Du kan kontakte våre erfarne gynekologer om alt innen kvinnehelse
Ved kjøp av gynekolog-time får du tilbud om innvendig ultralyd uten ekstra kostnad.
Vi kan hjelpe deg med blant annet:
Behandling av kløe, svie og smerte i underliv (vulvaplager)
Flere kvinner oppsøker gynekolog for smerter i underlivet. Dette kan være kløe, svie eller smerter ved samleie. For å kunne gi en korrekt diagnose og behandling er det nødvendig med en gynekologisk undersøkelse og samtale.
Årsaken til plagene kan være enkle og raske å løse, men også mange og komplekse. Mange kvinner kan slite med seksuelle problemer knyttet til dette.
Smerter ved menstruasjon og eggløsning kan ofte behandles med midler for å forhindre graviditet.
Underlivssmerter kan også skyldes muskelknuter i livmoren, endometriose, sammenvoksninger i bukhulen etc. En sjelden gang kan det kan være nødvendig med kikkhullsundersøkelse (laparoskopi) for å stille en riktig diagnose.
Blødningsforstyrrelser
Ved store blødninger anbefaler vi at du oppsøker gynekolog.
Blødningsforstyrrelser kan skje i hele den fruktbare alder, men særlig de siste årene før menstruasjonen opphører (menopause). Dette kan ha flere forskjellige årsaker, og de fleste endringer er ufarlig.
Dersom blødningene er store, eller ikke går over, er det tilrådelig å oppsøke gynekolog.
Det kan være mange grunner til endringer i blødningsmønstre, noen eksempler er spontanabort, en sjelden gang graviditet utenfor livmoren, infeksjon, polypper i livmorhalsen, muskelknuter og celleforandringer, forstyrrelser i hormonproduksjonen i eggstokkene, og en sjelden gang kreft eller forstadier til kreft.
Volvat utreder dette og gir riktig behandling.
Endometriose
Endometriose er en medisinsk tilstand hvor slimhinnen som kler innsiden av livmoren også finnes utenfor livmoren, ofte i bukhulen.
Tilstanden kan føre til smerte ved menstruasjon, og finnes hos kvinner i fruktbar alder og går over med overgangsalderen.
Du kan også oppleve smerter, blødninger og av og til vanskeligheter med å bli gravid.
Noen ganger kan tilstanden diagnostiseres ved gynekologisk undersøkelse og ultralyd. Sykehistorie og smertehistorie gir videre informasjon om mulighet for endometriose.
Sykdommen kan dempes med medisiner. Noen få ganger velger man kikkehullsoperasjon for å behandle smertene.
Endometriose:
- Endometriose gir ofte kroniske smerter
- Endometriose er en av de vanligste årsakene til ufrivillig barnløshet.
- Sikker diagnose kan kun stilles ved laparoskopi og ved biopsi
Volvat kan tilby utredning og diagnostisering samt behandling og eventuell operasjon.
Gravid utenfor livmoren
Ved 1-2 % av alle svangerskap foreligger en graviditet utenfor livmoren.
Ved et svangerskap utenfor livmoren vil det befruktede egget som oftest feste seg i egglederne (95%). Ved 1-2 % av alle svangerskap foreligger en graviditet utenfor livmoren. Det befruktede egget vil utvikle seg normalt i starten, men egglederen er trang og forholdene ligger ikke til rette for vekst. Egglederen vil derfor utvides og etter hvert sprekke.
Smerter
Typiske plager hos den gravide kvinnen er underlivssmerter og eventuelt sparsom vaginalblødning. Smerten sitter vanligvis på den siden der graviditeten finnes, og om egglederen sprekker, kan smerten bli veldig intens. Pasienten må raskt til operasjon fordi det kan blø rikelig inn i magen.
Årsaker
Tidligere infeksjon, f eks klamydia, eller skade av annen årsak som har gitt arrdannelser og derfor hindrer eller forsinker transporten av egg gjennom eggleder. Tidligere operasjoner i bekkenet kan være en årsak. Blir man gravid med spiral, er det 10 % sjanse for at graviditeten sitter utenfor livmoren.
