Slik vet du om du har farlig eller ufarlig hjertebank

Slik vet du om du har farlig eller ufarlig hjertebank

Det er veldig vanlig å ha litt hjerterytmeforstyrrelser. De fleste mennesker opplever av og til tilfeldige, kortvarige og vanligvis helt harmløse rytmeforstyrrelser, sier Alexandra Finsen. Hun er hjertespesialist ved Volvat Majorstuen.

Det vanligste er at hjertet tar et eller noen ekstra raske slag etter hverandre, sjeldnere hopper hjertet over et hjerteslag. Korte eller lengre innslag av hjerteflimmer er heller ikke uvanlig, spesielt med økende alder.

- Hjerterytmeforstyrrelsene oppleves gjerne som hjertebank, men mange merker faktisk ingenting. Data fra 2012 tyder på at så mange som 53 000 mennesker i Norge har hjerteflimmer uten å være klar over det, sier hun. I og med at hjerteflimmer gir økt risiko for blodpropp og i verste fall slag, er dette meget uheldig.

Hjerterytmen styres fra sinusknuten

Normalt styres hjerterytmen fra et område øverst i høyre forkammer som kalles sinusknuten.

- Sinusknuten genererer en elektrisk impuls som først brer seg gjennom begge forkamre. Deretter bremses impulsen et kort øyeblikk i overgangen mellom for- og hjertekammrene før den brer seg nedover i spesielle baner i hjertekamrene, forklarer kardiolog Finsen. Denne elektriske impulsen får først forkamrene til å trekke seg sammen og så, et øyeblikk senere, trekker hjertekamrene seg sammen og pumper blod ut i lungene, hovedpulsåren og ut i kroppen.

Slår fortere eller saktere

Når hjertet arbeider på denne normale måten, kalles det sinusrytme.

- Sinusknuten får hjertet til å trekke seg sammen og pumpe, men det er ikke den som bestemmer hvor raskt det skal slå. Hvor raskt hjertet skal slå, bestemmes derimot av hvor mye blod som strømmer til hjertet, samt balansen mellom stimulerende og bremsende impulser fra det autonome nervesystemet, sier hun.

Dersom det strømmer mye blod til hjertet, eller det er mye stimulerende impulser, slår hjertet raskere og kraftigere.

- Og hvis det er overvekt av bremsende impulser, slik det ofte er om natten, vil hjertet slå langsommere, sier Finsen.

Normalt med ekstraslag

Men det er ikke bare sinusknuten som kan generere en elektrisk impuls og sende den av gårde slik at hjertet trekker seg sammen.

I prinsippet kan alle celler i hjertet gjøre det samme.

- Denne evnen er på den ene siden en garanti mot at et frisk hjerte stopper, men på den andre siden kan den medføre at enkelte punkter i hjertet i perioder kan være mer elektrisk ustabile enn vanlig. Da kan de sende ut impulser når de ikke skal det, og dette kan føre til ekstraslag, sier kardiologen. Hun forteller at det er normalt å ha inntil tusen ekstraslag i løpet av et døgn.

Rar følelse

Ekstraslagene kan komme både fra forkamrene og hjertekamrene, og mens noen av oss ikke merker dem i det hele tatt, kan andre bli helt satt ut av dem.

- Ekstraslagene kommer gjerne når vi er i ro, og den normale hjerterytmen er relativt langsomt. Når man kjenner ekstraslagene, føles de gjerne som en rar følelse etterfulgt av et dunk. Den rare følelsen er ekstraslaget og dunket i brystet er det neste normale hjerteslaget, forteller hun. Kommer det mange ekstraslag tett etter hverandre, kan det oppleves som svært ubehagelig, men selv om de er ubehagelige, er ikke ekstraslagene farlige i seg selv.

