Av Sverre Johan Vasli, spesialist i urologi og generell kirurgi
For alle du er glad i
Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt.
Av Sverre Johan Vasli, spesialist i urologi og generell kirurgi
Sverre Johan Vasli - Spesialist i Urologi og Generell kirurg
19.10.2018 | Oppdatert: 24.10.2023
Omtrent 5000 norske menn blir diagnostisert med prostatakreft hvert år, og ca. 1000 menn dør årlig av denne sykdommen. Sykdommen har en utmerket prognose dersom man blir diagnostisert på et tidlig stadium, men dette vanskeliggjøres av at symptomer er relativt sjeldent på dette tidspunktet.
PSA er et enzym som produseres av normale prostataceller og prostatakreftceller. Enzymet skylles ut i væsken fra prostata, og gjør at sæden ikke klumper seg. Normalt finner man svært lave nivåer av PSA i blodet, men ved ulike tilstander som rammer prostata, vil man se en betydelig økning. Dette kan være:
En forhøyet PSA er således ikke synonymt med utvikling av prostatakreft, men krever ytterligere utredning hos urolog. Dette vil i alle tilfeller innebære en undersøkelse med ultralyd, og enkelte ganger også MR og vevsprøver.
Utbredt PSA-testing de siste årene har redusert dødeligheten av prostatakreft, men på tross av dette, ønsker ikke helsemyndighetene å innføre et nasjonalt screeningprogram. Bakgrunnen for dette er bekymring for overdiagnostikk av mindre hissige former av prostatakreft – tilfeller som ikke nødvendigvis hadde trengt operasjon – og komplikasjoner knyttet til utredningen, da spesielt vevsprøvetakning fra kjertelen.
Det er viktig at alle som ønsker en PSA-test forstår fordeler og ulemper med testen, og først da bør man avgjøre hvorvidt dette er noe man ønsker å kontrollere.
Testosteron er det viktigste mannlige kjønnshormonet. Av ulike grunner kan produksjonen av testosteron avta, og det kan da være riktig å starte behandling i form av testosteronsubstitusjon.
Bruken av testosteron hos eldre menn har økt betydelig de senere år, og har gjort at mange menn opplever en forbedret livskvalitet. Behandling kan administreres i form av plaster, krem, gel eller i sprøyteform, men verdiene må kontrolleres tett i en oppstartfase.
I Norge er det klare retningslinjer på at kun de med symptomer, og påvist testosteronmangel skal ha behandling.
Bekymringen ved å gi testosteronsubstitusjon er manglende forskning på hva som skjer ved behandling over lang tid. Høye doser kan være skadelige for lever og hjerte, og det er en viss bekymring for at behandlingen kan øke risikoen for utvikling av prostatakreft.
Behandling må vurderes på individuell basis, og skal alltid startes opp i samråd med din urolog.
Prostata ligger rett under urinblæren, og vil som regel begynne å vokse seg større i 40 års alder. I 50-års alder har 40 % en forstørret prostata, og i nittiårene 90 %. Selv om en stor prosent har forstørret prostata, kommer man ofte ikke til undersøkelse før man får vannlatingsplager.
Årsaker til vannlatingsproblemer kan være koblet til prostata. Men disse kan også skyldes overaktiv eller underaktiv blære, psykiske problemer, hjertesvikt, medikamenter, hormonforstyrrelser eller nyreproblemer.
Vannlatingsplager består gjerne av hyppige vannlatinger, problemer med å starte vannlatingen, at urinen kommer i flere porsjoner, plutselig og gjerne sterk vannlatingstrang, svak urinstråle, at man må stå opp flere ganger om natten for å tømme blæren, etterdrypp, urinlekkasje eller plutselig total urinstopp.
Hindret urinavløp fra blæren kan komme av forstørret godartet prostata, trang blærehals, forsnevring i urinrøret eller trang urinrørsåpning.
Unormal funksjon av blæremuskelen kan komme av nevrologiske sykdommer, av ustabil blæremuskulatur, overstrukket blæremuskulatur og psykisk betinget.
Ved prostataforstørrelse kan blæremuskulaturen bli fortykket. Blærens evne til å trekke seg sammen blir redusert. Ofte vil man oppleve hyppige og plutselige sammentrekninger av blæren slik at det er vanskelig å hindre vannlatingstrangen.
Over tid vil det kunne utvikle seg resturin. Mange menn foretrekker da å sitte på toalettet for å øke buktrykket ved vannlatingen.
Behandlingen kan ved lette symptomer være vent og se an utviklingen. Hos noen forverres tilstanden. Livsstilsråd er redusert væskeinntak, opp til 1,5 liter per dag, samt unngå drikke om kvelden og før man skal delta på noe. Unngå, eller reduser, kaffedrikking og alkohol.