Hvordan påvise svangerskap i eller utenfor livmor
Gravide kvinner har i starten av svangerskapet ofte plager som kommer og går, men ved vedvarende smerter er det lurt å få gjort en ultralyd. Da ser man ofte fort om en graviditet er inni livmoren. Man fremstiller fostersekk med fosteranlegg og plommesekk. Ser man ikke dette, kan det være for tidlig i graviditeten eller et svangerskap utenfor livmoren. For å finne ut av dette tar man da to blodprøver med noe tid i mellom og måler hvor stor stigningen av svangerskapshormonet er. Noen ganger vil ultralyd umiddelbart påvise at svangerskapet ligger utenfor livmoren og pasienten må da som oftest rett til operasjon.
Gynekologiske operasjoner
Volvat i Oslo, Bergen og Hamar tilbyr ulike gynekologiske operasjoner.
Volvat tilbyr følgende operasjoner:
- Kikkhulsundersøkelse (laparoskopi)
- Åpen bukkirurgi (laparotomi)
- Vaginaloperasjon
- Konisering
- Kikkehullsundersøkelse av livmorhulen (hysteroscopi)
- Sterilisering av kvinner
- Slyngeoperasjon ved inkontinens (kun Bergen)
Les mer om våre gynekologiske operasjoner
Hormonforstyrrelser
Hyppige menstruasjoner, sjeldne menstruasjoner, følelse av hormonell ubalanse kan kontrolleres ved blodprøver og gynekologisk undersøkelse.
Humant papillomavirus (HPV)
Papillomavirus er svært utbredt, og det finnes over 200 ulike typer. Viruset kan føre til godartede forandringer som vorter og kjønnsvorter, men også til kreft.
HPV er den mest vanlige seksuelt overførbare infeksjonen. Vi regner med at mer enn 70 % av seksuelt aktive vil få HPV-infeksjon i løpet av livet. HPV-typer som infiserer hud og slimhinner i anogenital-området smitter vanligvis ved samleie, men kan også smitte ved intim hudkontakt. Det er grunnen til at kondom bare delvis beskyttelse.
De aller fleste HPV-infeksjoner gir ingen symptomer og går over av seg selv. I over 90% forsvinner HPV-infeksjonen i løpet av noen måneder til et par år.
Hos noen av de smittede blir infeksjonen kronisk, og det vil utvikle seg celleforandringer. Slike celleforandringer kan gå tilbake av seg selv, eller utvikle seg i alvorligere retning og til slutt gi kreft.
Infeksjon med HPV 16 og HPV 18, som tilhører det vi kaller høyrisikovirus, er årsak til mer enn 70% av livmorhalskreft-tilfellene.
På verdensbasis tar livmorhalskreft 250 000 liv hvert år.
I Norge er det hvert år:
- 3000 kvinner som opereres for alvorlige celleforandringer i livmorhalsen.
- 300 kvinner som får livmorhalskreft.
- 70 kvinner som dør av sykdommen.
Det er viktig å huske på at HPV er vanlig og at kroppen som oftest kvitter seg med viruset uten å ha gitt symptomer eller sykdom. Det er viktig å følge rådet om å ta celleprøve med jevne mellomrom (minst hvert tredje år) fra man er 25 år.
HPV-vaksine
Helsemyndighetene anbefaler HPV-vaksine. Det beskytter mot å få livmorhalskreft.
HPV-vaksiner er godkjent i over 100 land og gitt til flere titalls millioner jenter over mange år. Vaksinen ble først godkjent i 2006 og for den som brukes mest i Norge har over 30 millioner jenter/kvinner fått vaksinen. I Norge tar 70-80% av alle jenter per årsklasse vaksinen. Hittil er ca. 170.000 jenter vaksinert her i landet.
