Laktoseintoleranse

Hva er laktoseintoleranse?

Personer med laktoseintoleranse har nedsatt evne til å fordøye melkesukker (laktose), som finnes i melk og meieriprodukter. Hos dem produseres det for lite av enzymet laktase, som normalt bryter ned laktose i tynntarmen. Når laktosen ikke spaltes, går den videre til tykktarmen ufordøyd. Der blir den brutt ned av bakterier, noe som fører til gassdannelse og væske som trekkes ut i tarmen – og dette kan gi ulike plager og symptomer. 

Inntak av laktose ved laktoseintoleranse skader ikke tarmen, men kan føre til midlertidig ubehag. Mange med intoleranse velger derfor å spise melkeprodukter i begrensede mengder. Hvor mye man tåler, varierer fra person til person.

Symptomer på laktoseintoleranse

Symptomene oppstår vanligvis fra 15 minutter til 6 timer etter du har spist eller drukket noe som inneholder laktose.

Vanlige symptomer er:

• Oppblåsthet
• Rumling i magen
• Luftsmerter
• Diare
• Kvalme og oppkast (sjeldne symptomer)

Årsaker

Laktoseintoleranse kan ha ulike årsaker, og deles derfor inn i to hovedtyper:

1. Primær laktoseintoleranse

• Er arvelig
• Utvikles i løpet av oppveksten
• Livslang tilstand

2. Sekundær laktoseintoleranse

• Skyldes ofte skade på tarmvevet (for eksempel ved ubehandlet cøliaki eller tarmbetennelse)
• Kan være en midlertidig tilstand, fordi den ofte går over når tarmen er leget

Laktoseintoleranse forekommer hos 2-5% av etniske norske, og høyere hos personer med asiatisk, afrikansk eller sør-europeisk bakgrunn. Toleransen for laktose kan bli gradvis dårligere, og mange eldre opplever at de reagerer dårligere på laktoseholdige produkter enn før.

Det er svært sjeldent små barn har laktoseintoleranse, fordi morsmelk inneholder laktose. Produksjonen av laktase reduseres ikke før etter 3 års alderen, men gir vanligvis ikke plager før ved 12 års alder. 

Når bør jeg oppsøke lege?

• Hvis du mistenker at du har laktoseintoleranse, eller at plagene kan skyldes noe annet
• Ved mage- og tarmplager som ikke forsvinner
• Dersom plagene påvirker hverdagen din

Våre erfarne spesialister som allmennleger, mage- og tarmspesialister og ernæringsfysiologer kan hjelpe deg med å finne årsaken til plagene dine slik at du kan bli kvitt symptomene du opplever. Du kan komme til oss for hjelp uavhengig av om du vet hva som plager deg, eller ønsker å utrede plager og symptomer. 

Vi tilbyr både utredning, behandling og kostholdsveiledning. Våre spesialister samarbeider på tvers av avdelinger for å sikre at du får trygg vurdering og individuell oppfølging. 

Utredning

Diagnosen kan stilles på flere måter, avhengig av symptomer og behov. Vi tilbyr både gentest, blodprøver og veiledning ved kostholdsendringer.

Blodprøve

En blodprøve (laktasegentest) kan påvise om du har arveanlegget for å utvikle laktoseintoleranse. En positiv test betyr det at kroppen din over tid kan få nedsatt evne til å fordøye laktose.

Gentesten kan påvise at du kan utvikle primær laktoseintoleranse over tid, men sier ingenting om hvordan laktose påvirker kroppen din akkurat nå.

Testen kan heller ikke påvise laktoseintoleranse som skyldes andre årsaker, som for eksempel sykdom eller skade på tarmen.

Legen vurderer derfor sykehistorien din og symptomene du har hatt sammen med testresultatet. 

Kosteliminering og symptomkartlegging

Du kan selv teste hva plagene dine kommer av ved å kutte ut mat og drikke som inneholder laktose. Etter to uker uten laktose i kosten, starter du å spise laktoseholdige produkter igjen. Da kan du kjenne etter om symptomene raskt kommer tilbake. Dersom du får symptomer, kan det være lurt å oppsøke lege.

Leger og ernæringsfysiologer hos Volvat har god erfaring med utredning og behandling av laktoseintoleranse. De hjelper deg gjerne med å finne ut hva du reagerer på, og hvordan du kan tilpasse kostholdet for å få en bedre hverdag uten plagsomme symptomer. 

Behandling og kosthold

Heldigvis finnes det gode måter å håndtere laktoseintoleranse på. Med enkle tilpasninger i kostholdet og riktige valg i hverdagen, kan de fleste leve helt fint med laktoseintoleranse uansett om den er midlertidig eller varig. 

