Smittsom hjernehinne­betennelse rammer små barn og ungdom

Smittsom hjernehinnebetennelse krever øyeblikkelig behandling. Oppsøk legevakt eller ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjernehinnebetennelse hos deg selv eller barnet ditt.

Hva er smittsom hjernehinnebetennelse?

Hjernehinnebetennelse, eller meningitt, er en infeksjon i hinnen rundt hjernen og ryggmargen. Sykdommen kan forårsakes av både virus og bakterier.

Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus går ofte over av seg selv uten behandling, mens en bakteriell hjernehinnebetennelse er livstruende og krever rask behandling. Smittsom hjernehinnebetennelse skyldes meningokokkbakterier og sykdommen kan bli svært alvorlig i løpet av et par timer.

Symptomer hos voksne og barn over 2 år

Det er viktig å ta symptomer på hjernehinnebetennelse på alvor. Man bør ikke vente til alle symptomene oppstår før man oppsøker lege. Symptomer på smittsom hjernehinnebetennelse er:

• Feber (ofte høy)
• Hodepine
• Stiv nakke
• Stiv rygg
• Utslett (som ikke forsvinner når du presser et glass mot det)
• Omtåket eller endret bevissthet
• Nedsatt allmenntilstand
• Ømfintlighet for lys og lyd
• Kvalme, brekninger og oppkast
• Frostanfall
• Muskel- og leddsmerter

Symptomer hos spedbarn

Nyfødte barn kan ha andre symptomer på hjernehinnebetennelse enn voksne. Tegn man bør være obs på er:

• Høy feber
• Konstant gråt
• Svært søvnig og irritabel
• Vil ikke våkne opp fra søvn
• Slapp og beveger seg lite
• Dårlig matlyst (barnet vil ikke våkne for å spise)
• Stivhet (barnet gråter intenst når man bøyer hodet ned mot knærne)
• Oppkast
• Fontanellen (det myke området på spedbarnets skalleoverflate) kan bule ut eller bli stram

Spedbarn med hjernehinnebetennelse kan være vanskelig å trøste og viser gjerne ytterligere ubehag når de blir holdt.

Hjernehinnebetennelse-vaksine

Vi kan vaksinere mot smittsom hjernehinnebetennelse med hjernehinnebetennelse-vaksine, meningokokkvaksine.

Les mer om meningokokkvaksine, vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse

Vaksinasjon anbefales særlig til ungdommer mellom 16 og 19 som skal gjennom russefeiring.

Forekomst av hjernehinnebetennelse

Selv om sykdommen kalles smittsom hjernehinnebetennelse, så smitter den ikke veldig lett. De siste årene er det påvist rundt 25 tilfeller årlig, noe som gjør forekomsten relativt sjelden. Omtrent 9 av 10 av de som blir smittet med meningokokker utvikler ikke hjernehinnebetennelse.

Meningokokkbakterien finnes naturlig hos noen mennesker, uten at de blir syke. Disse menneskene kan imidlertid være bærere av sykdommen og smitte andre.

Smittsom hjernehinnebetennelse rammer oftest små barn under fem år og ungdom i videregåendeskolealder.

Årsak hjernehinnebetennelse

Smittsom hjernehinnebetennelse skyldes meningokokkbakterien neisseria meningitidis. Meningokokkbakteriene finnes i typene A, B, C, Y og W, og alle kan gi alvorlig hjernehinnebetennelse.

Friske personer kan ha meningokokker i halsen uten å merke symptomer på infeksjon, og kan derfor smitte andre uten å være klar over det. Bare noen få personer av de som blir smittet utvikler hjernehinnebetennelse. De gangene meningokokkbakteriene kommer over i blodet, kan de slå seg ned på hinnene rundt hjernen og gi hjernehinnebetennelse. Bakteriene kan også formere seg i blodet og føre til alvorlig skade på andre vitale organer. Dette kalles blodforgiftning.

Hvordan smitter meningokokker?

Meningokokker overføres via dråper eller spytt fra halsen til en smittet person. Mange av de som smitter andre har ikke symptomer selv, og er derfor uvitende om at de kan gjøre andre syke. Smitte kan eksempelvis skje ved deling av flasker og glass, kyssing eller gjennom leker som deles mellom flere barn i barnehage.

Har du mistanke om hjernehinnebetennelse hos barnet ditt?

Det er viktig å oppsøke legehjelp raskt dersom barnet ditt viser tegn på hjernehinnebetennelse. Barnet behøver ikke å ha alle symptomene før du drar til legen. Noen spedbarn kan ha en alvorlig infeksjon i kroppen uten høy feber.

Undersøkelser av barnet eller ungdommen

Ved mistanke om hjernehinnebetennelse vil legen utføre en rekke undersøkelser for å stille diagnosen. Det er viktig å finne ut hvor alvorlig infeksjonen er og hvilken bakterie som forårsaker hjernehinnebetennelsen. Behandlingen blir tilpasset utfallet av undersøkelsene.
Undersøkelsene inkluderer:

• Legen bøyer barnets hode for å kartlegge nakke- og ryggstivhet
• Blodprøver
• CT-scann for å se om barnet har overtrykk i hjernen
• Ryggmargsprøve for å se om det foreligger bakterier i ryggmargsvæsken

Behandling ved hjernehinnebetennelse

Behandling av hjernehinnebetennelse skjer alltid på sykehus. I enkelte tilfeller, hvis den syke er svært medtatt, kan behandling igangsettes i ambulansen på vei til sykehuset. Infeksjonen behandles med antibiotika.

Nærkontakter av den syke

I noen tilfeller behandles også nærkontakter av den syke. Dette for å utrydde bærerskap og videre smitte. I slike tilfeller er det opp til legen og smitteansvarlig i kommunen å avgjøre om behandling er nødvendig, og hvem i nærmiljøet som bør behandles.

Dersom man har vært i nærkontakt med en person med smittsom hjernehinnebetennelse er det viktig å følge med på utvikling av eventuelle symptomer. Ved å lære hvilke tidlige tegn man skal se etter, er sjansen større for at man oppsøker hjelp før sykdommen blir livstruende.

Råd til russen

Ungdommer som skal være russ kan minske risikoen for å bli syke med smittsom hjernehinnebetennelse ved å:

• Unngå deling av flaske, boks eller drikkeglass
• Ikke kysse med andre enn en eventuell kjæreste
• Unngå deling av sigaretter
• Unngå unødvendig skriking og roping (dette gjør halsen sår og mer mottagelig for infeksjoner)
• Unngå for stort alkoholinntak (dømmekraften blir svekket og symptomer på hjernehinnebetennelse kan bli forvekslet med fyllesyke)
• Få nok søvn (kroppens immunforsvar styrkes av hvile)