5 ting du må vite om underlivet. Skrevet av gynekolog Helena Enger

Godkjent Hans Kristian Opøien-OK4.jpg

1. Kjønnssykdommer   

Ved partnerbytte eller ubeskyttet sex er risiko for smitte med kjønnssykdommer tilstede. Bruk av kondom beskytter. Om man tar den på.

Skandinavia ligger dessverre på toppen av Chlamydia-statistikken. Chlamydia er den hyppigste kjønnssykdommen, og er vanligst blant ungdom under 25 år. Risikoen for smitte er 10 % om du har samleie med en som har chlamydia, og symptomer oppstår mellom 5-14 dager etter smitte. Chlamydiainfeksjon kan lage blødning ved samleie, småblødninger mellom menstruasjoner, økt utflod og smerter i nedre delen av maven. Man kan også få svie og ubehag i skjeden og smerter ved vannlating. Men Chlamydia gir ikke alltid symptomer, og i 60 -80 % av tilfellene gir infeksjonen ingen merkbare plager. Av denne grunnen tas ofte Chlamydiaprøve av unge mennesker når man tar en gynekologisk undersøkelse. Er du usikker på smitte er det fint å si ifra til gynekologen, og be om en prøve.

Mykoplasma er en infeksjon som ligner på Chlamydia, men er litt mere sjelden. Symptomene ligner på Chlamydia, og begge infeksjoner behandles med antibiotika. Det er viktig å kontrollere at infeksjoner er bekjempet etter 6-8 uker. 

Gonoré er en kjønnssykdom som er blitt mer sjelden i Norge, men som er hyppigere utenlands. Som Chlamydia er den seksuelt overførbar, og smitter som kjønnssykdommer generelt også ved oralsex. Ved smitte  kan man få kraftig gulgrønn utflod fra skjeden, brennende smerter ved vannlating og smerter i underlivet. Gonoré behandles også med antibiotika.

Herpes smitter ved sex. Det finnes 2 typer. Leppeherpes eller HSV 1, og underlivsherpes eller HSV 2. Begge smitter både ved vaginalt samleie og oralsex. Noen får smertefulle sår av en herpesinfeksjon mens andre merker mindre. Det første utbruddet vil alltid være det mest smertefulle. Vær forsiktig mtp smitte om du se herpesblemmer i underlivet eller på leppene. Her overføres herpes ved kontaktsmitte. Herpes kan, en sjelden gang smitte rett før man ser blemmene, og før partner bemerker et utbrudd. Symptomer på herpes er kløe eller kribling i huden, på leppe eller i underliv. Deretter kommer smertefulle sår. Smerte ved vannlating kan forekomme.

Herpes behandles med antivirale midler, lokalbedøvende krem og smertestillende ved behov. Ved hyppige utbrudd kan man ta forebyggende medisin.

Kjønnsvorter smitter ved hud til hud kontakt. Kommer pga smitte med HPV ( Humant papillom virus ) 6 og 11. Noen er redde for at kjønnsvorter kan gi celleforandringer. Det gjør de ikke. Det er andre HPV som er ansvarlige for celleforandringer. Etter smitte med kjønnsvorter kan man være mer eller mindre plaget. Noen har bare et utbrudd, og aldri noe mere. Andre kan få hyppigere utbrudd. Vortene kan behandles med krem, frysing eller kirurgisk fjerning avhengig av hvordan de sitter og hvordan de ser ut. Man kan vaksineres mot HPV om man ikke allerede er smittet. Gardasil beskytter mot kjønnsvorter. Du trenger 3 vaksiner ila 6 måneder. 

2. Menstruasjon

Menstruasjonen kan være uregelmessig, kraftig, hyppig, sjelden, smertefull. Eller helt ok. 

Er du plaget, kan det meste behandles. Her er det viktig å snakke med din gynekolog for å finne den beste løsningen, men i korthet vil gynekologen alltid undersøke for å utelukke annen sykdom som trenger behandles .

P-piller: Om man ikke finner noen ting så vil p-piller gjøre menstruasjonen regelmessig, mindre sterk og mindre smertefull. Ved p-pillebruk blokkeres eggløsning, hvilket er bra ves PMS plager. P-piller gir økt blodpropprisiko, men det er dobbelt så farlig å være gravid, om man sammenligner med den mildeste p-pillen.

Minipiller: Krymper også mensen, og blokkerer eggløsning. Gir ikke blodpropprisiko, men gir småblødninger i oppstartsfasen. Blødningene kan vare opptil 3 måneder.

Kraftig menstruasjon kan også behandles med Cyklokapron som ikke er et hormon, men demper blødningsmengden på de verste blødningsdagene.

