Svar på spørsmål om celleprøve, HPV og livmorhals­programmet

Under vår livesending på Facebook besvarte vi på spørsmål dere hadde sendt inn om celleprøve, HPV og livmorhalsprogrammet. Vi takker for stort engasjement, og setter pris på alle spørsmål som ble sendt inn. Under har vi samlet inn flere spørsmål gynekologen ikke rakk å besvare under livesendingen.

31.01.2023

Her ser du live-sendingen på Facebook fra 18. januar 2023

1. Kan HPV-virus forsvinne av seg selv, eller ligger det latent og blusser opp igjen senere?

Ja, mye tyder på at viruset kan ligge latent og blusse opp senere. Som regel klarer kroppen å bekjempe virusinfeksjonen av seg selv. Det er imidlertid omtrent 10 prosent av HPV-positive kvinner som ikke klarer å bekjempe viruset, og som derfor vil få økt risiko for celleforandringer. Har man celleforandringer vil dette igjen gi økt risiko for å utvikle livmorhalskreft over tid (cirka 10-15 år). HPV-smitte er altså ikke farlig, men bør bli fulgt opp tett med jevnlige kontrolltimer hos gynekolog eller lege for å unngå utvikling av sykdom.

2. Kan man gjøre noe for å bli kvitt HPV?

Du trenger ikke å gjøre noe aktivt for å bli kvitt HPV – kroppen klarer som regel å bekjempe viruset på egenhånd. HPV-smitte i seg selv er ikke farlig og følger sjelden med alvorlige symptomer. Dersom man har fått påvist HPV-smitte vil man bli innkalt til kontrollprøver for å se om virusinfeksjonen forsvinner av seg selv eller om det foreligger celleforandringer. Det er svært viktig å møte opp til disse kontrolltimene når man blir kontaktet av legen eller gynekologen.

3. Kan man få tilbake kondylomer etter man har fått alle tre doser med HPV-vaksinen?

HPV-vaksinen er effektiv for å hindre infeksjon med HPV-virus som kan føre til utvikling av kjønnsvorter (kondylomer) og andre former for celleforandringer i underlivet. Det er imidlertid ikke garantert at vaksinen vil ha fullstendig effekt mot en tidligere gjennomgått HPV-infeksjon. Likevel, anbefaler vi HPV-vaksine etter behandling da den fortsatt er effektiv mot andre genotyper som HPV-vaksinen dekker.

HPV-genotypene 6 og 11 forårsaker cirka 90 prosent av tilfeller med kjønnsvorter. Disse typene dekkes i Gardasil 9-vaksinen, men ikke i Cervarix.

4. Er det farlig å få tilbake kondylomer etter at man har blitt behandlet for kondylomer med celleforandringer tidligere?

Det er ikke automatisk farlig å få tilbake kondylomer etter at de har blitt behandlet, men det kan være tegn på at HPV-infeksjonen ikke er fullstendig eliminert. En HPV-infeksjon som ikke forsvinner av seg selv etter en stund kan føre til celleforandringer. Derfor er det viktig å følge opp med regelmessige gynekologiske undersøkelser og være oppmerksom på eventuelle endringer i underlivet. Ved tilbakevendende kondylomer kan det bli nødvendig med flere behandlinger.

5. Hvordan blir man fulgt opp dersom man har blitt behandlet både for HPV og aggressive celleforandringer? Er det trygt å vente med å ta en celleprøve hver 6.måned etter? Hva gjør man hvis man fortsatt opplever symptomer som uregelmessige blødninger og smerter mellom hver celleprøve?

Etter behandling for HPV-infeksjon og aggressive celleforandringer vil det være viktig med regelmessige oppfølgingsundersøkelser. Dette for å sikre at behandlingen har vært vellykket og for å oppdage eventuelle tilbakefall eller nye celleforandringer i et tidlig stadie. Oppfølgingen vil variere avhengig av type behandling, celleforandringenes alvorlighetsgrad og individuelle risikofaktorer.

Vanligvis blir man anbefalt å ta celleprøve hver sjette måned det første året etter behandling av HPV-infeksjon og celleforandringer. Deretter tar man én årlig celleprøve i fem år. Det er imidlertid verdt å vite at legen eller gynekologen din kan justere denne anbefalingen etter individuelle forhold.

Hvis man fortsatt opplever symptomer som uregelmessige blødninger og smerter mellom celleprøvene, så bør man kontakte legen sin for en undersøkelse. Det kan være tegn til at behandlingen har vært mislykket, eller så kan det skyldes en annen underliggende årsak. Blødninger og smerter er vanlige symptomer ved en rekke andre kvinnesykdommer og bør derfor utredes.

6. Er man utenfor «faresonen» dersom man tidligere har hatt HPV og har fjernet livmortappen på grunn av celleforandringer?

Dessverre er det ikke slik at man er helt utenfor faresonen etter behandling av celleforandringer og HPV-smitte. Det er en risiko for tilbakefall, som er høyest de første ti årene etter behandlingen.

