Grønn stær

Snarveier: Symptomer, Undersøkelse, Øyedråper, Laserbehandling, Grønn stær operasjon, Kontroll av glaukom, Ofte stilte spørsmål om grønn stær (glaukom)

Grønn stær behandling hos Volvat

• Ingen ventetid
• Avansert utstyr
• Spesialiserte øyeleger
• Skreddersydd behandling
• Øyedråper, laser, og operasjon

Hva er grønn stær?

Grønn stær, også kjent som glaukom, er en øyesykdom der et vedvarende for høyt trykk i øyet fører til skade på synsnerven. Skader på nervetrådene kan føre til blinde flekker i synsfeltet, og ubehandlet utvikler tilstanden seg gradvis til varig blindhet. Grønn stær forekommer vanligvis på begge øyne, men utvikingen er ofte ulik på hvert øye. Grønn stær kan øke risikoen for netthinneløsning.

Risikofaktorer

Flere faktorer som kan øke risikoen for å utvikle grønn stær:

• Alder: Risikoen øker betydelig etter 40 år, og er spesielt utbredt hos personer over 60 år
• Arv – grønn stær er en arvelig sykdom, og hvis foreldre eller søsken har hatt øyesykdommen, er man ekstra utsatt
• Etnisitet – personer med afrikansk-karibisk opprinnelse har høyere risiko
• Medisinske tilstander: Sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og hjerteproblemer kan bidra til økt risiko
• Øyeskader og medikam: Tidligere øyeskader eller kirurgiske inngrep kan også spille en rolle
• Langvarig bruk av kortikosteroider - både i øyedråper og systemisk kan øke risikoen

Hvem får grønn stær?

Grønn stær kan oppstå i alle aldre, men hyppigheten øker med alderen og rammer ca. 2% av alle nordmenn over 40 år. Det er en av de vanligste årsakene til blindhet, spesielt hos personer over 60 år. Selv om sykdommen ofte er knyttet til høyt trykk, kan den forekomme hos personer med normalt øyetrykk, noe som utgjør 15-25 % av tilfellene. Det betyr at høyt trykk alene ikke er den eneste forklaringen på sykdommen. 

Arvelig predisposisjon for glaukom

Grønn stær har en sterk arvelig komponent. Personer med nære familiemedlemmer som har hatt sykdommen, har en betydelig høyere risiko for å utvikle den selv. Vi anbefaler alle med arvelig disposisjon å gjennomføre regelmessige øyeundersøkelser hos øyelege allerede fra 30–40 års alder, selv uten symptomer. Tidlig oppdagelse gir mulighet for forebyggende tiltak og behandling som kan bidra til å bevare synet og redusere risikoen for varig synstap.

Ulike typer grønn stær

• Kronisk grønn stær (åpenvinkelglaukom): Den mest utbredte formen i Norge. Sykdommen utvikler seg sakte over tid og fører gradvis til nedsatt syn  
• Akutt grønn stær: Oppstår når drenasjen av kammervannet plutselig blir blokkert. Trykket i øyet stiger raskt på kort tid, og gir smerter, hodepine, oppkast og kvalme. Dette er en alvorlig tilstand og krever øyeblikkelig hjelp av en øyelege. 
• Medfødt grønn stær: Forekommer svært sjeldent. Symptomer på denne tilstanden er at øyet vokser i størrelse, får en grålig farge, og det oppstår tåreflod og lysfølsomhet.
• Sekundær grønn stær: Utvikler seg som følge av andre øyesykdommer, medikamentbruk eller øyeskader som svekker drenasjen av kammervannet.

Årsaker til grønn stær

Det er flere årsaker til grønn stær. Den vanligste årsaken er en ubalanse mellom produksjon og drenasje av kammervæske i øyet. Siden produksjonen av kammervæske er konstant og uavhengig av trykket inne i øyet, vil en nedsatt drenasje føre til økt trykk. Dette forhøyet trykket vil over tid skade synsnerven. Skader på synsnerven er irreversible, og medfører synstap i større eller mindre deler av synsfeltet.

