Ofte stilte spørsmål om korona, omikron, smitte og vaksine

Hva skal jeg gjøre om jeg har korona? Hvordan smittes man? Må jeg ta boosterdose? Hvor syk blir man av omikron vs. delta? Her får du svar på mange vanlige spørsmål om korona og koronavaksine.

08.02.2022

Snarveier: omikronsmitte, vaksine, munnbind, reise, koronatest, symptomer, nærkontakter & karantene

Omikron

Hvor lang inkubasjonstid er det ved smitte med omikron?

Omikron-varianten av covid-19 ser ut til å spre seg mye raskere enn tidligere varianter av viruset. Forskere fra amerikanske CDC har sett at man ved smitte med de ulike variantene opplever ulik inkubasjonstid.

Gjennomsnittlig inkubasjonstid for hver variant av koronaviruset:

  • Omikron = 3 dager
  • Delta = 4 dager
  • Tidlige varianter = 5 dager

Hva er symptomene på omikron og delta?

Omikron-varianten og delta-varianten av koronaviruset har gjerne ulike sykdomsforløp, og kan gi ulike symptomer på smitte. Et britisk forskningsprosjekt[15] har kartlagt hvor utbredt de ulike symptomene på smitte er for de to variantene.

Symptomer

Omikron

Delta

Rennende nese

Vanlig

Vanlig

Hodepine

Vanlig

Vanlig

Slapphet/tretthet

Vanlig

Vanlig

Nysing

Vanlig

Noen ganger

Sår hals

Vanlig

Vanlig

Vedvarende hoste

Noen ganger

Vanlig

Feber

Noen ganger

Noen ganger

Tap av luktesans

Sjeldent

Noen ganger

Kortpustethet

Sjeldent

Noen ganger

Som man kan se av tabellen vil omikron gjerne gi symptomer som kan minne om en vanlig forkjølelse, mens delta kan gi noe tyngre symptomer.

Hvor lenge er man smittsom med omikron?

Forskere fra amerikanske CDC har sett at omikron-varianten sprer seg raskere enn tidligere varianter, og at den har kortere sykdoms- og smitteforløp enn tidligere varianter.

Ved omikron har man sett at man regnes som smittsom fra 2 dager før man får symptomer, og frem til 2-3 dager etter at man har fått symptomer.

Etter 7 dager vil nærmest ingen være smittsomme lenger, og for de fleste vil man heller ikke i tidsrommet 5-7 dager etter symptomstart vært smittsomme heller.

Hvordan er sykdomsforløpet til omikron-varianten av koronaviruset?

Sykdom med omikron kan for mange oppleves som en litt tyngre forkjølelse. Mens omikron har vist seg å være mer smittsom enn delta-varianten, fører den også for de fleste til et mildere sykdomsforløp.

De vanligste symptomene på smitte med omikron er:

  • Rennende nese
  • Hodepine
  • Slapphet/tretthet
  • Nysing
  • Sår hals

Dette er symptomer som også er vanlige ved andre luftveisinfeksjoner, som ved forkjølelse og influensa. For de fleste vil smitte med omikron oppleves på samme måte som disse sykdommene.

Hvor lenge er man syk med omikron?

Omikron-varianten av koronaviruset har vist seg å være mer smittsom enn deltavarianten, men den gir også mildere sykdomsforløp. De fleste vil oppleve smitte med omikron relativt likt som en forkjølelse.

Man har sett at de som blir smittet med omikron gjerne er syke i 2-3 dager etter at de begynner å oppleve symptomer, og at disse avtar relativt raskt. Sykdomsforløp er individuelle, og der mange med omikron-smitte opplever et mildt sykdomsbilde og rask bedring, vil enkelte oppleve mer alvorlige symptomer.

Smitte

Hvor lenge er man smittsom med koronavirus (covid-19)?

Dersom man blir smittet av covid-19, vil man kunne begynne å være smittsom for andre fra 1-2 dager før man selv utvikler symptomer. Man vil fortsette å være smittsom mens man er syk, og man kan forvente å være smittsom i 2-3 dager etter at man utvikler symptomer på smitte.

