Nyrestein (nefrolithiasis)

Hva er nyrestein?

Nyrestein betyr at det har dannet seg små steiner i nyrene eller i urinlederen – røret som leder urinen ned til blæren. Steinene dannes når det blir for mye av visse stoffer i urinen, som for eksempel kalsium eller salter. De kan være alt fra på størrelse med et sandkorn til så store som en golfball.

Nyrestein er ganske vanlig, og rundt 10–15 % av oss får minst ett nyresteinsanfall i løpet av livet. Det rammer oftest menn, men gravide kvinner har også økt risiko. Tilstanden er mest vanlig i alderen 30 til 55 år, og dersom noen i familien har hatt nyrestein har man større sjanse for å få det selv.

Årsaker til nyrestein

Det finnes en rekke ulike årsaker til nyrestein. Selve steinen kan bli dannet av ulike stoffer som blant annet kalsium, urinsyre, cystin, og til og med stoffer fra bakterier som produseres ved infeksjon. Ulike typer nyresteiner har ulike årsaker, men generelt sett utvikles det steiner når konsentrasjonen av et stoff i urinen blir for høy. Dette skjer ved enten redusert mengde væske i urinen, eller økt mengde oppløste stoffer. Det vil si at f.eks. dehydrering kan øke risikoen for dannelsen av alle typer nyrestein. Det forekommer flere tilfeller av nyrestein blant personer som har stillesittende arbeid eller bor i varme land. I tillegg finnes det flere medikamenter som kan være med på å forårsake steindannelse.

Ulike typer nyrestein og årsaker til disse

Kalsiumsteiner (den aller vanligste steintypen)

Økt opptak av kalsium fra tarmen (som ved Hyperparathyreoidisme)
Langvarig sengeleie (immobilisering)
Kosthold med for høyt inntak av proteiner, puriner, syre, natrium eller vitamin C
Tarmsykdommer med redusert opptak av fett (Crohns, Ulcerøs kolitt)
Medikamenter mot urinsyregikt

Urinsyresteiner

Urinsyregikt (leddbetennelse)
Sur urin (lav pH)

Infeksjonsstein (Struvittstein)

Urinveisinfeksjon med visse typer bakterier (Proteus mirabilis, Klebsiella, S. saprophyticus)
Basisk urin (høy pH)

Cystinsteiner

Cystinuri (arvelig tilstand)

Xantinsteiner

Xantinuri (arvelig tilstand)

Hvem har størst risiko for nyrestein?

Det finnes flere disponerende faktorer som gjør at man blir mer utsatt for nyrestein:

De med stillesittende arbeid
De som jevnlig drikker for lite
De som bor i varme land
De med overvekt
De med diabetes (” sukkersyke”)
De som spiser store mengder animalsk protein og salt
De med for mye vitamin D
De som har gjennomgått fedmeoperasjon
De som har hatt nyrestein som barn
De med nære slektninger som har hatt nyrestein
De med kun en nyre
De med kronisk nyresykdom

Medikamenter som kan disponere for nyrestein:

Aciclovir (mot bl.a. herpes)
Antibiotika (Sulfonamider, Fluoroquinoloner, Ceftriaxone)
Acetazolamid/ Diamox (mot glaukom)
Furosemid/ Furix (vanndrivende)
Topiramat/Topimax (mot epilepsi og migrene)

Vanlige symptomer på nyrestein

Symptomene på nyrestein varierer primært ut ifra steinens størrelse og lokalisasjon. Hvis steinen er langt nede i urinlederen, kan du få symptomer som ligner på urinveisinfeksjon, blant annet smerter ved vannlating og økt vannlatingsfrekvens. Hvis nyresteinen er liten nok, kan den komme ut med urinen uten symptomer og smerter. Man pleier ikke å merke så mye når steinen ligger i ro, men når steinen begynner å bevege seg kan det plutselig oppstå sterke smerter (nyresteinsanfall). Noen ganger går smertene over av seg selv, men mange har behov for smertestillende midler.

