Forstørret prostata

Hva er egentlig prostata?

Prostata (” blærehalskjertelen”) er en liten kjertel som sitter under urinblæren hos menn. En del av prostata omkranser urinrøret, og dette er en av grunnene til at forstørret prostata gir vannlatingsplager. Prostata skal normalt ikke være større enn en bordtennisball.

En kjertel sin funksjon i kroppen er å produsere noe. Prostata produserer et sekret som er en komponent av sædvesken, sammen med blant annet spermceller. Prostatas sekret gir næring og energi til spermcellene, slik at de klarer å svømme til kvinnens eggleder og eventuelt befrukte et egg.

Hva er forstørret prostata?

Forstørret prostata (benign prostata hyperplasi, BPH) betyr at du har større prostata enn vanlig. Antallet celler i prostata øker, noe som fører til at prostata vokser. Flere av prostatas ulike deler vokser; både kjertlene, muskulaturen og støttevevet rundt. Det er viktig å få med seg at forstørret prostata er helt godartet, det er IKKE det samme som kreft. Forstørret prostata sees verken på som et “forstadium” til prostatakreft, eller gir økt risiko for å utvikle det.

Det er ikke alltid man merker noe av å ha forstørret prostata, men hvis man får symptomer er det fortrinnsvis i forbindelse med vannlating. Det finnes flere behandlingsmuligheter ved forstørret prostata, blant annet egenbehandling, ulike typer medikamenter og i noen tilfeller kirurgi.

Hvorfor får man forstørret prostata?

Det er ikke funnet noen tydelige årsaker til forstørret prostata, men det er flere faktorer som spiller en viktig rolle, som for eksempel endringer av mengden kjønnshormoner i kroppen. Når menn blir eldre, reduseres mengden testosteron i kroppen, mens mengden østrogen forblir omtrent lik. Dette fører til en ubalanse mellom hormonene, noe som kan føre til vekst av prostata.

Forstørret prostata oppstår hyppigere jo eldre man blir. Bortimot halvparten av menn mellom 40-60 år har forstørret prostata, det samme gjelder minst 80% av menn over 80 år. Majoriteten av menn kommer til å få økt cellevekst i prostata gitt at de lever lenge nok, men ikke alle får plager.

Disponerende faktorer for forstørret prostata er alderdom og genetikk.

Alderdom endrer ikke bare mengden kjønnshormoner, men også prostatacellenes egenskaper, slik at det lettere forekommer unormal vekst. Det er også funnet sammenheng mellom visse gener og utvikling av forstørret prostata. Det betyr at noen menn er mer utsatt for forstørret prostata enn andre, og at forstørret prostata har en viss arvelighet.

Det finnes flere risikofaktorer i relasjon til forstørret prostata.

Eksempler på slike risikofaktorer er blant annet overvekt og uhensiktsmessig kosthold, diabetes (”sukkersyke”) og utilstrekkelig fysisk aktivitet.

Vanlige symptomer på forstørret prostata: LUTS (”lower urinary tract symptoms”)

Forstørret prostata gir generelle symptomer fra nedre deler av urinveiene (blæren og urinrøret), derav navnet LUTS (” lower urinary tract symptoms”). LUTS deles ofte inn i to kategorier: lagringssymptomer/irritative symptomer og tømmingssymptomer/obstruktive symptomer.

Lagringssymptomer/irritative symptomer:

• Urinlekkasje
• Hyppige toalettbesøk, spesielt plagsomt om natten (nokturi)
• Smerter i forbindelse med vannlating (dysuri)

Tømmingssymptomer/obstruktive symptomer:

• Vansker med å komme i gang med vannlating (hesitasjon)
• Svak eller avbrutt urinstrøm
• Drypping av urin etter vannlating (etterdrypp)
• Følelse av at blæren ikke tømmes helt

Symptomene kan forverres av koffein, alkohol og visse medikamenter (blant annet opiater, vanndrivende, noen typer allergimedisiner og antidepressiva). Selv om forstørret prostata ikke er farlig, kan symptomene føre til redusert livskvalitet. Hvis du har noen av symptomene nevnt over oppfordrer vi deg til å kontakte lege for å komme i gang med utredning og behandling.

Blod i urinen?

Å se blod i urinen kan være veldig skremmende. Det er mange årsaker til dette, og det er ikke alltid et tegn på alvorlig sykdom. Forstørret prostata kan føre til blod i urinen, og i slike tilfeller er det sannsynligvis ikke farlig. Hvis du oppdager at du har blod i urinen, anbefaler vi alltid at du får det undersøkt hos en lege som kan skille mellom de skumle og mindre skumle årsakene til dette.

Komplikasjoner?

Ved langtkommen forstørret prostata kan det oppstå komplikasjoner. Da kan du få tilstander som de listet nedenfor. Hvis du mistenker at du har noen av disse tilstandene, oppfordrer vi deg til å oppsøke legehjelp snarlig.