Man har sett at personer som blir smittet med omikron ofte er smittsomme i en kortere periode enn de som blir smittet med deltavarianten.

Mot slutten av sykdomsforløpet vil man gjerne slutte å være smittsom, selv om man kan ha symptomer som sår hals og hoste. Man har sett at omikron-varianten gir et tidligere vindu for smittsomhet enn varianter som delta.

Kan koronavirus spres gjennom vann, som i et svømmebasseng eller i et badekar?

«Det finnes ikke bevis for at Covid-19 kan spres mellom mennesker gjennom bruk av svømmebasseng, badekar eller lignende», lyder dommen fra amerikanske CDC.

Ved vanlig hygiene og rengjøring, som bruk av klor i bassenger, vil ikke Covid-19 være i stand til å overleve.

Man anbefaler likevel at man holder nødvendig avstand til andre i badebasseng, boblebad og lignende, da Covid-19 er et virus som blir spredd gjennom luften ved nær kontakt med andre.

Kan man få koronavirus gjennom mat? Er det trygt å spise mat fra restauranter?

Mattilsynet melder om at de ikke er kjent med tilfeller av smitte via matvarer eller tilberedt mat. De mener derfor at det er tilstrekkelig å benytte seg av god generell hygiene for å beskytte seg mot smitte gjennom mat.[10]

De anbefaler på generelt grunnlag å vaske hendene grundig med såpe og vann før man tilbereder mat. De anbefaler også at man vasker hendene når man kommer hjem etter å ha vært ute blant folk, for eksempel etter å ha spist eller hentet mat på restauranter.

Hvordan dreper såpe koronavirus? Dersom jeg ikke har disinfeksjonsmiddel, kan jeg bruke såpe og vann på overflater?

Ja, man kan bruke såpe og vann på overflater på samme måte som man ville gjort for å vaske hender for å drepe koronavirus. Det er dog ikke nok med kun vann – det å bruke såpe er viktig.

Koronavirus, som andre typer virus, er omringet av et tynt lag med lipider, bedre kjent som fett. Såpe løser opp fett, og ved bruk av såpe ved vask river man derfor i stykker virusets ytre lag, noe som dreper dets evne til å overføre smitte.

Trenger jeg å vaske hendene og klærne mine i glovarmt vann for å drepe coronaviruset?

Varmt vann er å foretrekke for å drepe bakterier og virus på overflaten av klesvasken din, men man kan ikke vaske hendene i så varmt vann, da dette kan skade huden.

Vanlig varmt vann fungerer helt fint for håndvask – så lenge man vasker dem grundig, og i minst 20 sekunder. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en praktisk guide til hvordan man kan vaske hendene på en grundig nok måte til å være sikker på at smittefaren holdes lav.

Jeg har allerede hatt korona. Kan jeg bli smittet av omikron?

Ja, selv om man tidligere har gjennomgått sykdom med Covid-19, som ved delta-varianten, kan man fremdeles bli smittet av omikron-varianten. Dette fenomenet kalles reinfeksjon, og er en konsekvens av at virus muterer og forandrer seg over tid.

Selv om både delta og omikron er varianter av det samme viruset, SARS-CoV-2, så kan man bli smittet av begge to etter hvert som immuniteten etter første sykdom svekkes.

Omikron skiller seg noe fra de tidligere oppdagede variantene av Covid-19, da denne varianten ser ut til å redusere aktiviteten i antistoffene som skal beskytte kroppen mot viruset.[13]

Da omikron-varianten spredde seg for fullt i Sør-Afrika i slutten av 2021 så man at mange som allerede hadde gjennomgått sykdom med Covid-19 igjen ble smittet. Denne trenden har vist seg å stemme også utenfor Sør-Afrika, og det er derfor nødvendig selv for de som har vært smittet av Covid-19 tidligere å følge smittevernråd og retningslinjer.

Hvor lenge kan Covid-19 overleve på overflater?

Et amerikansk forskningsprosjekt med deltakelse fra et bredt spekter av universiteter og forskningsinstitusjoner har vist at koronavirus kan overleve på overflater i opptil tre døgn, men dette varierer ved ulike materialer.

