette vil øyelegen vurdere basert på resultatene/funnene fra forundersøkelsen. 

Briller og kontaktlinser

I tidlige stadier kan briller eller myke linser være tilstrekkelig. Etter hvert trengs ofte spesiallinser som:

• RGP-linser (harde linser)
• Sklerale linser – større linser som hviler på det hvite i øyet og gir god komfort

Cross-linking (CXL)

Cross-linking er den eneste behandlingen som kan bremse utviklingen av keratokonus. Prosedyren styrker hornhinnen ved hjelp av UV-lys og riboflavin (vitamin B2), og utføres under lokalbedøvelse. Hos Volvat benytter vi trygge og moderne metoder med dokumentert effekt.

Hornhinnetransplantasjon

Ved utviklet keratokonus som ikke lar seg korrigere med linser eller CXL, kan hornhinnetransplantasjon være aktuelt. Dette vil øyelegen vurdere basert på hvert tilfelle. 

Det vil si at keratokonus har utviklet seg såpass langt at det foreligger betydelig arrdannelse, tynn hornhinne eller fare for perforasjon. En hornhinnetransplantasjon er et kirurgisk inngrep hvor hele eller deler av hornhinnen erstattes med friskt donorvev. 

Du får rask tilgang til spesialistbehandling hos våre erfarne øyeleger med korte ventetider. Våre leger samarbeider på tvers av avdelinger ved behov og har spesialistkompetanse på avanserte behandlingsmetoder som hornhinnetransplantasjon og CXL. Vi følger deg tett opp gjennom hele behandlingsløpet og er tilgjengelige på telefonen dersom du trenger oss. 

Når bør du oppsøke øyelege?

Dersom du opplever gradvis forverring av synet, økt lysfølsomhet eller behov for hyppige endringer i brille- eller kontaktlinseoppskriften, bør du undersøkes av en øyelege. Tidlig diagnose er viktig for å kunne bremse utviklingen og bevare synet best mulig.

Hos Volvat kan du raskt få time hos erfarne øyeleger som har tilgang til moderne diagnostiske hjelpemidler som topografi og pachymetri, avgjørende for å stille sikker diagnose og følge utviklingen. Vi tilbyr behandling som cross-linking, samt tett oppfølging og veiledning under hele sykdomsforløpet.

Oppfølging og prognose

De fleste med keratokonus vil kunne leve godt med tilstanden, særlig hvis den oppdages tidlig. Cross-linking kan stanse utviklingen hos mange, og spesiallinser gir god synskvalitet.

Hos Volvat får du tett og kontinuerlig oppfølging av våre øyeleger. Vi vurderer behandlingsbehov og gir råd om livsstil, egenomsorg og oppfølging.

Forebygging av keratokonus

Selv om keratokonus ikke kan forebygges helt, finnes det tiltak som reduserer risikoen for forverring:

• Unngå å gni deg i øynene
• Behandle allergi og øyeirritasjon effektivt
• Bruk kunstige tårer ved behov
• Gå til jevnlige kontroller hvis du er i risikogruppen

Ofte stilte spørsmål om keratokonus

Kan man bli blind av keratokonus?

Keratokonus er sjelden årsak til fullstendig blindhet, men uten behandling kan betydelig hornhinnefortynning og arrdannelse føre til alvorlig synstap. Tidlig behandling, som cross‑linking, bidrar til å forhindre dette. 

Kan man operere keratokonus?

Ja. Ved langtkommen sykdom, der linser eller briller ikke hjelper med synet, kan man vurdere hornhinnetransplantasjon. Dette innebærer å erstatte deler eller hele hornhinnen med donorvev.

Er keratokonus arvelig?

Arv spiller en rolle: omtrent 10–15 % med keratokonus har nære familiemedlemmer med samme tilstand. Genetiske faktorer kombinert gniing i øyet og miljøpåvirkning øker risikoen.

Hvor mange har keratokonus?

Keratokonus rammer cirka 1 av 2000 personer, og debuterer som oftest i tenårene eller tidlig voksen alder.

Hvor raskt gror hornhinnen etter behandling?

Etter cross‑linking tar det vanligvis 1 uke for hornhinnen å gro fullt med epitel, men epitelet er sårbart for sårdannelse de første månedene etter behandlingen Mindre ubehag og noe tåkesyn kan forekomme i starten, men synet stabiliseres over tid. 

Kan man få støtte til briller ved keratokonus?

Støtteordninger for briller varierer. Noen hører til kommunens vedtak for synshjelpemidler, i særskilte tilfeller kan behovet vurderes av øyelege. Ta kontakt med NAV eller Volvat for veiledning basert på din situasjon.

Kan man bytte hornhinne?

Ja, hornhinnetransplantasjon, eller keratoplastikk, erstatter skadet hornhinne med donorvev. Dette gjøres ved uttalte tilfeller av keratokonus eller arrdannelse etter hydrops.

Bestill time hos øyelege Har du symptomer på keratokonus eller fått diagnosen og ønsker en vurdering? Hos Volvat får du rask og trygg hjelp.