Grønn stær symptomer

Utviklingen av grønn stær skjer gradvis, og mange merker derfor ingen symptomer i starten. Det typiske symptomet er et gradvis tap av det perifere synet – sidesynet svekkes slik at synsfeltet gradvis innskrenkes, og man får "tunnelsyn". Denne utviklingen skjer vanligvis uten smerter, og det er først når tapet av synet er betydelig at man blir oppmerksom på det.

Typiske symptomer på grønn stær:

• Uklart og redusert syn over tid: Det totale synsfeltet reduseres sakte
• Gradvis tap av perifert syn: Redusert sidesyn, som over tid kan utvikle seg til «tunnelsynet».
• Nedsatt evne til å oppfatte bevegelser og detaljer i utkanten: Utfordringer med å registrere ting i periferien
• Smerter i eller bak øyet: Smerter i eller bak øyet er uvanlig og forekommer sjelden.

Det er derfor viktig, spesielt for personer som er i risikogruppen, å gjennomføre regelmessige øyekontroller for å oppdage endringer tidlig og sette i gang behandling.  

Diagnostisering og undersøkelser

En tidlig diagnose av grønn stær er avgjørende for å hindre synstap. Våre øyeleger stiller diagnosen gjennom en rekke omfattende øyeundersøkelse:

• Tonometri: Måling av intraokulært trykk (trykket i øyet)
• Oftalmoskopi: Undersøkelse av synsnerven for å avdekke eventuelle skader
• Perimetri: Synsfeltundersøkelse for å oppdage eventuelle tap i perifert syn
• Pachymetri: Måling av hornhinnens tykkelse
• Gonioskopi: Vurdering av dreneringsvinkelen for å oppdage blokkeringer 

Grønn stær behandling

Grønn stær er en kronisk sykdom som krever behandling for å unngå at man mister synet. Målet med behandlingen er å forhindre ytterligere skade på synsnerven. Det er ikke mulig å reversere skaden som allerede er utviklet eller få tilbake tapt syn. 

Behandlingsalternativer for grønn stær:

• Øyedråper – kan redusere trykket i øyet
• Laserbehandling – kan forbedre drenasjen av kammervæske i øyet
• Grønn stær operasjon – kan redusere trykket i øyet 

Øyedråper

Den vanligste metoden for behandling av grønn stær er øyedråper. Ulike typer øyedråper reduserer trykket i øyet ved å senke væskeproduksjonen eller øke drenerignen inne i øyet. Trykksenkende dråper kan ha milde bivirkninger, som svie, rødhet og midlertidig uskarpt syn. Det er viktig å informere øyelegen dersom du har hjerterytmeforstyrrelser, luftveisproblemer eller alvorlig astma/KOLS.

Laserbehandling

• Selektiv Laser Trabekuloplastikk (SLT) en laserbehandlingsmetode som øker drenasje gjennom trabekelverket. SLT kan brukes som førstelinjebehandling, og kan repeteres. SLT kan kombineres sammen med øyedråper. Det er en trygg behandling med liten risiko. Bivirkninger kan være forbigående forhøyet trykk og inflammasjon (hevelse og rødhet).
• Laser Peripheral Iridotomi (LPI) brukes på pasienter der drenasjen ut av trabekelverket er hindret, som ved regnbuehinnebetennelser. LPI behandling har meget god effekt for denne gruppen pasienter. Behandlingen har få bivirkninger, men blødning, forbigående høyt trykk og inflammasjon kan forekomme.

Grønn stær operasjon

En grønn stær operasjon varer omtrent 1 time og utføres i lokalbedøvelse. Du kan som regel reise hjem samme dag som du opereres. Det finnes flere typer kirurgiske inngrep som kan hjelpe til med å redusere trykket i øyet, og trabekulektomi er den vanligste kirurgiske glaukombehandlingen i Norge. Grønn stær operasjon er aktuelt når  øyedråper eller laserbehandling ikke gir tilstrekkelig effekt.