Klamydia
Med klamydia menes oftest infeksjon med bakterien Clamydia trachomatis i kjønnsorganene. Infeksjonen kan være i urinrør, livmor og eggledere hos kvinner og i urinrør og bitestikkel hos menn.
Kjønnssykdommen klamydia er vanligst hos unge under 25 år. Omtrent 5% av seksuelt aktive unge vil til enhver tid ha klamydia. Infeksjonen kan føre til redusert fruktbarhet hos kvinner. Kondombruk, oppsporing av smittebærere og antibiotikabehandling er viktig for å bekjempe sykdommen.
Bakterien ble påvist første gang i 1959, men klamydiainfeksjon i kjønnsorganer ble først anerkjent som egen sykdom på 1970-tallet. Tester ble allment tilgjengelige fra 1983.
Klamydia smitter ved samleie. Klamydia smitter lett, 20% av de som har samleie med en smittet person, vil selv bli smittet. Bakterien kan også smitte gjennom munnsex.
Barn kan smittes ved fødselen og etter noen dager utvikle øyeinfeksjon.
Tiden fra smitte til symptomer er 5-14 dager.
Kvinner kan utflod fra skjeden og småblødninger. Menn kan få utflod fra urinrøret, hyppig vannlatning og betennelse i bitestikkelen. Hos en stor del av de som er smittet (60-80 %) vil man imidlertid ikke ha klare symptomer.
Man kan altså ha klamydia uten å være klar over det.
Vi er litt usikre på forløpet av en klamydiainfeksjon som ikke behandles, men sannsynligvis vil de fleste helbredes av seg selv i løpet av 1-2 år.
Noen få ubehandlede kvinner kan få betennelse i egglederne. Det kan føre til at en eller begge eggledere blir tette. Det kan lede til problemer med å bli gravid. Risikoen for graviditet utenfor livmoren er også økt.
Klamydia påvises ved å ta prøve fra urinrør, livmorhals, endetarm, halsen eller øyet. Bakterien kan også påvises i urinprøve. Urinprøve er nyttig ved rutineundersøkelser hos personer som ikke har symptomer. Urinprøve tas tidligst en time etter siste vannlatning.
Det er også mulig å bestille klamydiatest via internett, og utføre egenprøvetaking ved bruk av urinprøver eller vaginalpensel. Pasienten sender da prøven til lege/helsestasjon eller direkte til laboratoriet for analyse. Det er kun noen få steder i landet som har dette tilbudet, så de fleste må derfor oppsøke lege eller ungdomshelsestasjon for å få tatt prøve.
Klamydia behandles med antibiotika. Du må vente i to uker etter behandlingen før ubeskyttet samleie.
Kondom beskytter hvis det blir brukt riktig. Personer som er under 25 år, anbefales å teste seg etter hvert partnerskifte.
Smitteoppsporing er et viktig. Når en person er smittet, må seksualpartnere de siste seks - tolv månedene undersøkes. Dette kan skje ved at pasienten oppgir navn på partnere, og at legen inviterer disse til undersøkelse. Den som har fått påvist smitte kan selv oppfordre partner/e til å la seg undersøke. Smittede partnere må ta kontakt med andre personer som kan befinne seg i smittekjeden.
Klamydia kan være til stede uten symptomer i lang tid, kanskje år, og nyoppdaget klamydia behøver derfor ikke å bety utroskap.
Menstruasjon
Menstruasjonen er den månedlige blødningen fra livmoren hos kvinner i fruktbar alder. De fleste jenter opplever sin første menstruasjon når de er mellom 11 og 16 år. Noen få begynner å blø allerede når de er 10 og noen ikke før de er i 17-årsalderen.
Kvinner slutter å menstruere med gjennomsnittsalder 52 år. Det betyr at kvinner menstruerer i rundt 40 år og med ca 480 menstruasjoner! Hvis vi sier mensen varer 5 dager er det 2400 blødningsdager i et kvinneliv. Det er det samme som 6,5 år med mens. Mens-syklus er perioden fra første blødningsdag og fram til neste blødning. Mens-syklus er styrt av kjønnshormoner. Den vanlige sykluslengden er på 28 dager. Noen har litt kortere og noen litt lengre, uten at det må oppfattes som unormalt.