3. Barneønske

Kvinner er aller mest fruktbare rundt 24 års alder. Deretter minker fruktbarheten. En gynekolog vil alltid ønske at man ikke venter for lenge med å bli gravid, såfremt alt ligger tilrette og man har funnet den man ønsker seg barn med. Dette er ikke alltid like lett. Så gynekologer legger til rette så godt det går, informerer om muligheter og kan utrede eggstokkfunksjonen om det er ønskelig.

Her kommer litt info om hva som er viktig å vite ved barneønske.

Eggløsningen, som man må treffe for å bli gravid, vil alltid være 14 dager FØR menstruasjonen starter. Det vil si at, i etterpåklokskapens navn, kan du telle baklengs fra første menstruasjonsdagen for å se når du hadde eggløsning. Og se at dere har forsøkt å bli gravide på riktig tidspunkt. Samleie to dager før forventet eggløsning anbefales. Da er sjansen å bli gravid størst. Er menstruasjonen uregelmessig? Fortvil ikke. Har du samleie hver annen dag , tre ganger, dekker du mulig eggløsning med 1 uke. Sæden lever nemlig i 3 døgn, og det er best at sæden er i bukhulen ved eggløsning. Det gir størst sjanse for graviditet. 

4. Smerter i underlivet

Smerter kan være mange ting. For eksempel menstruasjonssmerter, eggløsning, cyster, infeksjoner, endometriose, muskel og nervesmerter, og en sjelden gang alvorlig sykdom. Kløe, svie og smerter ved samleie ser vi mere og mere av. Hva gjør gynekologen? Det aller viktigaste er å stille riktig diagnose, sammen med pasienten, for å kunne behandle på riktig måte. Det finnes hjelp å få mot nesten alle former for smerter, så ikke gi opp. Som pasient kan man føle seg motløs over å ikke forstå hvorfor man er plaget .

Et alt hyppigere problem for kvinner i dag er smerter ved samleie. Det kalles vestibulitt og vaginisme, eller samlebegrepet vulvodyni. Smertene kommer av nervesmerte i skjeden, og muskulær smerte i bekkenbunnen. Det er da vanlig å oppleve innføringssmerte av penis ved samleie, sårhet og svie både ved, og etter samleie. Noen ganger kan smertene bli så store at samleie blir for smertefullt, og at man heller avstår. Her er det viktig å få riktig diagnose, for å få riktig behandling og bli frisk. For det blir man. 

5. Overgangsalder

Overgangsalderen kan for noen være en utfordring, men ikke fortvil.

Overgangsaldersplager som hetetokter, tørre slimhnner i skjeden, dårlig humør og dårlig nattesøvn kan behandles. Det viktige er å bruke en trygg metode. Det synes å være enighet i det gyneklogiske miljøet om at østrogener i plasterform sammen med 1 tablett microgenisert progesteron har så mange gode og beskyttende virkninger på kroppen at man ikke ser noen grunn for å ikke behandle de fleste kvinner som er plaget av overgangsalderen i en alder mellom 50 og 60 år. Noen føler at østrogener også hjelper på lett nedstemthet, hjertebank, hukommelsplager, leddplager og tørre kløende øyne, for å nevne noen plager. 

Noen gleder seg kanskje over overgangsalderen for at de slipper kraftige menstruasjoner, PMS eller migrene. Men noen har det mindre godt i overgangsalderen, og som nevnt over er det hjelp å få. 

Og helt til slutt: Celleforandringer på livmorhalsen.

Gå å ta celleprøver når dere får innkalling fra Kreftregistret. Det er viktig.

Det er kommet en ny metode for å finne sykdom i cellene i livmorhalsen. Nå undersøkes ikke bare cellenes utseende, men også om Humant Papillom Virus er tilstede i prøven. Finner man virus, kontrollerer man videre med 6-12 måneders mellomrom for å følge med på eventuelle celleforandringer. I de fleste tilfeller klarer kroppen å reparere virusforandringene, men i noen tilfeller går det ikke. Det ser man da på celleprøvene, og kan gripe inn med behandling før forandringene blir til sykdom.

Og til våre aller yngste pasienter: 

Grunnen for at celleprøver fra livmorhalsen ikke tas før 25 års alder, er at alle seksuelt aktive mennesker har virus , og at kroppen trenger tid for å behandle forandringene . Det kan ta opp til 2 år. Så om du har ny kjæreste , og ny virus, vil det slå ut på celleprøven.

Om du har symptomer som blødning ved samleie eller uregelmessige småblødninger mellom menstruasjonene, bør man ALLTID kontakte sin gynekolog og ta celleprøve.

Uansett alder.