På rustfritt stål og plastikk har man sett at viruset kan overleve opp til 72 timer, eller tre døgn.

På kobber har man sett at viruset overlever i opp til fire timer, mens på papp overlever det i opptil 24 timer.

I aerosoler fant man at viruset overlevde i opptil tre timer.

Vaksine

Når regnes man som fullvaksinert? Er det etter to eller tre vaksinedoser?

Folkehelseinstituttet har innført retningslinjer for hvem som regnes som fullvaksinert og delvaksinert. Man regnes som fullvaksinert dersom man:

  • Hvis man har fått andre vaksinedose (BioNTech/Pfizer eller Moderna). Man regnes som fullvaksinert 1 uke etter vaksinasjon.
  • Hvis man har hatt Covid-19 og fått en vaksinedose minst 3 uker etter gjennomgått smitte. Man regnes som fullvaksinert 1 uke etter vaksinasjon.
  • Hvis man har fått en éndose-vaksine (Janssen). Man regnes som fullvaksinert 3 uker etter vaksinasjon.
  • Hvis man har fått første vaksinedose, og deretter fått påvist covid-19 minst 3 uker etter første dose. Man regnes som fullvaksinert når man er ute av isolasjon etter smitte.
  • Hvis man har fått påvist antistoffer mot SARS-CoV-2 ved godkjent laboratoriemetode

Man regnes som oppfriskningsvaksinert dersom man:

  • Hvis man har mottatt ekstra dose(r) etter at man har fullført grunnvaksinasjon.

Man regnes som delvaksinert dersom man:

  • Hvis man har fått første vaksinedose (BioNTech/Pfizer eller Moderna) for minst 3 uker siden.

Hvor godt virker nåværende booster-doser med vaksine mot omikron-varianten? Trenger jeg virkelig en booster-dose hvis jeg allerede er fullvaksinert?

De som har fått en booster-dose har bedre beskyttelse mot smitte, og til og med sykdom, fra Covid-19 sammenlignet med de som ligger etter skjema for en booster-dose – og mye bedre beskyttelse enn de som ikke har blitt vaksinert i det hele tatt, ifølge ny forskning[1].

Helsemyndighetene mener at omikron-varianten har større spredningspotensiale enn delta-varianten, som tidligere ble sett på som en smittsom variant. Derfor er det spesielt nyttig å være vaksinert med en booster-dose for å være beskyttet mot alvorlig sykdom fra den smittsomme omikron-varianten.[2]

Kan influensavaksine hjelpe med å beskytte mot Covid-19?

Influensavaksinen beskytter mot sesongens variant av influensavirus, men den gir ikke beskyttelse mot varianter av Covid-19.[9]

Hvilken vaksine burde jeg velge? Hvilken boosterdose er best?

I Norge i dag benyttes det to varianter av mRNA-vaksine mot Covid-19. Disse er:

  • BioNTech/Pfizer, kalt Comirnaty
  • Moderna, kalt Spikevax

Begge disse vaksinene baserer seg på samme teknologi, og er for de fleste praktiske formål like. I forbindelse med at det nå tilbys boosterdoser er det mange som lurer på hvilken av vaksinene de burde ta som sin boosterdose. Folkehelseinstituttet anbefaler at man tar den vaksinen man får tilbud om, men det er også mulig å selv velge hvilken type vaksine man ønsker å ta. Det forskes i disse dager på hvorvidt det utgjør en forskjell i hvor god beskyttelse man oppnår ved å ta ulike vaksiner mot det å ta alle dosene av samme vaksine.

I et prosjekt på tvers av de europeiske legemiddel- og smittevernsenhetene EMA og ECDC har man sett på hvorvidt man kan oppnå bedre beskyttelse mot Covid-19 ved å velge to ulike mRNA-vaksiner. I desember 2021 konkluderte de med at det per dags dato ikke foreligger nok forskning til å fremme en klar anbefaling, men at man har sett en trend i retning av at det å blande vaksiner later til å gi like god eller bedre beskyttelse.[11]

Deres foreløpige råd er derfor at man med fordel kan oppnå en liten gevinst i beskyttelse ved å skifte fra BioNTech/Pfizer til Moderna eller motsatt når man skal ta boosterdose.