I den første delen av mens-syklus påvirkes livmoren av østrogen som er et hormon. Østrogen fører til at slimhinnen i livmoren vokser og blir kraftigere. Omtrent midt i syklus sender hypofysen i hjernen ut hormonsignaler som gjør at et egg løsner fra eggstokkene. Egget føres gjennom egglederen til livmoren. Nå begynner produksjonen av progesteron, et annet hormon, i eggstokkene. Dersom det ikke fester seg et befruktet egg i limoren, slutter produksjonen av progesteronhormonet. Det fører til at slimhinnen i livmoren støtes av; man får mens.
Blødningen kan vare fra noen dager til en uke. Det er ikke alltid at blødningsmengden oppleves likt fra måned til måned. Noen kvinner blør svært kraftig og i mange dager og har smerter. Man kan da risikere å bli blodfattig. Du taper røde blodceller som inneholder jern og det kan være vanskelig å erstatte dette gjennom vanlig kost. Noen behøver derfor jerntilskudd. I tillegg reduseres livskvaliteten av store blødninger. Det er kjedelig å oppleve at man blør gjennom klærne! Det er dumt at man må hoppe over trening og andre aktiviteter. Det ikke er farlig å ha sex under menstruasjon.
Store blødninger kan reduseres på flere måter. P-piller eller minipiller er et godt valg for mange. Hormonspiral reduserer blødninger og kan i beste fall ta bort menstruasjonen helt. P-sprøyte eller P-stav kan føre til at man ikke menstruerer i det hele tatt. Det finnes et middel som ikke inneholder hormoner og reduserer ofte blødningene betydelig. Snakk med din Volvat-lege for å finne ut hva som kan passe best for deg.
Menstruasjonssmerter
Hvis du har sterke menstruasjonssmerter, finnes det mange muligheter for behandling. Be legen din om råd! Volvat har meget erfarne gynekologer i Oslo, Bergen, Hamar, Moss og Fredrikstad.
De fleste jenter opplever sin første menstruasjon når de er mellom 11 og 16 år. Noen få begynner å blø allerede når de er 10 og noen ikke før de er i 17-årsalderen.
Kvinner slutter å menstruere med gjennomsnittsalder 52 år. Det betyr at vi kvinner menstruerer i rundt 40 år og med ca 480 menstruasjoner! Hvis vi sier mensen varer 5 dager er det 2400 blødningsdager i et kvinneliv. Det er det samme som 6,5 år med mens.
For noen er dette helt uproblematisk, men for andre er det veldig mange dager med smerter og redusert livskvalitet. For en del er smertene invalidiserende og sosialt hemmende. Hos noen er det kvalme, diare og svimmelhet i tillegg til smertene.
Det vanligste er at smertene kommer av sammentrekninger i livmoren.
Smertene kan også ha andre årsaker, for eksempel en sykdom som heter endometriose.
Det er ille hvis unge jenter må være hjemme fra skolen eller kvinner må holde borte fra jobb på grunn av smerter knyttet til menstruasjon. Men vit at det finnes hjelp å få!
Ved moderate smerter hjelper oftest Paracet eller Ibux. Det går an å ta begge deler sammen. Andre anti-inflammatoriske midler, såkalte NSAIDS, for eksempel Naproxen eller Voltaren er også effektive. Små pakninger av disse medisinene er reseptfrie.
Hvis smertene er så ille at vanlige smertestillende ikke hjelper, bør du snakke med legen din.
P-piller og minipiller virker vanligvis godt mot smerter under menstruasjon og kan forskrives til jenter selv om de er unge. Da er der lurt å snakke med en gynekolog for å få veiledning.
Mange som bruker P-pille er kjent med at de kan bruke såkalt lang syklus, som betyr å ta to eller tre brett med piller etter hverandre. Da slipper man å ha blødninger og smerter så ofte.