Ved en konisering fjernes en liten del av livmorhalsen (livmortappen), som kan redusere sjansen for å få livmorhalskreft. Dette er fordi celleforandringer som kan utvikle seg til kreft ofte sitter ytterst på livmortappen. Når denne delen av livmortappen er fjernet, fjernes også det vevet som kan ha blitt påvirket av HPV-infeksjonen.

Det er imidlertid fortsatt risiko for at celleforandringer kan oppstå i livmorhalsen. Derfor er det viktig å følge opp med regelmessige gynekologiske undersøkelser etter operasjonen, slik at man kan oppdage eventuelle tilbakefall eller nye celleforandringer.

Dersom du har eller tidligere har hatt HPV-smitte, celleforandringer eller gjennomgått behandling for alvorlige celleforandringer anbefales det å ta HPV-vaksinen.

7. Kan sykdommer som Lupus påvirke hvor lang tid det tar å bli kvitt HPV?

Ja, det er mulig at sykdommer som Lupus kan påvirke hvor lang tid det tar å bli kvitt HPV-infeksjon. Lupus er en autoimmun sykdom som påvirker kroppens evne til å bekjempe infeksjoner på egenhånd. I dette tilfellet er det den medisinske behandlingen mot Lupus som kan gi nedsatt forsvarsevne mot HPV – og ikke Lupus i seg selv.

Dersom du har Lupus og mistenker HPV-smitte bør du kontakte legen din. Det er viktig å vurdere den generelle helsetilstanden din og avklare hvilke medisiner du tar med legen, slik at begge er klar over hvordan dette kan påvirke HPV-behandlingen.

8. Hindrer HPV-vaksinen livmorhalskreft?

HPV-vaksinen gir opptil 90 prosent beskyttelse mot HPV-typene 16 og 18, som er de typene som oftest leder til utvikling av livmorhalskreft. Det er likevel viktig å merke seg at vaksinen ikke beskytter mot alle virustypene, og derfor vil det alltid foreligge en liten sjanse for å utvikle celleforandringer og livmorhalskreft. Vaksinen har også noe redusert effekt dersom den er tatt etter seksuell debut, fordi man da kan ha viruset i kroppen allerede. HPV-vaksinen tilbys derfor til ungdom på grunnskolen, før seksuell debut, for å gi best beskyttelse. Kvinner som allerede har hatt HPV-infeksjon kan også få vaksine for å beskytte mot andre HPV-typer.

Fordi HPV-vaksinen ikke beskytter mot alle HPV-typer er det fortsatt viktig å møte opp til regelmessige gynekologiske undersøkelser og celleprøver, slik at man kan oppdage eventuelle celleforandringer i tide.

9. Kan man ha blitt testet både med HPV-test og celleprøve uten å bli informert om det før fylte 30 år?

Det er mulig å ha blitt testet med HPV-test og celleprøve uten å være klar over det, særlig dersom de ble utført som en del av en rutineundersøkelse hos legen eller gynekologen. Dette er likevel svært sjelden, og i de aller fleste tilfeller vil du informeres om hvilke prøver som blir gjort når du kommer til undersøkelse. Er du usikker kan du snakke med legen eller gynekologen din.

Ved indikasjon på livmorhalskreft som mellomblødninger, uvanlig utflod, smerter i underlivet eller korsryggen som ikke går over kan man bli testet både med HPV-test og celleprøve. Nå er det endringer i livmorhalsprogrammet slik at alle kvinner skal testes for HPV. Fra 1.januar 2023 blir alle over 30 år testet for HPV, og fra juli vil alle kvinner helt ned til 25 år bli testet på denne måten.

Les mer om endringene i livmorhalsprogrammet her

10. Er det mulig å vaksinere barna både med gardasil 9 og dagens HPV-vaksine?

Det er verken nødvendig eller anbefalt å vaksinere barn med begge HPV-vaksinene. Både Gardasil 9 og dagens HPV-vaksine er formulert til å beskytte mot de virustypene som oftest er årsak til livmorhalskreft. Vi råder deg til å følge de nasjonale anbefalingene for HPV-vaksinering og eventuelt snakke med legen din om hvilken vaksine som er best for barnet ditt.

11. Gjør det vondt å ta en livmorhalsprøve?

Mange kvinner gruer seg til å gå til gynekolog, noe som er helt forståelig. Settingen er litt uvanlig og intim, og man er gjerne redd for at prøven skal gjøre vondt. Da kan vi betrygge deg med at de aller fleste kun merker en mild trykkfølelse. Noen synes at det kan være litt rart eller merkelig, men det er ytterst få som opplever sterke smerter. Enkelte kvinner føler seg også litt svimle etter prøvetakingen, men dette er vanligvis midlertidig og over i løpet av kort tid.

Få hjelp med celleprøve og HPV-test

Les mer om Volvats gynekologiske tilbud eller bestill time hos en av våre dyktige gynekologer

Relaterte tjenester

Her for deg

For alle du er glad i

Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt. 

En halv million pasienter

Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.

Størst i Norge

Vi har behandlet pasienter i over 35 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.