Etter grønn stær operasjon

Rett etter operasjonen er det vanlig å kjenne ubehag, stikking eller en følelse av press i det opererte øyet. Vi vil gi deg smertestillende som du kan bruke ved behov i tillegg til øyedråper. Det er svært viktig at du bruker øyedråpene for å dempe betennelsesreaksjoner i øyet. Vi gir beskjed om hvor lenge og ofte du skal bruke disse øyedråpene.

Mange opplever rødhet i øyet i tillegg til en ruskfølelse de første ukene etter operasjon. Dette er helt normalt og skyldes sting som sitter i slimhinnen. Ruskfølelsen vil som regel forsvinne når stingene løsner. 

Etter operasjonen vil synet ofte være redusert i omtrent 3 uker, og man er vanligvis sykemeldt i denne perioden. Som regel vil synet stabilisere seg etter denne tiden. 

Som ved alle kirurgisk inngrep av denne art, er det en viss risiko for komplikasjoner. Komplikasjoner er sjeldne, men de vanligste er relatert til infeksjon, blødninger, forhøyet eller for lavt trykk. Det er viktig med regelmessig og hyppig oppfølging etter operasjon av grønn stær. 

Oppfølging etter grønn stær behandling

Uavhengig av om behandlingen skjer med øydråper, laser eller kirurgi, er regelmessige kontroller avgjørende. Oppføling med måling av øyetrykk, synsfeltscreening og OCT-undersøkelser vil gi et nøyaktig og korrekt bilde av tilstanden din, og vurdering om behandlingen har hatt tilstrekkelig effekt. Kontrolltimene vil kunne påvise endringer og/eller eventuelle forverringer.

En OCT-undersøkelse påviser blant annet de små endringene i nervefiberlaget på netthinnen som forekommer dersom tilstanden ikke er tilstrekkelig godt behandlet. OCT gir oss også mulighet for å følge presist med på endringer i formen på synsnervehodet.

Grønn stær kontroll

Regelmessige kontroller er avgjørende for å bevare synet ved grønn stær. Siden sykdommen er kronisk og kan utvikle seg over tid, er det viktig med jevnlig oppfølging for å overvåke øyetrykk, synsfelt og synsnerve. Kontroller innebærer blant annet måling av øyetrykk (tonometri), synsfeltscreening og OCT-undersøkelser for å fange opp endringer på et tidlig stadium.

For personer med grønn stær, eller øyetrykk i grenseområdet, er livslang oppfølging nødvendig for å sikre at behandlingen har ønsket effekt og for å justere den ved behov. Vårt mål er at alle som følges opp hos oss skal føle seg trygge og godt ivaretatt, med den beste tilgjengelige behandlingen for å bevare synet lengst mulig.

Ofte stilte spørsmål om grønn stær (glaukom)

1. Hva er grønn stær?

Grønn stær (glaukom) er en øyesykdom der økt trykk i øyet kan skade synsnerven. Over tid kan dette føre til synstap dersom det ikke behandles.

2. Hva er symptomene på grønn stær?

De første symptomene er ofte gradvis tap av sidesynet, problemer med å oppfatte bevegelser i utkanten av synsfeltet og økende utfordringer med å se i dårlig lys. Mange merker ingen symptomer i tidlige stadier. Se en full liste over symptomer her.

3. Hvem får grønn stær?

Risikofaktorer inkluderer:

• Alder over 40 år
• Arvelighet (grønn stær i nær familie)
• Høyt øyetrykk
• Sykdom, kirurgi eller tidligere øyeskader

Les mer om risikofaktorer her.

4. Hvordan behandles grønn stær?

Vi tilbyr behandling av grønn stær som har som mål å senke øyetrykket og redusere skade på synsnerven. Behandlingsalternativer inkluderer: Øyedråper, laserbehandling og kirurgi. Les mer om behandling av grønn stær her.