P-sprøyte eller P-stav kan få menstruasjonen til å forsvinne helt og er et godt valg for enkelte.
Hormonspiral er et bra alternativ for mange kvinner. Den har god effekt både mot smerter og den reduserer blødningene. Hormonspiral kan legges inn selv om du ikke født barn. Det kan forbundet med litt ubehag å få satt inn en spiral, men som regel går det helt fint.
Hvis du har sterke menstruasjonssmerter finnes det altså mange muligheter for behandling. Be legen din om råd! Finn ut hva som kan hjelpe deg best!
Overgangsalder
Mange kvinner er plaget med hetetokter, nattesvette, søvnløshet, depresjon etc. i årene like før og like etter at menstruasjonen opphører (menopause). Dette skyldes et fall i østrogenproduksjonen i eggstokkene.
Tilførsel av østrogener eller en kombinasjon av østrogen og gestagent hormon demper disse plagene effektivt, samtidig som det har vist seg at slike hormoner også har bivirkninger.
Volvat har god kompetanse i veiledning og informasjon om overgangsalderen og behandlingen av denne.
PMS - premenstruelt syndrom
5-8 prosent av alle kvinner har premenstruelle plager som går utover livskvaliteten. De som er mest plaget, sier vi har PMS eller «premenstruelt syndrom».
Mange føler seg ikke bra i dagene før mens. Det er helt normalt! Hele 80-95 prosent av alle kvinner kjenner mindre fysiske og psykiske forandringer premenstruelt.
De som er mest plaget, sier vi har PMS eller «premenstruelt syndrom». Hele 50 prosent av alle kvinner har ett eller flere av disse symptomene: Nedstemthet, lav energi, ømme bryster, smerter, oppblåsthet, økt apetitt, irritabilitet, nedsatt konsentrasjonsevne, hodepine og ikke minst humørsvingninger. Hos 5-8 prosent gir plagene en betydelig nedsatt livskvalitet.
Årsak og behandling
Årsaken til premenstruelt syndrom er kompleks. Man mener hormonelle endringer i løpet av menstruasjonssyklus er viktigst. Noen kvinner er ekstremt følsomme for de normale hormonsvingningene i menstruasjonssyklus. Symptomene blir derfor mye bedre dersom eggløsning hemmes med medisiner, helst p-piller og gjerne langsyklus. Hormonspiral hjelper for noen. Magnesium, vitamin B6 og vitamin E vet vi kan ha effekt og bør absolutt prøves! Trening er viktig for å lindre symptomene, og det er også veldig lurt å unngå stress. For de som er aller mest plaget kan man forsøke antidepressiva, eventuelt 10 dager per måned.
Når hverdagen blir en utfordring pga PMS-plager, kan det være en god ide å bestille en time hos en av våre gynekologer for å få den best mulige behandling.
Sopp i underlivet - candida
Er du usikker på om du har candida, kan det være lurt å få gjort en gynekologisk undersøkelse.
Soppinfeksjon i skjeden forårsakes av soppen Candida Albicans og forekommer svært hyppig. Før 25-årsalder har 25 % av alle kvinner opplevd en eller flere soppinfeksjoner. Plagene er svie og kløe i skjeden. Ofte har man også hvit utflod, eventuelt er den «cottage cheese»-lignende. Det kan på grunn av overfladisk betennelse i huden sprekke opp, og dette gir en brennende følelse, tørrhet, sårhet og smerte ved samleie.
Årsaker til sopp i underlivet
Sopp i underlivet kan være en del av normalfloraen hos mange kvinner. Dersom bakterieflora eller surhetsgrad endres, kan det føre til unormal oppvekst av sopp som da gir symptomer. Antibiotika fører til at de naturlig forekommende melkesyrebakteriene drepes og soppen kan da formere seg fritt. Candida trives best når det er fuktig, rikelig med østrogen og sukker i slimhinnene. Det er derfor hyppig med candida hos gravide og hos kvinner med diabetes. For øvrig kan det være uheldig med fuktighet som ved svette, tettsittende klær, trening, vått badetøy, fedme, mens og overdreven vask.