Når kan jeg ta boosterdose?

Boosterdose, også kalt oppfriskningsdose, er en ytterligere dose som kan tas etter de to dosene i grunnvaksineringen mot Covid-19. Man har sett at beskyttelsen som denne grunnvaksineringen gir avtar noe over tid. Man kan derfor oppnå en mer langvarig beskyttelse mot Covid-19 ved å ta en slik dose, også mot nye varianter som omikron. Det må ha gått minst 20 uker siden man fikk dose 2 for at man skal kunne få en boosterdose.

Disse rådene gjelder både dersom man har fått to doser med vaksine, eller dersom man har fått én dose samt har gjennomgått sykdom.

Folkehelseinstituttet anbefaler følgende grupper å ta boosterdose[12]:

  • Alle i aldersgruppen 45 år og eldre og sykehjemsbeboere anbefales oppfriskningsdose.
  • Personer 18 år og eldre som tilhører risikogruppene anbefales oppfriskningsdose.
  • Alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten anbefales oppfriskningsdose.
  • Ellers friske personer 18-44 år kan få oppfriskningsdose. 

Munnbind

Fungerer tøymunnbind mot Covid-19? Etter at omikron-varianten har vist seg å være mer smittsom, burde jeg gå med tøymunnbind, medisinske munnbind, eller N95-munnbind?

Tøymunnbind er ment til bruk utenfor helsetjenesten, og kan være hjemmelagde eller fabrikkproduserte. De er laget av tekstiler eller annet vaskbart materiale. Dersom man vil bruke tøymunnbind anbefales det å bruke tøymunnbind med dokumentert effekt på minst 70 % filtrering av partikler.[5]

Foreløpig forskning peker på at man oppnår dårligere beskyttelse mot smittespredning ved bruk av tøymunnbind enn ved bruk av medisinske munnbind. Graden av effektivitet kan også variere stort mellom ulike tøymunnbind, avhengig av hvordan de har blitt produsert og behandlet.

I lys av den smittsomme omikron-varianten av Covid-19 anbefales man å benytte seg av munnbind som er av medisinsk kvalitet eller bedre, samt å ta av og på disse munnbindene på riktig måte.

Veiledning for korrekt bruk av medisinske munnbind[6]

  1. Rengjør hendene før du tar på munnbind.
  2. Pass på at munnbindet sitter tett inntil ansiktet og godt over nesen.
  3. Klem munnbindet på hver side av neseryggen og dra det godt ned under haken.
  4. Munnbind skal alltid ha den fargede siden ut.
  5. Ikke ha det nedenfor nesen eller på haken. Ikke flytt det opp og ned.
  6. Briller skal være over munnbindet.
  7. Bruk hvert munnbind bare én gang.
  8. Bytt munnbind hvis det blir fuktig eller om du tar det av for å spise e.l.
  9. Når du tar av munnbindet, forsøk å kun berøre strikkene/knytebåndene
  10. Kast det brukte munnbindet i en (vanlig) søppelbøtte med én gang du tar det av.
  11. Rengjør hendene etter at du har tatt av eller berørt munnbindet.

Reise

Må jeg ha boosterdose for å kunne reise på ferie til utlandet?

Før jul i 2021 besluttet EU sine helsemyndigheter at det skulle gjøres endringer i reglene for koronasertifikat. Fra 1. februar 2022 er det nødvendig for fullvaksinerte å ha tatt en boosterdose, også kalt oppfriskningsdose, dersom det er mer enn 270 dager siden deres andre ordinære dose, for å fremdeles ha et gyldig koronasertifikat.

Dette betyr at fra 1. februar 2022 vil det å være fullvaksinert kun gi gyldig EU-koronasertifikat, også kalt koronapass, i 270 dager fra siste vaksinedose.

Dersom man har tatt en boosterdose forlenges gyldigheten på koronapasset uten begrensning.