Behandling av primær laktoseintoleranse:

Behandlingen innebærer først og fremst å unngå laktoseholdig mat og drikke, slik at symptomer ikke oppstår. Det betyr ikke at du må slutte å innta melkeprodukter, men at mengden må reduseres. En viktig del av behandlingen er å bli kjent med egen laktoseintoleranse. Hvor mye kroppen tåler er svært individuelt, og mange tåler små mengder laktose selv om de har intoleranse. Det er også lurt å bli bedre kjent med hvilke matvarer som inneholder melk, slik at du kan benytte deg av alternative produkter. 

Behandling av sekundær laktoseintoleranse:

Behandlingen innebærer å redusere inntaket av laktose for å gi tarmen tid til å leges. Når tarmen har blitt frisk igjen, kan laktose gradvis reintroduseres i kostholdet. Inntaket kan da tas tilbake til normalt nivå. 

Kosthold ved laktoseintoleranse

• Spis laktosefrie- og reduserte varianter av yoghurt, kesam, fløte, rømme, is og melk
• Produkter som inneholder melk som en mindre ingrediens gir sjeldent symptomer (f.eks. leverpostei, fiskekaker, kjeks og pølser)
• Faste oster (Jarlsberg, brie, Norvegia osv.), tubeost og vanlig smør/margarin inneholder lite laktose
• Syrnet melk tåles ofte bedre enn søtmelk
• Mange tåler fete melkeprodukter (creme fraiche eller rømme) i mindre mengder, særlig når de spises sammen med annen mat
• Velg melkefrie drikker som havre, soya og rismelk
• Velg saftis eller melkefrie iskremer fremfor fløteis
• Mørk sjokolade inneholder lite melk, og vil derfor være bedre enn lys

I anledninger hvor du ønsker å spise laktoseholdig mat kan du sammen med måltidet forsøke å forebygge plagene med laktaseprodukter. Dette er en tablett som sørger for at laktasenivået i tynntarmen øker slik at laktose spaltes normalt i tarmen. 

Hva bør man unngå ved laktoseintoleranse?

Laktose finnes kun i melkeprodukter og produkter der melk er en viktig ingrediens. Det er sjeldent nødvendig å unngå laktose fullstendig, men det kan være nyttig å være klar over hvilke matvarer og produkter som har høyt innhold av laktose.

Produkter som inneholder mye laktose:

• Brunost
• Prim
• Søtmelk (lett-, hel- og skummetmelk)
• Grøt
• Fløte
• Iskrem
• Lys sjokolade
• Ferdigsauser og supper med melk som ingrediens

Gode råd ved laktoseintoleranse

• Spis laktosereduserte/laktosefrie produkter og plantemelkprodukter for å sikre tilstrekkelig inntak av kalsium
• Det kan være behov for å ta tilskudd av B12 og jod
• Du trenger ikke å fjerne laktoseholdige produkter fra kostholdet (de fleste tåler små mengder)
• Prøv deg frem for å finne ut hvor mye du tåler
• Det kan hjelpe å innta laktosen sammen med annen mat

Prognose

Laktoseintoleranse krever at man tilpasser kostholdet for å unngå å få symptomer. Ved primær laktoseintoleranse (arvelig) må du gjøre dette resten av livet, men ved sekundær laktoseintoleranse kan intoleranse forsvinne etter at skadene i tarmen har leget seg. Mange opplever god symptomkontroll med enkle endringer i kosten og det finnes mange gode alternativer til laktoseholdige melkeprodukter. 

Personer med laktoseintoleranse har økt forekomst av beinskjørhet, ofte fordi de unngår melkeprodukter unødvendig mye.

Du kan dekke kalsiumbehovet i kosten ved å:

• Spise gulost
• Spise yoghurt i begrensede mengder
• Erstatte vanlig melk med laktosefri melk

Hos Volvat har vi dyktige ernæringsfysiologer som kan hjelpe deg med å tilpasse kostholdet ditt, slik at du får næringsstoffene du trenger.

FAQ

Kan jeg bruke medisiner som inneholder laktose?

Ja, de har så lav mengde at de ikke vil gi symptomer.

Hva er forskjellen på laktoseintoleranse og melkeallergi?

Melkeallergi er en allergi som kan gi alvorlige reaksjoner på proteiner i melk, mens laktoseintoleranse er at kroppen ikke klarer å fordøye laktosen på normal måte. 

Er det farlig å ha laktoseintoleranse?

Nei. Det er heller ikke farlig å spise/drikke ting som inneholder laktose, men det kan føre til plagsomme symptomer. 

Kan barn ha laktoseintoleranse?

Ja, men det er sjeldent de får det før skolealder i Norge. 

Hvor mye laktose tåler de fleste med intoleranse?

Toleransegrensen varierer, men mange tåler 1-2dl melk per måltid sammen med annen mat.

Hva slags lege bør jeg kontakte?

Allmennlege, men ved behov kan du også få hjelp av mage-og tarmspesialist eller ernæringsfysiolog.