Påvisning av candida
Ved en undersøkelse vil gynekologen ofte umiddelbart kunne se at det foreligger soppinfeksjon, andre ganger kan det være nødvendig å ta en dyrkningsprøve.
Er du usikker på om du har candida, kan det være lurt å få gjort en gynekologisk undersøkelse.
Av og til foreligger isteden andre infeksjoner, som herpes, klamydia, bakteriell vaginose eller mer sjeldent gonore.
Behandling
Behandlingen kan være reseptfrie stikkpiller og krem man får kjøpt på apoteket uten resept, eller tablettbehandling. En enkeltdose kan kjøpes reseptfritt. Ved en kraftig infeksjon må man kanskje ha litt mer omfattende behandling og ved tilbakevendende candida-infeksjoner kan langtidsbehandling være aktuelt.
Spontanabort
Ca 15 prosent av alle graviditeter ender opp med spontanabort eller missed abortion, og de fleste før svangerskapsuke 12. Abortdiagnosen stilles best ved innvendig ultralydundersøkelse utført av gynekolog.
Medisinsk behandling ved ufrivillig avbrutt graviditet og ved ufullstendig spontanabort
Når vår gynekolog har påvist en ufullstendig spontanabort eller en graviditet som har blitt avbrutt, uten at kroppen har startet en spontanabort, tilbyr Volvat medikamentell behandling, som utføres hjemme.
For at denne behandlingen skal kunne gjennomføres, er størrelsen på fosteret avgjørende. Grensen går ved fosterstørrelse lik 7-9 svangerskapsuker, avhengig av om kvinnen har født tidligere eller ikke. Dette bekreftes ved ultralyd hos gynekologen.
Viktig: vi i Volvat utfører ikke provosert abort.
Sterilisering
Store blødninger under menstruasjon
Noen kvinner blør svært kraftig og i mange dager under menstruasjonen.
Man kan da risikere å bli blodfattig. Du taper røde blodceller som inneholder jern og det kan være vanskelig å erstatte dette gjennom vanlig kost. Noen behøver derfor jerntilskudd.
I tillegg reduseres livskvaliteten av store blødninger. Det er kjedelig å oppleve at man blør gjennom klærne! Det er dumt at man må hoppe over trening og andre aktiviteter. Selv om det ikke er farlig å ha sex under mens er det mange som syns det er ekkelt.
Store blødninger kan reduseres på flere måter. P-piller eller minipiller er et godt valg for mange. Hormonspiral reduserer blødninger og kan i beste fall ta bort menstruasjonen helt. P-sprøyte eller P-stav kan føre til at man ikke menstruerer i det hele tatt. Det finnes et middel som ikke inneholder hormoner og reduserer ofte blødningene betydelig. Snakk med legen din for å finne ut hva som kan passe best for deg.
Om menstruasjon
De fleste jenter opplever sin første menstruasjon når de er mellom 11 og 16 år. Noen få begynner å blø allerede når de er 10 og noen ikke før de er i 17-årsalderen. Kvinner slutter å menstruere med gjennomsnittsalder 52 år. Det betyr at kvinner menstruerer i rundt 40 år og med ca 480 menstruasjoner!
Hvis vi sier mensen varer 5 dager, er det 2400 blødningsdager i et kvinneliv. Det er det samme som 6,5 år med mens.
Menssyklus
Menssyklusen er perioden fra første blødningsdag og fram til neste blødning. Menssyklus er styrt av kjønnshormoner. Den vanlige sykluslengden er på 28 dager. Noen har litt kortere og noen litt lengre, uten at det må oppfattes som unormalt.