Symptomer på nyrestein:

Kraftige smerter som er:
- plutselig innsettende
- lokalisert i flanke/side eller rygg
- ensidige
- anfallsvise
- utstrålende til lysken og underlivet
Bevegelsestrang
Kvalme og brekninger
Blod i urinen (rød eller brun)
Hyppig trang til vannlating
Smerter ved vannlating
Feber hvis du utvikler infeksjon

Kontakt lege omgående dersom du har:

Blod i urinen
Feber
Vansker ved vannlating (urinretensjon)
Redusert allmenntilstand
Kraftige smerter som ikke lindres av smertestillende

Blod i urinen?

Å se blod i urinen kan være veldig skremmende. Det er mange årsaker til dette, og det er ikke alltid et tegn på alvorlig sykdom. Vanlige tilstander som nyrestein, urinveisinfeksjon og forstørret prostata kan føre til blod i urinen. Hvis du oppdager at du har blod i urinen, anbefaler vi alltid at du oppsøker lege. Alle menn med synlig blod i urinen vil bli utredet for blærekreft.

Komplikasjoner?

De fleste med nyrestein har ukompliserte forløp. Hvis det mot formodning skulle oppstå komplikasjoner, så er det vanligvis disse:

Nyrebekkenbetennelse (bakteriell infeksjon)
Urinretensjon (vansker med å tømme blæren)
Nyresvikt

Utredning av nyrestein

Under konsultasjonen med en av våre erfarne leger, vil du bli stilt spørsmål om ditt sykdomsforløp og dine symptomer (spesielt smertenes karakter). I tillegg vil legen utføre en klinisk undersøkelse, der han blant annet kjenner på magen din.

Det vil bli tatt urinprøve som undersøkes på ulike måter. Legen vil blant annet ta en urinstrimmeltest for å se etter tilstedeværelse av hvite blodceller, blod, proteiner og nitritt i urinen. Ved mistanke om infeksjon vil urinen bli sendt til dyrkning (bakteriologisk undersøkelse). I noen tilfeller vil urinen også bli undersøkt i mikroskop. Det vil også bli tatt relevante blodprøver. Ofte vil det bli tatt billedundersøkelser, her er det aller vanligste CT uten kontrast (barn og gravide vil som hovedregel få ultralydundersøkelse).

Du kan forsøke å få tak i nyresteinen din selv, ved å bruke f.eks. en sil på toalettet når steinen kommer ut. Da er det mulig å ta med steinen til legen, som videre kan sende steinen til en analyse som finner ut hvilken type stein du har. På denne måten kan du igangsette spesifikke forebyggende tiltak for å forhindre dannelse av flere steiner.

I enkelte tilfeller, hos de som får nyrestein som ung eller har hatt hyppige episoder, vil man utføre en “metabolsk utredning” for å se etter bakenforliggende årsaker.

Alternative diagnoser til nyrestein:

Nyrestein har flere likhetstrekk med diverse andre tilstander, og derfor hender det at nyrestein blir feildiagnostisert. Vi er opptatt av å sette korrekt diagnose, fordi det er slik vi finner den riktige og mest målrettede behandlingen for deg. Alternative diagnoser til nyrestein:

Akutt blindtarmbetennelse
Gallestein
IBS (Irritabel tarmsyndrom)
IBD (kronisk inflammatorisk tarmsykdom)
Tarmslyng
Vridd testikkel (testistorsjon)
Svangerskap utenfor livmoren
Eggledertorsjon
Rumpert cyste på eggstokkene

Behandling av nyrestein:

Målet med behandlingen er først og fremst å bli kvitt steinen og å lindre symptomene dine. I tillegg fokuserer vi på å forhindre komplikasjoner (som nyreskade) samt å forebygge mot nye episoder. Smertelindring er en essensiell del av behandlingen, og her er det NSAIDs (for eksempel Diklofenak eller Ibuprofen) som er førstevalget. Hvis du av en eller annen grunn ikke kan bruke NSAIDs, vil våre leger tilby andre gode alternativer for smertelindring. Smertestillende gis ofte som injeksjon eller stikkpille hvis du har kvalme og oppkast, i tillegg kan det bli aktuelt med kvalmestillende midler. Ved intense smerter kan man vurdere morfinbehandling. Hvis du har nyrebekkenbetennelse (bakteriell infeksjon) i tillegg til nyrestein, vil man starte antibiotikabehandling.

