Når bør jeg gå til legen for hodepine?

Hodepinesenter, Volvat

En tommelfinger regel må være: Enhver hodepine som kommer tilbake over tid og på noen måte går ut over ditt daglige liv bør diagnostiseres hos legen. Dersom en eksisterende hodepine plutselig forverres eller endrer seg bør du også oppsøke lege. Barn og unge som klager over hodepine, lyver ikke! De skal tas på alvor.

Før du går til legen, tenk over:

  • Hvor lenge har jeg hatt det slik
  • Hvor ofte har jeg smerter
  • Hva gjør jeg når jeg får smerter
  • Hvor er det vondt
  • Opplever jeg andre symptomer enn hodepinene eks kvalme, svimmelhet
  • Hvilke medisiner bruker jeg og hvor mye og hvor ofte

Ved konsultasjon

Viktig: Forberedelse til konsultasjon

Når du bestiller time til 1. gangs hodepineutredning ved Volvat Hodepinesenter, må du ta med egenmelding til konsultasjonen:

Ved grundig utfylling av skjemaet vil du få best utbytte av konsultasjonen. Beregn gjerne noen dager på utfyllingen.

Dersom du har spørsmål i forbindelse med utfyllingen kan du kontakte hodepinesykepleier Mari Svindland på telefon: 22 95 76 46

Etter konsultasjonen

Etter konsultasjonen vil fastlegen din få en fyllestgjørende rapport om de funnene som er gjort ved undersøkelsen og de rådene du har fått samt en behandlingsplan som er skreddersydd for deg.

Diagnostisering av hodepine

International Headache Society (IHS) har utarbeidet kriterier for diagnostisering av alle typer hodepine. Det finnes over 200 ulike hodepinediagnoser i henhold til disse kriteriene ( IHS kriterier).

Migrene vanligste årsak

Migrene er den aller vanligste hodepinetypen som fører til legebesøk. Likevel anslås det at over halvparten av de som har sykdommen ikke har fått stilt diagnosen hos legen.

Symptomer

Sykdommen varierer i hyppighet og intensitet gjennom livet, samtidig som den varierer fra person til person. Sykdommen medfører mange andre symptomer enn selve hodepinen, eksempelvis irritabilitet, nedstemthet, tretthet, nakkesmerter, craving etter noe å spise, gjesping etc.

Varighet og smerter

Ofte varer et typisk migreneanfall fra fire timer til tre døgn uten medisiner eller med feil behandling. Det karakteriseres av moderate til sterke, dunkende hodesmerter, som oftest forekommer på en side av gangen, sammen med kvalme og brekninger.

Lys og lyd sensitivitet

Mange blir ømfintlige for lys og lyd, og smertene blir verre av bevegelse. Noen (om lag 20 % av de som har migrene) kan ha såkalt aura – en periode med syns-, føle- eller taleforstyrrelser.

Denne fasen varer typisk i 5 – 60 minutter før selve hodepines setter inn. Alle symptomene behøver dog ikke alltid å være tilstede for å få diagnosen migrene.

PIN-koden: 3 spørsmål fastslår migrene med 93 % sannsynlighet 

Det er funnet frem til 3 korte spørsmål som med stor grad av sannsynlighet viser at hodepinen kan være migrene. Vi kaller dem PIN-koden – prøv denne testen på deg selv:

Photophobia. Blir du ømfintlig for lys under hodepinen? 
Indisposed. Fører hodepinen til at du har vært borte fra jobb eller indisponert én dag eller mer de siste tre månedene? 
Nausea. Blir du kvalm eller uvel når du har hodepine?

Dersom du svarer ja på to av tre spørsmål, er det 93 prosent sannsynlighet for at det er migrene du har. Dersom svaret er ja på alle tre spørsmålene, er det 98 prosent sannsynlighet for det samme.

Oppsøk lege

PIN- koden kan brukes som en pekepinn, og dersom det viser deg at din hodepine kan være migrene er det på tide at du tar det opp med legen din.

