Glutenallergi brukes ofte som en fellesbetegnelse på ulike reaksjoner på gluten. Reaksjonene kan komme fra allergi, intoleranse eller cøliaki. Det kan føre til symptomer som magesmerter, tetthet og diare. Vi hjelper deg med riktig diagnose og gode råd for å tilpasse ditt kosthold.
Glutenallergi er ikke en medisinsk betegnelse, men et begrep som ofte brukes for å beskrive ulike reaksjoner man kan ha på gluten. Gluten er et protein som finnes i de vanlige kornslagene, og det er mange som kan oppleve symptomer etter inntak. Reaksjoner på gluten kan skyldes ulike tilstander med varierende alvorlighetsgrad. Det kan være allergiske reaksjoner, en autoimmun sykdom eller intoleranse.
Hveteallergi er en sjelden allergi som rammer omtrent 1% av befolkningen. En allergisk reaksjon ved hveteallergi oppstår når immunsystemet reagerer på ett eller flere proteiner i hvete. Det er mest vanlig å reagere på glutenproteinene, men noen reagerer også på proteinene i rug og bygg. Reaksjonen oppstår oftest etter noen minutter og opptil en time etter kontakt med allergenet.
Reaksjoner på hvete kan utløses av å både spise hvete, puste det inn (for eksempel i et bakeri) eller ved at man får det på huden. I sjeldne tilfeller kan reaksjoner oppstå dersom du har spist hvete før eller etter fysisk aktivitet.
Hveteallergi kan også kryssreagere med gresspollen. Da forveksler immunsystemet proteinene i hvete med lignende proteiner i gresspollen, og utløser allergiske reaksjoner ved eksponering for gresspollen.
Cøliaki er en autoimmun sykdom der kroppen reagerer kraftig på glutenproteiner. Autoimmune sykdommer kjennetegnes ved at immunsystemet feilaktig angriper kroppens egne vev og organer. Ved cøliaki skjer dette ved at immunsystemet angriper tynntarmen. Når du spiser mat som inneholder gluten blir tynntarmens slimhinne betent, noe som fører til redusert opptak av næringsstoffene fra maten.
Cøliaki er arvelig. Omtrent 30% av befolkningen har genetikken til å utvikle cøliaki, men kun 1% vil utvikle sykdommen.
De fleste får diagnosen i alderen 40-50 år, men cøliaki kan oppstå i alle aldre.
Ikke-cøliakisk glutensensitivitet, også kalt glutenintoleranse, gir symptomer som ligner cøliaki etter inntak av gluten uten at det påvises skade på tynntarmen eller en klassisk allergisk reaksjon. I tillegg til de vanlige symptomene for glutenallergi kan man oppleve humørsvingninger, hodepine og hjernetåke (brain fog).
Det er derfor viktig å sjekke seg dersom man reagerer på gluten eller har nær familie med genetisk disposisjon for cøliaki. Hos Volvat får du rask utredning og veiledning for å leve best mulig med plagene dine.
I sjeldne tilfeller kan hveteallergi føre til anafylaktisk sjokk. Ring 113 øyeblikkelig ved mistanke om en slik reaksjon. Dersom du har adrenalinpenn (EpiPen) skal denne benyttes for å lindre symptomene. Kontakt alltid lege etter et anafylaktisk sjokk for å få hjelp til å minske risikoen for fremtidige kraftige allergiske reaksjoner.
Årsaken til ikke-cøliakisk glutensensitivitet er ukjent, og man vet derfor ikke om den f.eks. er arvelig.
Diagnose stilles ved blodprøve og/eller hudallergitest. I tillegg er det mulig å eliminere hvete, rug og bygg fra kostholdet, for så å reintrodusere det igjen. Slik kan du selv kjenne etter om symptomene lindres ved eliminering, og forsterkes ved reintroduksjon av gluten. Volvat har erfarne mage- og tarmspesialister som kan hjelpe deg med å finne årsaken til symptomene dine.
Det er viktig å fortsette å ha gluten som en del av kostholdet til alle prøver er tatt.