Mange typer arytmier

- Hvis hjerterytmen ikke styres fra sinusknuten, kalles dette hjerterytmeforstyrrelse eller arytmi. Arytmier kan gi både langsom, normal og rask hjertefrekvens, og den kan være regelmessig eller uregelmessig, sier Finsen. De fleste arytmier er ikke farlige, men de kan gi plagsomme symptomer som ubehagelig hjertebank og redusert kapasitet.

En hjerterytmeforstyrrelse kan enten komme i anfall, som varer fra sekunder til dager, eller den kan være permanent, og selv om de aller fleste er ufarlige, kan den i sjeldne tilfeller være alvorlig.

- Arytmien blir alvorlig når hjertet enten slår så langsomt eller så fort at det ikke klarer å pumpe nok blod til å holde pasienten ved full bevissthet, sier hun.

Må ta EKG

For å kunne gi en presis og god behandling av arytmi må man vite hvilken type det er snakk om.

- Den eneste måten å finne ut om det er en arytmi og hvilken type det er, er å ta EKG mens plagene pågår. Personer som plages med spesielt lengervarende hjerterytmeforstyrrelser, bør derfor prøve å få tatt EKG under anfall på legevakt eller legekontor, eller få utført langtids-EKG i håp om å «fange» arytmien, sier hun.

Annen utredning ved arytmi

Legen vil alltid sjekke hvile-EKG og lytte på hjertet ditt.

- Så lenge hvile-EKG er normalt, legen ikke hører noen bilyd over hjertet og personen ikke har andre alvorlige symptomer under hjertebanken, er sjansene store for at arytmien er ufarlig. Ledsages arytmien av tungpust i hvile, besvimelse eller brystsmerter, er det imidlertid større grunn til bekymring, sier Finsen.

- Mitt råd er at man heller bør oppsøke lege en gang for mye enn en gang for lite.

Kan være arvelig eller medfødt

Legen vil også spørre deg om det er hjertesykdom eller plutselig død i nær familie.

Årsakene til arytmier kan være mange. Noen har arvelige tilstander i hjertemuskelen som disponerer for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, men disse er ifølge Finsen svært sjeldne.

- Ved andre arytmier er disposisjonen medfødt, men ikke arvelig. Dette gjelder for eksempel ved ekstra muskelfibre mellom for- og hjertekammer. Ved den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen vi har, atrieflimmer, kan det også hos noen være en arvelig disposisjon, sier kardiologen.

Atrieflimmer

De viktigste risikofaktorene for atrieflimmer er imidlertid ikke arvelige.

- Personer som er særlig utsatt for å få atrieflimmer, vil være de med høyt blodtrykk, overvekt eller sykdommer i hjerteklaffene. Langvarig, hard kondisjonstrening disponerer også for atrieflimmer, sier hun.

Omtrent en prosent av alle personer på 50 år har ifølge kardiologen hjerteflimmer, og for dem over 70 er tallet ca 10 prosent.

- De aller fleste av disse lever helt normalt og er lite sjenert av sin atrieflimmer selv om mange må bruke medisiner, sier hun.

Flere former for behandling

Ved betydelige plager kan det bli aktuelt med tiltak og behandling.

Disse kan bestå i alt fra råd om å holde seg for nesen og blåse opp ørene eller å fremkalle brekninger, til medikamenter som enten tas fast eller ved anfall.

- En annen behandlingsmetode er ablasjon. Man går da inn i hjertet med elektroder og «brenner» av muskelfibre som leder impulsene som holder en arytmi gående. Iblant er det også nødvendig å legge inn pacemaker eller hjertestarter, sier Finsen.

Normal hjerterytme

- For å være sikker på at en har normal hjerterytme, må det tas EKG. Er det imidlertid slik at en ikke kjenner noe særlig til hjerterytmen sin, og pulsen stiger og synker i takt med aktivitet, er dette nokså sikre tegn på at du har en normal hjerterytme, avslutter hjertespesialisten.

Kort ventetid og erfarne hjertespesialister

Bestill time eller les mer om våre kardiologiske-tjenester