Væskeinntak er en annen viktig del av behandlingen. Det er anbefalt å drikke mellom 2 og 3 liter vann daglig. Hvis du ikke klarer å få i deg væske selv kan det bli nødvendig med intravenøs væskebehandling. En god pekepinn er å innta såpass mye væske at urinen din alltid er lys. OBS: akkurat når du har vondt er det lurt å redusere væskeinntak, drikk heller i periodene uten smerter.

Kirurgisk behandling av nyrestein:

I noen tilfeller er det indikasjon for kirurgisk behandling av nyrestein. Dette vil i så fall urologen din vurdere i samråd med deg.

Eksempler på tilfeller der kirurgisk behandling er nødvendig:

Ved fare for nyresvikt
Ved betydelig urinretensjon (mangelfull blæretømming)
Ved uutholdige smerter som ikke går over
Ved sannsynlig infeksjonsstein
Ved komplikasjoner som nyrebekkenbetennelse eller sepsis (blodforgiftning)
Ved steiner som er større enn 5mm og som ikke holder seg i ro
Hvis nyresteinen ikke har kommet ut av seg selv etter 1 måned (dette undersøkes med CT)

De vanligste kirurgiske behandlingene:

Retrograd ureterorenoskopi (URS) - steinen fjernes ut gjennom urinrøret
Perkutan nefrolithotripsi (PCN) - steinen fjernes kirurgisk gjennom et lite snitt i ryggen
Ekstrakorporal sjokkbølgebehandling (ESWL) - steinen knuses ved hjelp av lydbølger

Forebygging: hvordan forhindre tilbakefall av nyrestein?

Drikkevaner (viktigst):

Innta mellom 2 og 3 liter væske hver dag (helst vann)

Kosthold:

Dette er mest relevant ved visse typer steiner, prat med legen din før du gjør endringer

Begrense saltinntaket til mindre enn 4 gram hver dag
Redusere inntak av animalsk protein (som kjøtt)
Innta tilstrekkelige mengder fiber
Hvis du har urinsyregikt, finnes det egne kostholdsråd

Annet:

Overvekt gjør deg mer disponert for nyrestein
Legen din vil vurdere om det er nødvendig med eventuelle forebyggende medikamenter

Prognose: er nyrestein farlig?

Selv om nyrestein kan være smertefullt og plagsomt, har de fleste ukompliserte forløp. Det er som regel ikke nødvendig med sykehusinnleggelse om smerteanfallene er kortvarige. I flere tilfeller vil nyresteinen passere ut av seg selv, og hvor lang tid dette tar varierer. De aller minste steinene kan komme ut etter bare noen dager, mens litt større steiner kan bruke et par uker før de passerer. De største steinene krever som regel kirurgisk behandling. De fleste steiner som kommer ut spontant, gjør dette i løpet av en måned etter symptomstart.

Det er anbefalt at man følges opp hos urolog når det har gått rundt en måned siden nyresteinsanfallet. Da blir det tatt CT for å forsikre seg om at steinen har kommet ut med urinen. Etter dette kan man følges opp hos allmennlege, men ved gjentakende nyresteinsepisoder er det aktuelt med videre utredning hos urolog. Over halvparten av de med nyrestein får tilbakefall i løpet av 10 år, men med gode forebyggende tiltak er det mulig å redusere risikoen for dette. Etter hvert som man blir eldre reduseres hyppigheten av nyrestein, dette gjelder spesielt for de som er over 60 år.

Ofte stilte spørsmål om nyrestein

Jeg mistenker at jeg har nyrestein, hva gjør jeg nå?

Vi oppfordrer deg til å kontakte lege, spesielt hvis du har behov for smertelindring. Ta kontakt med lege snarlig dersom du i tillegg til smerter har feber, blod i urinen eller vansker med vannlating.

Hvem er i risikogruppen for å få nyrestein?

Risikogruppen for nyrestein består blant annet av de som har stillesittende arbeid, bor i varme land, drikker lite eller har overvekt. I tillegg finnes det visse sykdommer, medikamenter og gener som gir økt sårbarhet.

Finnes det kjønnsforskjeller i forhold til nyrestein?

Nyrestein oppstår dobbelt så hyppig hos menn som hos kvinner. Med andre ord har menn større risiko for å utvikle nyrestein.

Er nyrestein arvelig?