5. Kan grønn stær helbredes?

Nei, grønn stær kan ikke helbredes, men sykdomsutviklingen kan bremses med riktig behandling. Tidlig diagnose og livslang oppfølging er avgjørende for å bevare synet.

6. Hvor ofte bør øynene sjekkes for grønn stær?

• Personer over 40 år: Øyeundersøkelse hvert 2.–3. år
• Personer med grønn stær i familien: Årlig undersøkelse fra 30–40 års alder
• Personer med kjent forhøyet øyetrykk eller diagnostisert grønn stær: Oppfølging etter øyelegens anbefaling

7. Hvordan få diagnosen grønn stær?

Diagnosen stilles gjennom omfattende øyeundersøkelser som bl.a. måler øyetrykk, dreneringsvinkelen i øyet, synsnerve og synsfeltundersøkelse.

8. Kan grønn stær komme tilbake etter operasjon?

Glaukom er en kronisk tilstand, og selv etter en grønn stær-operasjon kan øyetrykket stige igjen. Derfor er regelmessige kontroller viktige for å overvåke sykdomsutviklingen over tid.

9. Kan man kjøre bil etter en grønn stær-operasjon?

Nei, bilkjøring bør unngås til synet er stabilt. De fleste må vente 2–4 uker, men dette avhenger av hvordan synet utvikler seg. Husk at synet er midlertidig nedsatt etter operasjonen, og vi anbefaler ikke å kjøre bil før vi har gitt endelig bekreftelse på at synet ditt er stabilt og tilfredsstillende. Dette vurderes individuelt.

10. Kan barn få grønn stær?

Ja, men det er sjeldent. Medfødt grønn stær (infantilt glaukom) kan oppdages tidlig hos spedbarn med symptomer som tåreflod, lysfølsomhet og forstørrede øyne.

11. Kan livsstil eller hva man spiser påvirke utvikling av grønn stær?

Kosthold og livsstil kan ikke "reparere" eller reversere grønn stær, men enkelte tiltak kan være bra for generell øyehelse:

• Kosthold rikt på antioksidanter, omega-3-fettsyrer og grønnbladede grønnsaker
• Regelmessig mosjon, som kan bidra til bedre blodgjennomstrømning til synsnerven
• Begrense inntak av koffein, som hos noen kan øke øyetrykket

12. Kan man bruke kontaktlinser med grønn stær?

Ja, men enkelte øyedråper kan forårsake tørrhet eller irritasjon, noe som kan gjøre linsebruken ubehagelig. Rådfør deg med oss for tilpasning av behandling.

13. Når er det nødvendig med grønn stær-operasjon?

Operasjon vurderes når øyedråper og laserbehandling ikke gir tilstrekkelig trykkreduksjon, eller dersom grønn stær fortsetter å utvikle seg til tross for behandling. Våre øyeleger vurderer om operasjon er aktuelt basert på synsnerven, synsfeltet og trykket i øyet.

14. Hva skjer under en grønn stær-operasjon?

Den vanligste operasjonen, trabekulektomi, innebærer å lage en ny dreneringskanal i øyet for å redusere trykket. Inngrepet skjer vanligvis under lokalbedøvelse, tar omtrent én time, og pasienten kan som regel reise hjem samme dag.

15. Finnes det alternative operasjoner for grønn stær?

Ja, i tillegg til trabekulektomi finnes det minimalt invasive glaukomkirurgiske inngrep (MIGS), som er mindre inngripende prosedyrer med kortere restitusjonstid. Andre alternativer inkluderer ventilimplantater og laserbaserte inngrep som kan forbedre dreneringen.

16. Hvor lang tid tar det å komme seg etter en grønn stær-operasjon?

Helingsprosessen varierer, men de fleste opplever bedring i løpet av 3–6 uker. Synet kan være uklart i starten, og det kan ta flere uker før trykket stabiliseres helt. Det er viktig at man kommer til regelmessige kontroller i denne perioden.