• Tilbakevendende urinveisinfeksjoner.
• Akutt urinretensjon (manglende evne til å tømme blæren). Gir ofte sterke smerter.
• Blærestein (en eller flere steiner i urinblæren).
• Blod i urinen.
• Hydronefrose (nyrene utvides på grunn av økt mengde væske). Gir ofte flankesmerter.
• Kronisk nyresykdom (nyrene dine fungerer dårligere enn før).

Utredning av forstørret prostata:

Under konsultasjonen med en av våre erfarne urologer, vil du bli stilt spørsmål om ditt sykdomsforløp og dine symptomer. I tillegg vil legen stille spørsmål om eventuelle medikamenter du tar, andre tilstander og gjennomgåtte kirurgiske inngrep. Det vil bli tatt urinprøve og relevante blodprøver (nyrefunksjon).

Du oppfordres også til å fylle ut vannlatingsskjema, med informasjon om både vannlating og inntak av væske. Dette gjøres hjemme, oftest over 48 timer. I tillegg vil man ofte fylle ut IPSS-skjema (Internasjonal prostata-symptomskår), som graderer alvorlighetsgraden av symptomene dine.

Noen ganger vil urologen utføre målinger av urinstrømmen din. Dette gjøres ved at du anvender et spesialtoalett. Etter vannlatingen vil legen ofte bruke ultralyd for å se om det er rester av urin igjen i blæren. Noen ganger vil urologen også utføre andre billedundersøkelser av prostata, som MR.

Undersøkelse av endetarmen: Den mange gruer seg til

Tidligere ble dette utført hos alle menn med vannlatingsplager, men i dag vurderer legen om det er nødvendig eller ikke. Undersøkelsen vil oftest bli gjort hvis det foreligger mistanke om kreft.

Mange gruer seg til dette og synes det virker skummelt. Undersøkelsen tar ofte ikke mer enn noen minutter. Det er som regel ikke smertefullt, men mange kan oppleve ubehag. Legen vil først se i- og rundt endetarmsåpningen. Deretter vil legen ta på hansker og påføre undersøkelsesgel, for så å forsiktig føre en finger opp i endetarmen, og rolig rotere fingeren.

På grunn av at prostata er plassert rett foran endetarmen, kan legen dermed kjenne om prostata er forstørret. Undersøkelsen skjer naturligvis i et privat rom, og du vil ligge i fosterstilling på din venstre side på en undersøkelsesbenk. Legen vil kommunisere med deg underveis og ta hensyn til dine behov. Om du gruer deg må du gjerne fortelle legen om dette før undersøkelsen, og stille eventuelle spørsmål du har. Våre urologer har lang erfaring og har utført denne undersøkelsen mange ganger.

PSA (Prostataspesifikt antigen): Hva er det, og hva betyr det?

Prostataspesifikt antigen er et protein som blir produsert i prostata. Vanligvis har man ikke så høye nivåer av PSA i blodet, men nivåene kan øke ved både ondartede og godartede tilstander. PSA-verdiene kan for eksempel øke på grunn av betennelse og infeksjoner i prostata, forstørret prostata eller kreft. Verdiene kan også øke midlertidig etter ulike aktiviteter som hard trening (sykling), ejakulasjon eller i forbindelse med undersøkelser og inngrep.

Høye PSA-verdier betyr ikke nødvendigvis at man har prostatakreft. Man kan også ha prostatakreft og samtidig ha helt normale PSA-verdier. På grunn av at PSA er lite spesifikt, måler man det ikke hos alle menn. Vanligvis vil man måle PSA ved mistanke om kreft, eller hvis man har flere tilfeller av prostatakreft i nær familie. PSA-verdier blir også målt gjentagende hos pasienter som blir behandlet mot blant annet prostatakreft, for å se om verdiene går opp eller ned.

Alternative diagnoser til forstørret prostata:

Det hender at forstørret prostata blir feildiagnostisert, og det er mange tilstander med liknende symptomer. Vi er svært påpasselige med å sette korrekt diagnose, fordi det er slik vi finner den riktige og mest målrettede behandlingen for deg.

Andre tilstander som gjør prostata større:

• Kreft i prostata
• Prostatitt (betennelse)
• Abscess (byll).

Andre tilstander som gir LUTS (symptomer fra nedre urinveier):

• Nevrogene blæreforstyrrelser (som overaktiv blære)
• Uretrastriktur (innsnevring av urinrøret)
• Urinveisinfeksjon

Nevrologiske sykdommer:

• Hjerneslag
• Parksinsons
• MS (Multippel sklerose)

Bivirkninger av medikamenter og behandling:

• Antihistaminer (allergimedisiner)
• Astmamedisiner
• Kvalmestillende medikamenter
• Anti-parkinson medikamenter
• Vanndrivende midler (diuretika)
• Stimulerende medikamenter (behandling av ADHD og narkolepsi)
• Antidepressiva og antipsykotika
• Komplikasjoner etter kirurgiske inngrep i urinveiene, bekkenet eller magen.

