Benskjørhet er en tilstand som forårsaker svake, porøse bein. I Norge er det en høy forekomst av benskjørhet, og et stort helseproblem som påvirker hundretusenvis av mennesker hvert år, spesielt de over 50 år. Ca. 24 000 nordmenn brekker hofte og håndledd hvert år, og kvinner og menn i Oslo er på verdenstoppen i brudd, jf. FHI.
26.04.2022
Med hjelp av vår benskjørhetsekspert og endokrinolog, Ingrid Nordheim, avkrefter og bekrefter vi 10 vanlige myter forbundet med benskjørhet:
Myte!
Risikofaktorer for benskjørhet er riktignok knyttet til alder, og mange eldre kvinner får benskjørhet i Norge.
Likevel, er det flere faktorer som disponerer for benskjørhet, og ofte er det en kombinasjon av alder, gener og miljøfaktorer – noen kan vi selv påvirke, og andre ikke.
Risikofaktorer vi selv kan påvirke og styre til en viss grad går ut på bla. røyking, inaktivitet, mangel på kalsium og D-vitamin, og de som er undervektige. Spesielle grupper som unge kvinner, som trener mye, er litt undervektige og ikke har menstruasjon er også utsatte for benskjørhet.
Ellers finnes det også tilstander som disponerer for osteoporose.
Sykdommer som nedsatt funksjon i kjønnsorganer, hormonsykdommer, benmargssykdommer, nyresvikt og bindevevssykdommer kan føre til raskere utvikling av benskjørhet.
Langvarig bruk av medisiner som steroider, stoffskiftehormon - tyroksin, epilepsimedisiner, behandling med høye doser kortison og cellegiftbehandling kan tære på skjelettet som kan lede til benskjørhet.
Dette er sant.
Mange eldre kvinner i Norge får benskjørhet. Dette er fordi kvinner har lavere benmasse enn menn og blir i større grad benskjøre.
Når østrogenproduksjonen i kroppen begynner å avta etter fylte 50 år og overgangsalderen, opplever kvinner økt tap av benvev, siden østrogen påvirker balansen mellom nedbryting og nydannelse av benvev.
Østrogen påvirker balansen mellom nedbryting og nydannelse av benvev. Når østrogenproduksjonen i kroppen begynner å avta rundt overgangsalderen, vil kvinner derfor få økt tap av benvev.
Likevel er årsaken til det høye antallet hoftebrudd i Norge i stor grad ukjent.
Ja, og nei. Dette er delvis sant – kalsium er viktig for å bygge og opprettholdte et sunt skjelett, fordi det er en vesentlig byggestein i skjelettet vårt som bidrar til å vedlikeholde ben. Når du har et godt vedlikeholdt skjelett, reduserer du risikoen for benskjørhet og påfølgende benbrudd.
Men ofte er risikofaktorene som disponerer for benskjørhet mer sammensatt enn kun mangel på kalsium. Det finnes en rekke ulike faktorer som påvirker sannsynligheten for å utvikle benskjørhet.
Det er ofte en kombinasjon av alder, gener og miljøfaktorer – noen kan vi selv påvirke, og andre ikke.
Årsakene til hvorfor noen utvikler benskjørhet er ikke fullstendig kartlagt, men vi vet en del om risikofaktorene. Hvilke gener du er født med spiller en betydelig rolle for risikoen for å utvikle benskjørhet, samt alder og kjønn, men det finnes også andre risikofaktorer som du selv kan gjøre noe med.
Livsstilsfaktorer som fysisk inaktivitet, alkoholforbruk, røyking, feilernæring og lav vekt er faktorer vi selv kan påvirke.
I Norge er det f.eks. mange som ikke får i seg nok vitamin D – som er viktig for tarmens opptak av kalsium. D-vitamin lageret vårt lades opp når vi eksponerer huden for sollys, men under de lange og mørke vintermånedene produserer huden lite vitamin D.