17. Gjør grønn stær-operasjon vondt?

Nei, operasjonen utføres under lokalbedøvelse, så det er ingen smerter under inngrepet. Etterpå kan det være noe ubehag, bl.a. trykkfølelse eller ruskfornemmelse i øyet. Dette avtar vanligvis etter noen dager.

18. Hvilke bivirkninger kan oppstå etter en grønn stær-operasjon?

Vanlige, midlertidige bivirkninger inkluderer:

• Rødhet i øyet
• Irritasjon i øyet
• Midlertidig uklart syn
• En følelse av rusk i øyet
• Økt lysfølsomhet

Sjeldne, men mer alvorlige komplikasjoner inkluderer infeksjon, blødning eller for lavt øyetrykk. Oppfølging hos øyelege sikrer at eventuelle komplikasjoner oppdages tidlig.

19. Kan man få grønn stær omigjen etter en operasjon?

Grønn stær er en kronisk sykdom, og selv etter en vellykket operasjon kan øyetrykket øke igjen over tid. Dette er hovedgrunnen for at man skal fortsette med regelmessige øyekontroller etter inngrepet.

20. Kan begge øyne opereres for glaukom samtidig?

Nei, vanligvis opereres kun ett øye av gangen. Hvis begge øyne har behov for operasjon, vil det ene opereres først, og det andre øyet opereres etter at det første har grodd og trykket har stabilisert seg.

21. Kan man jobbe etter grønn stær-operasjon?

De fleste kan gjenoppta lett arbeid etter 1–2 uker, men jobber som krever fysisk anstrengelse eller presist syn kan kreve lengre pause. Våre øyeleger vil veileder deg iht. din situasjon.

22. Hva bør man unngå etter en grønn stær-operasjon?

For å sikre rask, god og effektiv heling bør følgende unngås de første ukene etter operasjonen:

• Gni eller trykke på øyet
• Tung fysisk aktivitet eller tunge løft
• Bading i basseng (for å unngå infeksjon)
• Ikke bruke badstue (for å unngå infeksjon)
• Sminke og kontaktlinser i det opererte øyet

Våre øyeleger gir spesifikke anbefalinger for hva som er trygt for deg å gjøre, og ikke.

23. Hvor lenge bruker man øyedråper etter en grønn stær-operasjon?

Etter operasjonen må de fleste bruke betennelsesdempende og antibiotiske øyedråper i flere uker for å redusere hevelse og infeksjonsrisiko. Noen vil også trenge trykksenkende dråper i lang tid etterpå.

24. Hvordan vet jeg om operasjonen har vært vellykket?

Suksess måler vi hovedsakelig ved at øyetrykket holdes stabilt uten behov for ytterligere inngrep. Oppfølging hos oss inkluderer måling av trykket, synsfeltundersøkelser og OCT-skanning for å overvåke synsnerven.

25. Er grønn stær og glaukom det samme?

Ja, grønn stær og glaukom er det samme.

Grønn stær er den norske betegnelsen, mens glaukom er det medisinske og internasjonale navnet. Begge beskriver en gruppe øyesykdommer der forhøyet trykk i øyet kan skade synsnerven og føre til synstap.

Glaukom brukes ofte i medisinske sammenhenger fordi det dekker flere undergrupper av sykdommen, inkludert normaltrykksglaukom, der skader på synsnerven oppstår selv med normalt øyetrykk.

26. Kan stress påvirke grønn stær?

Det er ingen bevis på at stress alene forårsaker grønn stær, men langvarig stress kan påvirke blodtrykket og sirkulasjonen i synsnerven. Noen studier antyder at stressrelaterte endringer i blodgjennomstrømningen til øyet kan ha en rolle i utviklingen av glaukom, men det er ikke en direkte årsak.

