Netthinnesykdommer: Aldersrelatert makuladegenerasjon AMD

Skarpsynsområdet i øyebunnen er et lite område der oppløsningen er svært høy. På fagspråket kalles dette området "makula". Ved AMD vil sentralsynet bli gradvis dårligere. Sidesynet vil ikke påvirkes av sykdomstilstanden. Vi skiller mellom "våt" og "tørr" AMD.

Våt AMD

Våt AMD er den mest alvorlig av de to typene og utgjør ca 10% av tilfellene. Det som kjennetegner våt AMD er lekkasje fra de nydannede blodårer under makula, sentralsynet. Hevelsen gir makula en uregelmessig overfalte og synsinntrykket bli forvrengt. Rette linjer blir skjeve, skrift bølger seg osv. Ubehandlet vil sentralsynet kunne bli irreversibelt dårlig i løpet av kort tid. Det er derfor svært viktig at du blir undersøkt av øyelege så fort som mulig ved slike symptomer.

Netthinnesykdommer: Våt AMD

Tørr AMD

Tørr AMD utgjør 90% av tilfellene. Sykdomsforløpet ved tørr AMD forløper seg ved at sentralsynet, makula, gradvis blir erstattes av arraktig vev, og sentralsynet blir over tid dårligere. Det finnes i dag ingen effektiv behandling av tørr AMD men pasienter som har forstadier til tørr AMD behandles med kosttilskudd av antioksidanter, sink og kobber for å minske sannsynligheten for å utvikle AMD.

Netthinnesykdommer: Tørr AMD

Amsler-kort-testen

Amsler-kort-testen er et godt hjelpemiddel som legene benytter for å oppdage synsendringer i forbindelse med AMD.

Skader på synet som følge av AMD og andre netthinnesykdommer kan pasienten selv oppdaget med bruk av Amsler-kortet.

Om du er i risikogruppen for å utvikle AMD kan du bruke Amsler-kortet hjemme og teste deg selv. Tidlige diagnose og behandling begrenser og reduserer utviklingen av synstapet.

Tørr AMD (netthinnesykdommer): Amsler-kort-testen

Behandling av våt AMD

Det er svært viktig å oppdage våt AMD så tidlig som mulig! Sjansen for å bevare et godt syn er da bedre.

Ved mistanke om AMD vil vi i ORBITA øyelegesenter utføre OCT-undersøkelse og eller FA (Fluorescein Angiography), som tydelig viser hvilken tilstand som foreligger. Sykdomsutviklingen vil i de fleste tilfeller kunne bremses ved hjelp av injeksjonsbehandlinger, og mange vil også oppleve at synet blir en del bedre.

Netthinneavløsning

Netthinneavløsning er en tilstand der netthinnen løsner fra det blodrike vevslaget som ligger bak netthinnen.

Når netthinneavløsning blir påvist er det viktig med snarlig behandling for å unngå synstap og blindhet.

De fleste tilfellene av netthinneavløsning vurderes som medisinsk akutte og kan gi permanent tap av syn om skaden ikke behandlet i løpet av 24-72 timer.

Typer av netthinneavløsning

  • netthinneavløsning er rift, hull eller brudd i netthinnen. Væske fra vitreous trenger seg gjennom riftet og netthinnen løsner fra det bakenforliggende retinale pigmentepitelet.
    Netthinneavløsning: Rhegmatogen
  • Eksudative eller sekunder netthinneavløsning oppstår i forbindelse med inflammasjon, skade/ traume eller unormal vaskulær tilstrømning under netthinne, uten at det er rift, hull eller brudd i netthinnen. Eksudative netthinneavløsning kan forekomme grunnet vekst i det underliggende blodrike vevslaget (choroidea).
    Netthinneavløsning: Eksudative
  • Traksjonær netthinneavløsning forekommer når fibrøst eller fibrovaskulært vev drar i netthinnen slik at det løsner fra det retinale pigmentepitelet som ligger bak.

    Netthinneavløsning: Traksjonær

Tegn og symptomer

Netthinneavløsning innledes ofte med vitreousavløsning (glasslegemet løsner fra netthinnen) som gir symptomer som:

  • kraftige lysglimt – kortvaring ute i periferien av synsfeltet.
  • plutselig kraftig økning i floatere (flytere - kan ser ut som små fluer)
  • en ring av floatere eller "hår" temporalt for sentralsynet.
  • en mild følelse av tretthet eller tunghet i øynene.

Selv om de fleste vitreousavløsningene ikke utvikler seg til netthinneavløsning er det greit å kunne skille disse fra de symptomene som netthinneavløsning gi, som:

  • en tett skygge som starter i det perifere delen av synet, og sakte flytter seg inne mot sentralsynet.
  • en gardin/ rullgardin trekkes over deler av synsfeltet.
  • at rette linser plutselig oppleves som bøyde og kurver seg.
  • sentralt synstap.

Oppdager du kraftig lysglimt eller floaters/ flytere bør du ikke vente med å oppsøke en øyelege. Dette gjelder også om du opplever plutselig synstap eller store mengder med flytere.

Behandling

Det finne flere behandlingsmetoder for netthinneavløsning som alle har som formål å lokalisere riftet eller hullet, tette dette og forhindre fremtidige vitreous trekninger på netthinnen.