I den første delen av menssyklus påvirkes livmoren av østrogen, som er et hormon. Østrogen fører til at slimhinnen i livmoren vokser og blir kraftigere. Omtrent midt i syklus sender hypofysen i hjernen ut hormonsignaler som gjør at et egg løsner fra eggstokkene. Egget føres gjennom egglederen til livmoren. Nå begynner produksjonen av progesteron, et annet hormon, i eggstokkene. Dersom det ikke fester seg et befruktet egg i limoren, slutter produksjonen av progesteronhormonet. Det fører til at slimhinnen i livmoren støtes av; man får mens. Blødningen kan vare fra noen dager til en uke. Det er ikke alltid at blødningsmengden oppleves likt fra måned til måned.
Ultralyd av gravide
Ultralyd av gravide utføres ved alle våre sentre.
Vi utfører ultralydundersøkelser fra uke 6 og ut svangerskapet. Undersøkelsen foretas av gynekolog.
Til og med uke 10 utføres undersøkelsen vaginalt og deretter for det meste abdominalt (oppå magen).
Ultralyd brukes også senere i svangerskapet for å kontrollere fosterets vekt ved behov.
Vi gjør oppmerksom på at Volvat ikke utfører organspesifikke ultralydkontroller tilsvarende 18 ukers ultralydkontroll ved offentlig sykehus.
Hos oss utføres ultralydveiledet vekstkontroll og generell ultralydundersøkelse for øvrig.
Underlivskreft
Volvat har stor kompetanse innen utredning og diagnostikk av underlivskreft samt forstadier til kreft.
Underlivskreft rammer nesten 1700 norske kvinner hvert år. Nærmere 21 000 lever med eller har hatt kreft i underlivet.
Mange kvinner bekymrer seg for om de har underlivskreft når de får unormale blødninger, kjenner ubehag eller smerte i underlivet/magen eller oppdager en liten kul.
Gynekologisk undersøkelse
Det kan være beroligende å få avklart årsaken til symptomene ved en gynekologisk undersøkelse. Gynekologen kan ta prøve fra livmorhulen i tillegg til celleprøve og vevsprøver ved behov for det. Ultralyd avdekker eventuelle endringer på livmor eller eggstokk. Ved minste mistanke om kreft blir dette raskt avklart ved videre undersøkelser.
Celleforandringer
Vi har livmorhals-screening for å forebygge kreft. Man påviser celleforandringer. Disse skyldes som oftest HPV-virus-infeksjon. Ofte er forandringene milde og kan gå over av seg selv, ny prøve blir da tatt etter 6 måneder for å kontrollere dette. Celleforandringer utvikler seg normalt veldig langsomt. Omkring 3000 kvinner får hvert år konstatert grove celleforandringer som er forstadier til kreft i livmorhalsen.
Celleforandringer er ikke kreft og stort sett alle blir fullstendig helbredet ved at man fjerner en liten bit av livmorhalsen (=konisering).
Livmorhalskreft, livmorkreft og eggstokk-kreft
Underlivskreft omfatter først og fremst livmorhalskreft, livmorkreft og eggstokk-kreft. Symptomene kan være litt diffuse, men man bør få gjort en undersøkelse dersom man uventet opplever en blødning etter overgangsalder, blødning ved samleie, ved langvarige blødninger etter 45 års alder og ved hyppig vannlating og oppblåsthet.
Rett til spesialist - ingen henvisning nødvendig
Når du kommer til en undersøkelse hos en av Volvats gynekologer, skal du føle deg trygg på at du etter undersøkelsen ikke skal gå ut av døren med uoppdaget underlivskreft. Vi tar pasienten på alvor og undersøker grundig for å utelukke gynekologisk kreft.
Gynekologene på Volvat har høy kompetanse og mye erfaring.
Vi har kort ventetid.
Utflod
Utflod kan være forskjellig i lukt og mengde. Om utfloden forandrer seg i mengde eller lukt, kan dette skyldes skjedekatarr og kan behandles med medisiner. Utflod kan også skyldes kjønnssykdommer, og ved mistanke om dette tar man bakterie- og klamydiaprøver.