Migrene en kronisk hjerneorganisk sykdom

Migrene er ikke en sykdom du har én gang. Det er definert som en kronisk hjerneorganisk sykdom hvor anfallene stadig kommer tilbake. Den forekommer altså i to hovedtyper, migrene med aura og migrene uten aura. Det aller fleste har migrene uten aura, og noen har faktisk begge typer. For å få diagnosen migrene uten aura i henhold til IHS kriteriene må du ha hatt minst fem anfall som oppfyller følgende:

Ubehandlet hodepineanfall

Hodepineanfall som ubehandlet varer fra 4 til 72 timer. Hodepinen skal ha minst to av følgende:

  • Ensidig lokalisering
  • Pulserende smerte 
  • Moderat eller alvorlig smerteintensitet 
  • Forverring ved fysisk aktivitet, som å gå over et gulv eller opp en trapp

Under hodepinen har du minst ett av følgende:

  • Kvalme og/eller oppkast
  • Lys- og lydskyhet.

Dersom alle unntatt ett av kriteriene for migrene uten aura er oppfylt, kan vi i følge den siste oppdateringen av IHS kriteriene kalle hodepinen ”sannsynlig migrene uten aura”, som behandles på samme måte som migrene uten aura.

Minst 4 migreneanfall i måneden

Ikke alle migrenepasienter rammes like hardt. Noen har få og moderate anfall, mens andre kan ha kraftige anfall flere dager i uken. Det sier seg selv at dette vil påvirke pasientens sosiale liv, familie, jobb og karriere. En fjerdedel av migrenepasienter har minst fire anfall per måned.

Stadier i et migreneanfall

Anfallene kan inndeles i fire faser; prodromalfase (forfase), aurafase, hodepinefase og postdromalfase (rekonvalesens- eller “etterpå- fase”). Langt fra alle pasienter opplever alle fasene, og ingen enkeltfase er absolutt nødvendig for at man skal kunne stille diagnosen migrene

Sykdomstegn

Prodromalfasen kan starte inntil et døgn før selve hodepinen. Sanseinntrykkene kan bli forandret, lukter sterkere, lyder skarpere. Mange får en såkalt “craving” for enkelte matvarer, for eksempel salt- eller søtsaker. Gjesping er ikke uvanlig og mange klager over tretthet, irritabilitet, humør endring, tørste og nakkestivhet.

Aurafasen kan beskrives som en Tsunami som sprer seg fra bakre del av hjernen og fremover. Den varer i 5-60 minutter og blir som regel etterfulgt av hodepinefasen. Noen får flimringer for øynene og ser sikksakk tegninger eller lysglimt når anfallet starter. Bortfall av synet eller deler av synet på et øye kan også forekomme. Noen kan få vanskelig for å snakke, blir klønete i armer og ben eller kjenner prikkinger i huden. Bare 20 % av migrenepasienter opplever aura. Det finnes også en type migrene hvor man bare får aura, og ikke noen hodepine i det hele tatt. Denne typen er sjelden, og kalles for Migrene med aura uten hodepine. Aurafenomenene utvikler seg ofte over flere minutter. Nettopp dette gjør at de fleste som lider av denne sykdommen kan kjøre bil. Symptomene kommer ikke brått slik som for eksempel de ofte gjør ved epilepsi eller hjerneslag. Man har god tid til å kjøre bilen inn til siden og stanse om man skulle være så uheldig at en Aurafase skulle starte under bilkjøring. De fleste har også en prodromalfase før aurafasen, og får derved et forvarsel. Det er viktig at man lærer seg selv og sine anfall å kjenne slik at man i større grad kan forutse når man ikke bør legge ut på lengre turer men heller vente med å kjøre bil eller å gå på jobb til anfallet er over.

Hodepinefasen Selve hodepinefasen varer som regel mellom 4 og 72 timer når den er ubehandlet eller feilbehandlet. Smertene sitter ofte på den ene siden av hodet, og det er som regel ikke den samme siden som er smertefull ved hvert anfall. Den kan også skifte side under samme anfall. Smertene er ofte bankende og kan bli så sterke at daglige gjøremål ikke er mulig. Kvalme og oppkast er vanlig, likeledes lys- og lydskyhet. Mange er følsomme overfor lukter (parfyme, blomster, røyk). Mange plages av hyppig vannlating og diaré, enkelte også av svimmelhet. Svært mange har nakkesmerter og selve hodepinen blir verre av fysisk aktivitet. De fleste ønsker å ligge stille i et mørkt rom når anfallet kommer, og søvnhjelper, og kan øke effekten av den medikamentelle behandlingen.