  • Cryopexy (frysing) og laser fotokoagulasjon blir ofte brukt i et mindre område for å hindre at netthinneavløsningen sprer seg.

    Netthinneavløsning: Cryopexy

  • Ekstern skleral kirurgi er etablert behandlingsmetode der et gummibånd festet rundt øyet og klemmer øyeveggen innover mot netthinne slik at dragningen fra vitreous bli mindre, hullet tettes, væske inn bak netthinnen opphører og netthinnen igjen fester seg til det blodrike vevslaget i øyeveggen. Cryopexy (frysing) blir benyttet rundt bruddsonen. En vanlig bivirkning av behandlingen er at øyet går i retning av økt nærsynthet.

    Netthinneavløsning: Skleral

  • Pneumatisk retinopeksi er en behandling der gass blir injesert inn i øyet etter at frysing eller laserbehandling er utført på bruddpunktet. Pasientens hode blir plasser slik at gassboblen presser opp mot den skadede delen av netthinnen. Pasienten må ofte holde hode i gitt posisjon i flere dager inntil at bristen er helet, væsken tørket opp og netthinnen har festet seg til øyeveggen igjen. Denne behandlingen er utført i kombinasjon med frysing og fotokoagulasjon. Behandlingsmetoden er kan ikke vise til så gode resultater som ekstern skleral kirurgi og vitrektomi.

    Netthinneavløsning: Pneumatisk retinopeksi (glassboble)
  • Vitrektomi blir stadig oftere foretrukket som behandlingsmetode ved netthinneavløsning. Behandlingen går ut på å fjerne den gele-aktige massen i glasslegemet (vitreous) i kombinasjon med gass. Ulempen med vitrektomi er økt risiko for å utvikle grå stær (katarakt) i det opererte øyet.

    Netthinneavløsning: Vitrektomi

Risikofaktorer og forebygging

Risikoen for netthinneavløsning er større for de som er kraftig nærsynthet, for de som har fått påvist rift, hull eller traume på netthinnen, for de som er arvelig disponert samt de som har gjennomgått grå stær operasjon med komplikasjoner.

Kunnskap om de vanlige innledende tegnene til netthinneavløsning er det viktigste forebyggende tiltaket. Pasienter som gjenkjenner disse symptomene og tegnene tar tidligere kontakt med øyelege enn de som ikke har kunnskap om kjennetegnene.

Utredning for netthinne -rift og -hull i en tidlig fase gjør det mulig å starte forebyggende behandling og unngå netthinneavløsning.

For de som får forebyggende laserbehandling av netthinnerift reduseres faren for netthinneavløsning med 30% til 5%.

Behandlingsresultat

I 85 % av tilfellene er behandling av netthinneavløsning vellykket etter en operasjon. 15% trenger to eller flere behandlinger. Etter behandlingen blir synet gradvis bedre i løpet av en periode på 5 uker. Synsskarpheten vil i mange tilfeller ikke bli så god som før skaden oppsto. Dette vil variere i stor grav avhengig om sentralsynet (makula) ble berørt eller ikke.

Epidemiologi

Tilfellene av netthinneavløsning i normale øyner er ca. 5:100 000 personer pr. år. Hyppigheten av netthinneavløsning øker ved økende alder og er blandt middeladrende og eldre mennesker 20:100,000 personer pr. år. Risikoen for at et normalt menneske skal få netthinneavløsning i løpet av livet er 1:300. Av alle netthinneavløsning er 6% av tilfellene symptomfrie.

  • Risikoen for netthinneavløsning er større hos personer som har kraftig nærsynthet med brillestyrke over -5,0 dioptrier. I denne gruppen er risikoen for netthinneavløsning i livsløpet 1:20. Rundt 2/3 av tilfellene av netthinneavløsning oppstår hos nærsynte og denne gruppen får netthinneavløsning i yngre alder enn personer som ikke er nærsynt.

  • Netthinneavløsning oppstår oftere hos personer som har gjennomgått grå stær operasjon (katarakt operasjon). Antall pasienter som får netthinneavløsning etter en grå stær operasjon ligger mellom 5-16 per 1000 grå stær operasjoner, men andelen er langt høyere hos pasienter med høygradig nærsynthet. Der er andelen på 7%.

  • Traksjonær netthinneavløsning kan forekomme hos pasienter med proliferative diabetes retinopati. Selv om netthinneavløsning oftest oppstår på et øye er det 15% sannsynlighet for å få netthinneavløsning på det andre øyet.

Prognose

Ca. 95% av alle tilfellene med behandlet netthinneavløsning har et vellykket resultat. Feilbehandling omfatter vanligvis uoppdagede sider av netthinneavløsningen, dannelsen av nye rift eller proliferativ vitreoretinopati.

I de tilfellene hvor makula (sentralsynet) er involvert i netthinneavløsningen får 90% av pasientene visus (mål på hvor godt en ser) 0,5 eller bedre (Normal synsskarphet er 1,0 og 0 er dårligst) etter operasjon.

Time hos
oss

Her for deg

For alle du er glad i

Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt. 

En halv million pasienter

Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.

Størst i Norge

Vi har behandlet pasienter i over 35 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.