Vestibulitt og vaginisme
Hvis du opplever smerter ved eller etter samleie, en stikkende, brennende, kløende og alltid tilstedeværende følelse, så kan det være vestibulitt eller vaginisme. Kjennetegnende for denne tilstanden, som oftest oppleves sammen, er at den kan minne om sopp, urinveisinfeksjon og smerte i underlivet, men ikke blir bedre av soppmedisin eller antibiotika.
Felles for begge er at det oppleves smertefullt eller sårt når penis føres inn i skjeden. Mange opplever deretter at selve samleiet kan være noe mindre sårt og smertefullt. Dette følges etter avsluttet samleie av en irritasjon, følelse av hovenhet, sårhetsfølelse og noen ganger av en brennende, stikkende, kløende smerte som kan vare fra timer til dager. Her dreier det seg om en nervesmerte i nedre delen av skjedeinngangen, og en muskulær smerte i bekkenmuskulaturen, og dette kan behandles. Det viktige er å få stilt riktig diagnose, slik at du kan få informasjon og behandling.
Hvis du opplever smerter i underlivet eller når du har sex, anbefaler vi at du bestiller time hos en av Volvats gynekologer.
Slik foregår en gynekolog-time
På en gynekolog-time får du en generell undersøkelse av ytre kjønnsorgan, skjede og livmorhals. Vi følger Livmorhalsprogrammets anbefalinger for celleprøve og HPV-test.
Du kan også teste deg for klamydia, mykoplasma eller andre kjønnssykdommer. Om du ønsker å sette inn hormonspiral, hjelper vi deg med det. Du trenger ikke henvisning.
For deg som er under 20 år
NB! Dersom du er under 20 år gammel og ønsker hormonspiral, vil det bli rimeligere for deg om du kjøper denne på apoteket i forkant og tar med deg denne til timen.
Volvat anbefaler regelmessig gynekologisk undersøkelse
Regelmessige livmorhalsprøver reduserer sjansen for å utvikle livmorhalskreft betydelig, men av ulike årsaker kan alvorlige celleforandringer likevel forbli uoppdaget.
Det er viktig at du kontakter lege dersom du får symptomer som vedvarende uregelmessige blødninger, blødninger etter samleie, unormal utflod eller vedvarende smerter i underlivet.
Volvat anbefaler regelmessig sjekk hos gynekolog. Ingen livmorhalsprøve er 100 % sikker, og dersom du opplever plager eller er bekymret er det viktig at du oppsøker lege. Våre gynekologer vil hjelpe deg med riktige prøver og oppfølging.
Er du gravid?
Vi kan bistå deg med vanlige spørsmål som hvor langt du har kommet i svangerskapet, vurdering av fosteret og eventuelle komplikasjoner i graviditeten. Hos oss kan du få gynekologtime for gravide, tidlig ultralyd samt 3D- og 4D-ultralyd.
Vi utfører ultralydundersøkelser fra uke 6 og ut svangerskapet.
Barnløshet - blir du ikke gravid?
Volvat hjelper deg også med å utrede barnløshet. Vi tilbyr behandling som refertilisering av kvinner som tidligere er sterilisert, men som har nytt ønske om graviditet.
Dersom du får påvist en ufullstendig spontanabort eller en graviditet som har blitt avbrutt, uten at kroppen har startet en spontanabort, tilbyr Volvat medikamentell behandling for dette som utføres hjemme.
Vi tilbyr blant annet følgende gynekologiske operasjoner:
- Kikkhulsundersøkelse (laparoskopi)
- Åpen bukkirurgi (laparotomi)
- Vaginaloperasjon
- Konisering
- Kikkehullsundersøkelse av livmorhulen (hysteroscopi)
- Sterilisering av kvinner
- Slyngeoperasjon ved inkontinens
Les mer om gynekologiske operasjoner hos Volvat
Ta kontakt med ditt Volvat-senter for utfyllende informasjon om hva som tilbys av kirurgiske tjenester.
Aldersgrense er 16 år
Ring oss for avtale vedr. mindreårige pasienter.