Forstørret prostata eller kreft i prostata?

Prostatakreft gir sjelden symptomer slik som forstørret prostata, men det er forståelig at du frykter kreft hvis du har slike symptomer. Hvis du har noen “røde flagg” i tillegg til de mer vanlige urinveisplagene, gir det høyere mistanke om kreft:

• Nedsatt appetitt
• Ufrivillig vekttap
• Utmattelse
• Skjelettsmerter
• Plager fra nedre urinveier som kommer brått og utvikles raskt

Behandling av forstørret prostata:

Målet med behandlingen er å lindre symptomene dine, forbedre livskvaliteten og å hindre eventuelle komplikasjoner. Vanlig behandling er medikamenter, egenbehandling samt årlig oppfølging. I de tilfellene det foreligger alvorlige komplikasjoner, eller der standardbehandling ikke er tilstrekkelig, er det indikasjon for kirurgi. Den vanligste kirurgiske behandlingen av forstørret prostata er TUR-P (transuretral reseksjon av prostata), dette virker symptomlindrende hos 9 av 10 menn.

De vanligste medikamentene som brukes for å lindre plager av forstørret prostata:

• Alfa-blokker: får musklene rundt blæren til å slappe av.
• 5-alfareduktasehemmer: hindrer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron, og forhindrer videre vekst av prostata (fordi det er dihydrotestosteron som fører til vekst).
• Fosfosdiesterase-5-hemmer: får musklene rundt blæren til å slappe av, men hjelper også mot erektil dysfunksjon (har lignende funksjon som Viagra).
• Kombinasjonspreparater med ulike kombinasjoner av virkestoffene nevnt over.

Egenbehandling: Hva kan du gjøre selv?

I tillegg til medikamenter og kirurgi, er det flere andre tiltak du kan gjøre både selv og i samarbeid med legen for å lindre symptomene dine:

Gjennomgang av medikamenter:

• Redusere, slutte eller bytte medikamenter du tar som har vanndrivende effekter eller forverrer symptomene dine (blant annet opiater, vanndrivende, allergimedisiner, kvalmestillende, antidepressiva og antipsykotika). Hvis du tar et vanndrivende medikament, kan du vurdere å flytte inntaket fra kveldstid til tidligere på dagen. OBS: aldri gjør endringer i medisineringen din uten å rådføre deg med lege først!

Drikkevaner:

• Unngå eller begrense inntak av koffein og alkohol.
• Redusere væskeinntaket ditt på kveldstid hvis du er plaget med nattlige toalettbesøk.

Toalettvaner:

• Ta deg god tid på toalettet ved vannlating. Noen minutter etter at du er ferdig, går du på toalettet på nytt. Hvis det kommer urin denne gangen, så gjentar du toalettbesøket igjen etter noen minutter. Hvis det er vanskelig, kan du prøve å lytte til rennende vann eller gynge side til side.

Blæretrening:

• Dette er en type atferdsterapi der du forsøker å holde deg så lenge som mulig når du føler trang til vannlating. Det går også an å ha bestemte klokkeslett for toalettbesøk. Dette kan øke blærens lagringskapasitet.

Prognose: er forstørret prostata farlig?

Forstørret prostata er helt godartet, det er IKKE det samme som kreft. Det sees heller ikke på som et “forstadium” til prostatakreft, og gir ikke økt risiko for å utvikle det (OBS: det er mulig å ha begge tilstander samtidig).

Selve tilstanden og symptomene utvikles som regel i lav hastighet. Hos omtrent halvparten av menn blir symptomene gradvis verre, hos 1/3 holder symptomene seg uforandret, mens 1/5 opplever å få spontan bedring av symptomene. Ikke alle med forstørret prostata må bli operert; rundt regnet er det ca 20% av menn eldre enn 75 år som har gjennomgått kirurgi. Vi gir god og regelmessig oppfølging for å følge med på hvordan både symptomene og prostatas størrelse utvikler seg.

Ofte stilte spørsmål om forstørret prostata

Jeg mistenker at jeg har forstørret prostata, hva gjør jeg nå?

Vi oppfordrer deg til å kontakte lege, slik at du kan få korrekt diagnose, lindre symptomene dine, og unngå eventuelle komplikasjoner.

Hvor lang tid tar behandlingen av forstørret prostata?

Blant medikamentene som benyttes ved forstørret prostata, er det variabelt hvor lang tid det tar før effekten inntrer. Generelt sett kan man merke effekt etter alt fra få dager til uker.