Ved mistanke om cøliaki vil legen ta en blodprøve for å få svar på om din kropp reagerer på gluten. Cøliaki har symptomer som forekommer ved andre sykdommer. I samtale med lege kan det derfor hjelpe å oppgi om du har nære slektninger med cøliaki og om du har hatt jernmangel gjentatte ganger. Mennesker med cøliaki som spiser gluten, vil ha et høyt nivå av ulike antistoffer i blodet. En negativ test, vil utelukke cøliaki.
Hvis nivået er forhøyet er det nødvendig med en gastroskopi for å se om tarmen har fått skade. Da vil legen føre en tynn bøyelig slange med et kamera på ned til tarmen via munnen for å sjekke tilstanden og ta en vevsprøve (biopsi). Legen kan utføre mikro-kirurgiske inngrep ved behov.
Gastroskopi kan virke skummelt, men våre spesialister gjør sitt ytterste for at du skal føle deg trygg og ivaretatt. Før undersøkelsen vil legen beskrive undersøkelsen steg for steg slik at du hele tiden er klar over hva du kan forvente, og du vil ha mulighet til å stille spørsmål. Undersøkelsen tar bare 5-7 minutter.
Du vil få svar på tilstanden rett etter undersøkelsen, men svar på vevsprøvene kommer etter ca. 2-4 uker.
Hvis blod- og vevsprøver ikke viser tegn til cøliaki, kan legen ta en gentest for å undersøke om du er genetisk disponert for sykdommen. Det kan være nyttig å vite om du har denne genetikken eller ikke, fordi det gjør det lettere å være oppmerksom på symptomer som kan oppstå senere i livet.
Diagnosen for ikke-cøliakisk glutensensitivitet stilles vanligvis ved å utelukke cøliaki og hveteallergi.
Hvis blodprøven for cøliaki er negativ, men gentesten er positiv er det viktig å teste seg gjentatte ganger. Det kan gjerne gå et par år mellom hver gang. Regelmessig sjekk vil forhindre at sykdommen forblir uoppdaget og gir varige skader på tarmen før den blir diagnostisert.
Behandlingen av glutenallergi avhenger av hva som er årsaken til reaksjonen. En riktig diagnose er avgjørende for å tilpasse kosthold og oppfølging.
Det kan være utfordrende å fjerne gluten fullstendig fra kosten. Våre dyktige og erfarne ernæringsfysiologer kan hjelpe deg med grundig veiledning og gi deg gode råd om kosthold og ernæring. De vil sørge for å gi deg informasjonen du trenger for å følge en glutenfri diett samtidig som du får i deg alle nødvendige næringsstoffer, slik at du kan nyte glutenfri mat. I dag finnes det mange alternative glutenfrie produkter og oppskrifter.
Ved å tilpasse kostholdet vil symptomene lindres. Etter diagnose vil du få en bedre forståelse av egen tilstand, og få nyttige råd fra lege om hvordan man kan leve med glutenallergi.
Hos pasienter med cøliaki vil et glutenfritt kosthold føre til at tarmtottene ikke lenger brytes ned av kroppens immunforsvar. Etter en stund vil disse tottene vokse ut igjen og tarmen vil begynne å ta opp næringsstoffer på vanlig måte.
Det er ikke alle med cøliaki som får merkbare symptomer av å spise gluten, men det er likevel viktig å spise glutenfritt.
Det anbefales ikke. Selv små mengder gluten kan gi symptomer, og føre til skade – spesielt ved cøliaki, hvor tarmen kan bli betent selv uten at du opplever symptomer.
Nei, men de fleste blir symptomfrie ved å unngå å spise gluten.
Hvis du opplever de typiske symptomene på cøliaki etter inntak av gluten, kan det hende du har cøliaki. Ved å oppsøke lege vil du få stilt riktig diagnose og få behandling som kan lindre plagene og bedre livskvaliteten.
Du kan erstatte gluten med glutenfrie kornslag som hirse, ris, teff, bokhvete og glutenfri havre.
Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt.
Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.
Vi har behandlet pasienter i 40 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.