Postdromalfasen kan vare fra timer til et helt døgn etter at hodepinen er over. I denne fasen kan mange føle seg trett og utslitt og ha verkende muskler i nakken eller rett og slett i hele kroppen dom ved influensa. Noen er fortsatt tungsindige. Enkelte opplever det motsatte – en oppstemthet.

Anfallene behandles oftest med Triptaner. Det finnes 7 ulike i Norge, og de forekommer i ulike former som tabletter, smeltetabletter, nesespray og sprøyter. Det er viktig at du får prøve ut ulike former for å se hva som hjelper best for deg i de ulike situasjoner. Dette vil du få god veiledning i hos oss. Det finnes også god forebyggende behandling. Eksempler på forebyggede behandling er: Selo-Zoc, Atacand, Topimax og Sarotex. Botox injeksjoner brukes ved kronisk migrene.

Dersom du allerede bruker for mye smertestillende medisiner, kan det faktisk medføre at du får enda mer hodepine enn du hadde fra før. Vi kaller dette medisinoverforbruks hodepine / medication overuse headache – MOH. Hos oss kan du få hjelp med dette i vårt tverrfaglige team på en god og trygg måte.

Klasehodepine

Eller Cluster headache er en hodepinetilstand som krever tett oppfølgning av nevrolog eller hodepinespesialist.

Klasehodepine er sannsynligvis en av de aller verste smertene et menneske kan oppleve. Dette er en sjelden hodepineform som oppstår hos under 1% av befolkningen. Tre ganger så mange menn som kvinner rammes, og den starter som regel først i 28-30 års alderen. Tidligere ble den også kalt Hortons hodepine. Denne hodepineformen ble kjent allerede på 1800 tallet, og dr. Bayard T Horton beskrev i 1939 den kortvarige sterke hodepinen, uten at han da var klar over at den opptrådte svært hyppig i visse perioder – i klaser eller klynger. Diagnosen Cluster headache kom først i bruk på 50-tallet, og ble senere fått den norske betegnelsen Klasehodepine.

Den finnes i 2 varianter – episodisk og kronisk. For de som har den episodiske formen er det vanlig å få mellom 1 og 8 anfall i døgnet av 20-180 minutters varighet i en periode på 4-12 uker. Nattlige anfall er hyppig. De kan ha anfallsfrie perioder på måneder eller år. Hos enkelte synes det å være tydelige årstidsvariasjoner slik at anfallene kommer til faste tider. Kronisk Klasehodepine har de som har mindre enn 14 dager anfallsfrihet per år.

Sykdommen mistolkes nok ofte som en sterk migrenehodepine, men er svært karakteristisk. Diagnostisk kan det av og til skape et problem at man faktisk kan ha begge sykdommer, og at pasienten ikke selv klarer å fortelle klart hvordan hodepinen arter seg de forskjellige gangene. Dersom du ikke kommer til legen mens du har anfall kan du gjerne ta et bilde av deg selv mens det står på og ta med til legen.

Det typiske er at smertene er svært sterke, ja faktisk helt uutholdelige på det verste. Smertene sitter rundt eller bak det ene øyet, og på samme side oppstår det ofte tåreflod, rødt øye, sammentrukket pupille, hengende øyelokk, rennende eller tett nese. Noen få er også kvalme, men de færreste kaster opp.

Anfallene behandles oftest med Triptaner i form av Imigran eller Sumatriptan injeksjoner eller eventuelt med surstoff. Noen kan ha glede av Imigran eller Zomig nesespray. Enkelte pasienter må ha inntil 8 doser triptaner daglig i anfalls periode. Det finnes også god forebyggende behandling. Eksempler på forebyggede behandling er: Verapamil, Litium, Valproat, Melatonin, Topimax. Av og til må vi benytte Prednisolon for å bryte en anfall som vedvarer.

Hodepinen har fått tilnavnet” selvmordshodepine” på grunn av de sterke smertene som oppstår og pasientens lyst til å ta sitt eget liv.