Jeg har symptomer på forstørret prostata, men har vært gjennom undersøkelser tidligere uten funn. Er det likevel nødvendig med ny undersøkelse?

Hvis det har gått en viss tid siden forrige undersøkelse kan det være aktuelt å gjenta undersøkelsen. Det er også mulig at du har en annen tilstand med lignende symptomer, der andre typer undersøkelser og behandlingsmetoder kan være nødvendig. Dette vil legen vurdere ut ifra din situasjon.

Jeg har blitt behandlet for forstørret prostata, men har fortsatt symptomer. Kan dere fortsatt hjelpe?

Ja, vi kan hjelpe med symptomlindring selv om du har fått behandling tidligere. Det er ikke alltid at standardbehandling gir tilfredsstillende effekt, og det finnes også andre tilstander som trenger andre typer behandlinger. Vi har spesialister med lang erfaring innen urologi som kan vurdere din situasjon.

Jeg har en tilstand som gjør at jeg må gå på vanndrivende, hva gjør jeg hvis jeg har urinveisplager, men ikke ønsker å slutte med vanndrivende?

Våre leger og spesialister har høy kompetanse og vil hjelpe deg med å finne mulige løsninger på dette, avhengig av årsaken til at du bruker vanndrivende. Det finnes for eksempel flere medikamenter med lignende effekt som vanndrivende, men som ikke forverrer symptomene dine i like stor grad. Man kan også forsøke å redusere dosen man tar eller igangsette andre tiltak for å lindre symptomene dine. Dette vil legen bestemme i samråd med deg.

Kan plager fra forstørret prostata gå over av seg selv?

Omtrent 1/5 av menn med plager relatert til forstørret prostata vil oppleve spontan bedring. Med andre ord vil de aller fleste trenge en eller annen form for behandling for å få god nok symptomlindring.

Kan mat eller drikke forverre vannlatingsplager og inkontinens?

Alkohol og koffein virker vanndrivende og vil derfor kunne forverre symptomene.

Flere i familien min har forstørret prostata. Er forstørret prostata arvelig?

Ja, forstørret prostata kan være arvelig. Det betyr ikke at du garantert får forstørret prostata med relaterte plager hvis flere menn i familien din har det, men at du muligens har gener som gir deg større sårbarhet for å utvikle det.

Er det farlig å ha forstørret prostata?

Nei, det er ikke farlig å ha forstørret prostata. Det som kan være farlig er eventuelle komplikasjoner av tilstanden (f.eks. kronisk nyresykdom eller akutt urinretensjon). Forstørret prostata er helt godartet, det er ikke det samme som kreft. Det sees heller ikke på som et “forstadium” til prostatakreft, og gir ikke økt risiko for å utvikle det (OBS: det er mulig å ha begge tilstander samtidig).

Hvilke bivirkninger kan oppstå under behandling av forstørret prostata?

De ulike medikamentene som blir brukt i behandlingen av forstørret prostata har ulike bivirkninger. Alle får ikke bivirkninger, og graden av bivirkninger er individuelt. Noen av de vanlige bivirkningene inkluderer svimmelhet, lavt blodtrykk og seksuell dysfunksjon. Ofte vil bivirkningene være verst i starten, for så å avta etter hvert. Hvis du opplever bivirkninger av et medikament, vil urologen hjelpe deg med å finne et annet alternativ.

Få hjelp med forstørret prostata eller andre urologiske tilstander

Dersom du opplever inkontinens, nattlig vannlating, smerter, etterdrypp, eller andre plager relatert til urinveiene kan våre spesialister innenfor urologi hjelpe deg med både utredning, behandling og oppfølging. Samtidig kan vi gjøre en helsevurdering og utelukke andre sykdommer.

Volvat har flere erfarne urologer som til sammen har enorm kunnskap om tilstander relatert til blæren og urinveiene, prostata og de mannlige kjønnsorgan. Vi har kort ventetid og du trenger ikke henvisning.

KILDER:

• NEL: https://legehandboka-no.ezproxy.uio.no/premium/handboken/kliniske-kapitler/mannlige-kjonnsorgan/tilstander-og-sykdommer/prostata/benign-prostatahyperplasi
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK279008/table/benign-prstate-dsrdr.T.differential_diag/
• https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3351272/
• https://www.furst.no/analyse-og-klinikk/kliniske-problemstillinger/tumormarkorene-psa-cea-og-ca125/
• https://www.helsebiblioteket.no/innhold/artikler/pasientinformasjon/forstorret-prostata-hvilke-behandlinger-finnes
• https://www.legemiddelhandboka.no/T13.2.4/Prostatahyperplasi
• https://www.felleskatalogen.no/medisin/cialis-orifarm-644403;jsessionid=oEkMJ6E4DherOGy1py7vl6r5uS4rWMkyL88yJTNQ.fkweb-live-fkweb-live-86f7b64cf9-9v8gn