27. Er glaukom og grå stær det samme?

Nei, grønn stær (glaukom) og grå stær (katarakt) er to forskjellige øyesykdommer:

• Grønn stær skader synsnerven og kan føre til varig synstap.
• Grå stær er en uklarhet i øyelinsen som gir tåkete syn, men som kan opereres med godt resultat.

28. Hvorfor kalles det grønn stær?

Navnet "grønn stær" kommer fra den grønnaktige fargen som i sjeldne tilfeller kunne sees i pupillen hos personer med avansert glaukom. Det medisinske navnet, glaukom, stammer fra det greske ordet glaukos, som betyr blågrønn.

29. Kan man bli blind av grønn stær (glaukom)?

Ja, dersom grønn stær ikke behandles, kan det føre til blindhet. Grønn stær er en av de vanligste årsakene til blindhet i verden. Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for å bevare synet.

30. Kan glaukom gi dobbeltsyn eller flimmersyn?

Grønn stær gir vanligvis ikke dobbeltsyn, men noen pasienter kan oppleve lysringer (haloer) rundt lyskilder. Flimmersyn kan oppstå ved plutselige øyetrykksendringer, for eksempel ved akutt glaukom.

31. Er grønn stær smertefull?

Den vanligste typen, kronisk grønn stær (åpenvinkelglaukom), utvikler seg gradvis uten smerter. Akutt glaukom (lukketvinkelglaukom) gir derimot smerter:

• Sterke øyesmerter
• Hodepine og kvalme
• Plutselig synstap eller tåkete syn

Akutt glaukom krever øyeblikkelig behandling hos øyelege.

32. Kan glaukom påvirke koordinasjonen?

Ja, personer med avansert grønn stær kan oppleve dårligere balanse og koordinasjon på grunn av redusert synsfelt. Dette øker risikoen for fall, særlig hos eldre.

33. Hvor lavt må øyetrykket være for at skadene på synsnerven stopper?

Det optimale øyetrykket ved grønn stær er individuelt og avhenger av utgangsverdi, sykdomsprogresjon og synsnervens følsomhet. Målet er ofte å senke trykket med 20–30 % fra opprinnelig nivå for å redusere videre skade. Noen kan ha progresjon selv med normalt øyetrykk, og da må trykket senkes ytterligere. Våre øyeleger tilpasser målet for hver enkelt pasient.

34. Hva skjer hvis man slutter å bruke øyedråper?

Dersom øyedråper ikke brukes regelmessig, kan øyetrykket stige og forårsake irreversibel skade på synsnerven. Dette kan føre til gradvis, permanent synstap. Det er derfor avgjørende at du følger øyelegens behandlingsplan nøye.

35. Kan grønn stær være et tegn på andre sykdommer?

I noen tilfeller kan grønn stær være knytt til systemiske sykdommer som:

• Diabetes
• Høyt blodtrykk
• Autoimmune sykdommer

Sekundær grønn stær kan oppstå etter øyetraumer, betennelser eller langvarig bruk av kortikosteroider.

36. Er det trygt å fly hvis man har grønn stær?

Ja, det er generelt trygt å fly med grønn stær. Flyreiser påvirker ikke øyetrykket i betydelig grad, men pasienter som nylig har gjennomgått øyekirurgi bør konsultere øyelege før avreise.

37. Kan glaukom påvirke søvn eller døgnrytme?

Ja, forskning tyder på at noen pasienter med normaltrykksglaukom kan ha forstyrrelser i døgnrytmen, muligens på grunn av endringer i blodgjennomstrømningen til synsnerven. Dårlig blodsirkulasjon til synsnerven kan være en medvirkende faktor til sykdomsutviklingen.

38. Kan grønn stær forverres raskere av skjermbruk?

Det er ingen direkte kobling mellom skjermbruk og grønn stær, men langvarig skjermbruk kan forårsake øyetretthet. Pasienter med glaukom kan oppleve større synsbelastning, og det anbefales å ta hyppige pauser og bruke god belysning.

Til toppen av siden