Av medikamentell behandling er det to prinsipielt forskjellige preparater: 1) de som avslapper den ubevisste/automatiske muskulaturen i blærehalsen, bivirkningene ved denne er hyppigst svimmelhet og mageplager, og 2) de som reduserer prostatas volum, og som har bivirkninger som kan gå på den seksuelle funksjonen.
Kirurgisk behandling blir aktuell når den medikamentelle behandlingen ikke greier å oppnå tilfredsstillende resultater, eller har for mye bivirkninger. Operasjonen gjøres vanligvis hos oss ved Volvat i narkose med laserteknikk som fordamper/evaporiserer prostatavevet, eller med en strømførende slynge som høvler bort prostatavev slik at det blir bedre åpning i prostataområdet.
Smerter kan være mange ting, som for eksempel betennelse i prostata, bitestikler eller testikler. Det kan også være muskulære smerter/spenninger i bekkenbunnen og lysken, og/eller i nedre del korsryggen. En sjelden gang kan det være alvorlig sykdom som prostatakreft eller blærekreft som ligger bak. Svie i penistuppen og samtidig smerter etter sædavgang, ser vi ofte.
Det aller viktigste er å stille riktig diagnose, for å kunne behandle på riktig måte. Seksuelt overførbare sykdommer må undersøkes/utelukkes med urintester.
Utredningen består videre av undersøkelse av testikler, bitestikler, prostata, anus og bekkenbunnsmuskulaturen, både manuelt og med ultralyd.
Vannlatingsplagene registreres også før diagnose kan stilles, og terapi tilbys. Ikke sjeldent dreier det seg om betennelse i prostata, prostatitt, som kan avhjelpes med medisiner og bekkenbunnsavslappingsteknikker, samt reduksjon av plager og spenninger i en stram anus.
Det er viktig å få riktig diagnose og forstå hvorfor man er plaget, og hva vi kan gjøre for å redusere og i de aller fleste tilfellene kurere plagene.
Ved partnerbytte eller ubeskyttet sex risikerer man å bli smittet av kjønnssykdommer. Bruk av kondom beskytter - om man tar den på!
Skandinavia ligger dessverre på toppen av chlamydiastatistikken. Chlamydia er den hyppigste kjønnssykdommen, og er vanligst blant ungdommer under 25 år. Risikoen for smitte er 10 % om du har samleie med en som har chlamydia, og symptomer oppstår mellom 5-14 dager etter smitte. Man kan også få svie og ubehag ytterst i penis, og smerter ved vannlating. Men, chlamydia lager ikke alltid symptomer, og i 60 -80 % av tilfellene gir infeksjonen ingen merkbare plager. Av denne grunnen tas ofte chlamydiaprøve av unge mennesker når man kommer til urologen med disse plagene. Er du usikker på smitte er det fint å si ifra til urologen, og be om en prøve.
Mykoplasma er en infeksjon som ligner på chlamydia, men er mer sjelden. Symptomene ligner på chlamydia, og begge infeksjoner behandles med antibiotika. Det er viktig å kontrollere at infeksjoner er bekjempet etter 6-8 uker.
Gonore er en kjønnssykdom som er blitt mer sjelden i Norge, men som er hyppigere utenlands. Som chlamydia er den seksuelt overførbar, og smitter som kjønnssykdommer generelt også ved oralsex. Ved smitte kan man få kraftig gulgrønn utflod ifra skjeden, brennende smerter ved vannlating og smerter i underlivet. Gonore behandles også med antibiotika.
Herpes smitter ved sex. Det finnes 2 typer. Leppeherpes eller HSV 1, og underlivsherpes eller HSV 2. Begge smitter både ved vaginalt samleie og oralsex. Noen får smertefulle sår av en herpesinfeksjon mens andre merker mindre. Det første utbruddet vil alltid være det mest smertefulle. Vær forsiktig mtp smitte om du se herpesblemmer i underlivet eller på leppene. Her overføres herpes ved kontaktsmitte. Herpes kan, en sjelden gang smitte rett før man ser blemmene, og før partner bemerker et utbrudd. Symptomer på herpes er kløe eller kribling i huden, på leppe eller i underliv. Deretter kommer smertefulle sår. Smerte ved vannlating kan forekomme.
Herpes behandles med antivirale midler, lokalbedøvende krem og smertestillende ved behov. Ved hyppige utbrudd kan man ta forebyggende medisin.
Kjønnsvorter smitter ved hud til hud kontakt. Dette kommer pga smitte med HPV( Humant papillom virus ) 6 og 11. Etter smitte med kjønnsvorter kan man være mer eller mindre plaget. Noen har bare et utbrudd, og aldri noe mere. Andre kan få hyppigere utbrudd. Vortene kan behandles med krem, frysing eller kirurgisk fjerning avhengig av hvordan de sitter og hvordan de ser ut. Man kan vaksineres mot HPV om man ikke allerede er smittet. Gardasil-vaksinen beskytter mot kjønnsvorter hos gutter/menn opp til 40 års alder.
Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt.
Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.
Vi har behandlet pasienter i over 35 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.