Skjelettet blir mer skjørt jo mindre kalsium du spiser og har du D-vitamin mangel i tillegg risikerer man benskjørhet. De fleste nordmenn derfor anbefales å ta D-vitamin tilskudd i form av tran eller andre tabletter, eller få i seg nok D-vitamin gjennom kostholdet i form av fet fisk og meieriprodukter.
Er du bevisst på å godt sammensatt kosthold med et tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, samt jevnlig fysisk aktivitet kan du forebygge benskjørhet til en viss grad.
Dette er en myte.
Dersom man ikke får dekket sitt daglige kalsiuminntak gjennom meieriprodukter, er det viktig å sørge for at man dekker behovet gjennom andre kilder. Heldigvis finnes det alternativer som kan tilføre kroppen din like mye kalsium som vanlig melk, bla. laktosefri melk og andre laktosefrie meieriprodukter.
Ved melkeproteinallergi eller ved kosthold uten meieriprodukter, må man imidlertid utelate meieriprodukter fullstendig fra kostholdet.
I dette tilfellet kan det være mer utfordrende å dekke kroppens daglige behov for kalsium, da det krever mer kunnskap rundt ernæring for at du skal sikre kalsiuminntaket på andre måter.
Men så lenge du er mer bevisst rundt ditt kalsiuminntak og sørger for å tilføre kroppen din kalsium gjennom alternative kilder som havre- og soyamelk, i tillegg til enkelte typer frukt, grønnsaker, frø og nøtter, skal man kunne dekke dagsbehovet.
Dette er delvis sant.
Våre endokrinologer forteller at det er konkrete tiltak man tidlig kan ta for å forhindre utvikling av benskjørhet. De peker på at det er viktig å få i seg nok D-vitamin og kalsium i kosten, og at det finnes gode behandlinger for osteoporose i dag som går ut på både livsstilstiltak og medikamenter.
Behandlingen kan ha som mål å forebygge benskjørhet, forsinke utviklingen av sykdommen eller lindre smerter hos pasienter som har utviklet benskjørhet.
Skjelettet vårt brytes ned og bygges opp igjen i en kontinuerlig prosess gjennom hele livet. Når vi når slutten av 20-årene blir skjelettet ferdigutviklet, og da er det vesentlig å sørge for at skjelettet holder seg sterkt og sunt gjennom vedlikehold.
I dette tilfellet er kombinasjonen av et godt kosthold og en aktiv livsstil sentralt for å forebygge benskjørhet.
Et godt sammensatt kosthold bestående av blant annet av kalsium, vitamin D, vitamin K og proteiner kan bidra til å forebygge benskjørhet.
Kombinasjonen av et variert kosthold med tilstrekkelig inntak av de riktige vitaminene, og jevnlig fysisk aktivitet, er noe av det beste du kan gjøre for kroppen din generelt, men spesielt for å forebygge benskjørhet senere i livet.
Når du har et godt vedlikeholdt skjelett, reduserer du risikoen for benskjørhet og påfølgende benbrudd. Fysisk aktivitet kan hindre ytterligere bentap og forbedre bentettheten.
Dette er sant.
Dersom du lever et stillesittende liv med lite fysisk aktivitet, kan det bidra til benskjørhet.
Trening stimulerer musklene og reduserer risikoen for benbrudd ved fall – musklene dine er viktige støttespillere for skjelettet.
Jevnlig fysisk aktivitet har en gunstig innvirkning på skjelettet da det kan forbedre bentettheten din og redusere det naturlige bentapet som følger alderen. Skjelettet må rett og slett belastes for å bli sterkere, og dette er spesielt viktig i perioder når bentettheten øker eller synker raskt.
Gjennom regelmessig fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan du bygge et sterkt skjelett i ung alder, og deretter vedlikeholde det etter fylte 30 år. Kombinasjonen av et variert kosthold med tilstrekkelig inntak av de riktige vitaminene, og en aktiv livsstil er sentralt for å vedlikeholde et sterkt skjelett.
Når du har et godt vedlikeholdt skjelett, reduserer du risikoen for benskjørhet og påfølgende benbrudd.
Dette er sant.
Vi mister hele tiden kalsium gjennom bla. huden, urin og avføring og dette må erstattes med kalsium fra maten vi spiser. Det anbefalte inntaket for voksne er 800 milligram kalsium hver dag.