Nyrestein har en viss arvelighet. Hvis du har nyrestein i familien blir risikoen for nyrestein tredoblet hos deg sammenlignet med de som ikke har det.

Hvordan diagnostiseres nyrestein?

Diagnosen stilles basert på symptomer, klinisk undersøkelse, urinprøve og CT (eventuelt andre billedundersøkelser).

Jeg sliter med å sove på grunn av nyresteinsanfall, hva kan hjelpe?

Smerter fra nyresteinsanfall er ofte verre om natten, men det er flere tiltak man kan forsøke for å få bedre søvn. Hvis du tar smertestillende, er det lurt å innta disse like før du legger deg, slik at effekten varer utover natten. I tillegg kan det hjelpe å tilpasse liggestilling; unngå å sove på magen, prøv heller å ligge på siden med bøyde knær (noen studier anbefaler å ligge på samme side som nyresteinen er på). Husk også å innta nok væske i løpet av dagen.

Kan nyrestein gå over av seg selv? Hvor lang tid tar det?

De nyresteinene som passerer ut spontant, kan bruke alt fra noen dager til flere uker, og dette kommer blant annet an på steinens størrelse. De fleste steiner som kommer ut av seg selv, bruker ikke mer enn en måneds tid. Hvis steinen ikke kommer ut på egenhånd, er for stor, eller gir visse komplikasjoner, blir det sannsynligvis nødvendig med kirurgisk behandling.

Hva er bra å gjøre for å forebygge nyrestein?

Å drikke nok (minst 2.5. liter per dag) er noe av det viktigste man kan gjøre for å forebygge nyrestein (dette gjelder for alle typer nyrestein).

Hvilke matvarer burde jeg unngå i forbindelse med nyrestein?

Generelt anbefales det ikke å gjøre større kostholdsendringer ifm. med nyrestein, men hvis du vurderer dette så oppfordrer vi deg til å prate med lege først. Grunnen til at større kostholdsendringer ikke anbefales, er at det finnes andre faktorer enn kosthold som spiller en større rolle ifm. steindannelse. Likevel finnes det noen generelle råd; å ha et variert kosthold, å drikke nok, samt å begrense inntak av salt og animalsk protein.

Jeg har blitt behandlet for nyrestein før, men har fått det på nytt. Hva kan være grunnen til det?

Det er mulig at du har en bakenforliggende årsak som gjør deg disponert for steindannelse. Det kan være snakk om blant annet livsstil, medikamenter, sykdommer og arvelige tilstander. Volvat sine urologer har lang erfaring med å utrede mulige årsaker til hyppige nyresteinsepisoder.

Kan jeg gå på jobb med nyrestein, eller trenger jeg sykemelding?

Dette vil variere fra person til person, og legen din vil finne ut av dette sammen med deg ut ifra dine behov. Generelt sett vil de fleste trenge sykemelding i fasen med intense smerter. Hos noen kan det bli nødvendig med sykehusinnleggelse, spesielt hvis det utvikles komplikasjoner.

Er det trygt å trene med nyrestein?

Vi oppfordrer deg til å prate med legen din om dette, fordi det finnes flere individuelle faktorer som spiller en rolle her. En god tommelfingerregel er likevel å lytte til kroppen din. Under akutte smerteanfall kan det være lurt å begrense intens fysisk aktivitet, men generelt sett er lett fysisk aktivitet som regel trygt. Fysisk aktivitet gir mange helsegevinster, blant annet kan det faktisk redusere risikoen for å få nyrestein. OBS: husk å drikke nok.

Få hjelp med nyrestein eller andre urologiske tilstander

Dersom du opplever intense smerteanfall, kvalme og oppkast, blod i urinen, eller andre symptomer på nyrestein, kan våre spesialister innenfor urologi hjelpe deg med både utredning, behandling og oppfølging. Nyrestein kan gi veldig sterke smerter, og her på Volvat er vi spesielt opptatt av at du skal få tilstrekkelig smertelindring.

Volvat har flere erfarne urologer som til sammen har enorm kunnskap om tilstander relatert til blæren og urinveiene, prostata og de mannlige kjønnsorgan. Vi har kort ventetid og du trenger ikke henvisning.

KILDER:

Konsultasjon

2 750,-

Priseksempel fra Oslo, tilleggskostnader kan påløpe

Se alle
priser