For å dekke det daglige kalsiuminntaket ditt, bør du få i deg tre porsjoner med meieriprodukter hver dag.
Grønnsaker som brokkoli og spinat er også gode kilder til kalsium, dersom du ikke drikker melk eller har intoleranse.
Dette er en myte.
Påstanden om at melk kan føre til benskjørhet, snarere enn å forebygge, kan komme fra at noen trekker en årsakssammenheng mellom den høye forekomsten av benskjørhet i Norge og det store inntaket av melk- og meieriprodukter.
Det er likevel ingen forskning som støtter denne hypotesen.
Forskning tyder tvert imot på at et tilstrekkelig kalsiuminntak og fysisk aktivitet er sentralt i bygging og vedlikehold av et sterkt skjelett. Det er en av skjelettets viktigste byggesteiner.
Det er fortsatt ukjent hvorfor så mange i Norge får beinskjørhet, men høy levealder kan ha en betydning for utviklingen.
Dette er en myte.
Selv om jevnlig fysisk aktivitet kan forbedre bentettheten din og hindre ytterligere bentap, kan for mye gjøre det motsatte – spesielt hvis du er undervektig.
Både høyden og vekten din kan ha en innvirkning på skjelettet ditt – en mager kropp har ofte mindre benmasse enn en normalvektig kropp, og vil derfor være mer utsatt for benbrudd.
Tynne mennesker har ofte mindre benmasse, sannsynligvis fordi det blir mindre vektbelastning på skjelettet. I tillegg er fett et viktig østrogenlager, slik at kvinner med lite fett har lavere østrogennivåer.
En person som har en BMI på 20 vil f.eks. ha dobbel så stor risiko for brudd som følge av benskjørhet, sammenlignet med en person med BMI på 25.
Unge kvinner som trener mye, er undervektige og mister menstruasjon er utsatte for benskjørhet. Bortfalt menstruasjon øker også risikoen for benskjørhet.
Det beste du kan gjøre for å vedlikeholde et sterkt og sunt skjelett er å holde en stabil vekt, med en kroppsmasseindeks (BMI) mellom 22-25.
Dette kan tolkes på ulike måter, men hovedregelen er at vi trenger kalsium i kostholdet vårt – og melk- og meieriprodukter er en av de største kildene til kalsium i det norske kostholdet.
Kalsium er viktig for å bygge og vedlikeholde et sterkt skjelett. Det er en av de viktigste byggesteinene i skjelettet vårt. Både musklene og nervene våre trenger kalsium for å fungere som de skal.
Men det er ikke bare når vi vokser og utvikler oss at vi trenger kalsium. Det er riktignok spesielt viktig for barn og ungdom i vekst for å bygge et sterkt skjelett, men skjelettet må også vedlikeholdes etter det er ferdigutviklet.
Meieriprodukter er samtidig en av våre største kilder til kalsium – i Norge får vi faktisk over 60 prosent av kalsiuminntaket vårt gjennom meieriprodukter. Dermed kan et kosthold bestående av melk- og meieriprodukter daglig, være med på å dekke vårt daglige behov.
Men det finnes samtidig andre kilder til kalsium, og du trenger strengt tatt ikke melk eller meieriprodukter dersom du klarer å erstatte det anbefalte daglige inntaket gjennom andre matkilder.
Benskjørhet kan ha en betydelig innvirkning på livskvalitet, avhengig av alvorlighetsgrad av sykdommen. Riktig forebyggende tiltak og behandling kan bidra til å redusere benskjørhets-komplikasjoner. En benskjørhet-test, bentetthetsmåling, vil avsløre om du lider av benskjørhet, eller er i faresonen for å utvikle sykdommen eller er sårbar for beinbrudd.
På Volvat kan du sjekke om du er i risikosonen for benskjørhet. Benskjørhets-testen koster 1920,- per juli 2023, vi har ingen ventetid og du trenger ikke henvisning.
Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt.
Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.
Vi har behandlet pasienter i over 35 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.