Koronatest

Kan hurtigtester og selvtester for Covid-19 oppdage omikron-varianten?

Hjemmetester man i dag kan kjøpe på apotek og i dagligvarebutikker er antigen-tester. Kvaliteten på disse testene er generelt gode, og i de fleste situasjoner kan disse testene sidestilles med andre testmetoder. Dersom man opplever luftveissymptomer som passer inn i sykdomsbildet til Covid-19 kan selvtest være en god måte å identifisere sykdom på tidlig. Dersom man tester positivt på en selvtest kan man regne med at man er smittet, og man skal derfor gå i isolasjon.[8]

Selvtestene som er tilgjengelige i dag er også i stand til å oppgave omikron-varianten av koronaviruset, og selvtesting er derfor fremdeles et nyttig verktøy. Ved mistanke om Covid-19-infeksjon eller ved positiv hurtigtest anbefales man å ta en mer nøyaktig PCR-test.

Er hurtigtester dårligere på å oppdage omikron?

Etter hvert som man har sett at nye varianter av Covid-19, som delta og omikron, har dukket opp i Norge, har det blitt stilt spørsmål rundt hvorvidt selvtester gjør en dårligere jobb med å oppdage koronavirus.

Generelt ser man at hurtigtester er treffsikre på å oppdage Covid-19. Forskning foretatt av amerikanske helsemyndigheter viser at det er en mulighet for at hurtigtestene man har i dag, kan være mindre sensitive for omikron-varianten av Covid-19. Det behøves dog mer forskning på dette området for å kunne gi et sikkert svar på dette spørsmålet.

Dersom man mistenker at man har blitt smittet av Covid-19 kan hurtigtesting være et godt første skritt for å avdekke smitte. For å få et sikrere svar på om man er smittet, så er en PCR-test den sikreste formen for testing. Les mer om PCR-testing

Symptomer på korona

Hvis jeg ikke kan ta en test for Covid-19 nå, hvordan kan jeg vite om jeg har symptomer på Covid-19 eller influensa?

Både sykdom fra koronavirus og influensa kan ha varierende symptomer, og man kan oppleve alt fra asymptomatiske (uten symptomer) til mer alvorlige sykdomsforløp. Man har sett at Covid-19 kan late til å være mer smittsomt enn influensa, og at det kan gi mer alvorlig sykdom hos enkelte.[3] Man har også sett at de som får Covid-19 kan bruke lenger tid på å oppleve symptomer, og at de kan være smittebærende i lenger tid.

Covid-19 og influensa har mange av de samme symptomene, som blant annet:

  • Feber, feberfølelse, kaldsvette
  • Hoste
  • Pustevansker eller pustebesvær
  • Tretthet eller utmattelse
  • Sår hals
  • Tett eller rennende nese
  • Muskelsmerter eller verking i kroppen
  • Hodepine
  • Oppkast
  • Diaré eller løs mage
  • Tap av luktesans og smaksans – dog er dette vanligst ved covid-19

En vesentlig forskjell mellom de to sykdommene er at Covid-19 kan lede til langvarige symptomer som strekker seg utover det opprinnelige sykdomsforløpet – såkalt «lang COVID»[4].

Det er ikke funnet noen sammenheng mellom alvorlighetsgrad ved sykdomsforløp og hyppighet av senvirkninger av Covid-19, noe som tyder på at fenomenet «lang COVID» kan ramme hvem som helst som blir smittet.

Dersom man tror at man har Covid-19, men ikke har mulighet til å teste seg, anbefales man å holde seg hjemme og ta forholdsregler som om man er smittet inntil man kan teste seg.

Hva er MIS-C? Hvor mange barn får det? Påvirker det bare barn som har blitt alvorlig syke av Covid-19? Hva er symptomene på MIS-C?

MIS-C er forkortelsen for multiorgan betennelsessyndrom hos barn. Det er en sjelden, men alvorlig, betennelsessykdom som kan ramme barn og unge i tiden etter at de har vært syke med Covid-19.

MIS-C er en relativt sjelden tilstand, og det er kun et fåtall barn og unge som har blitt rammet i Norge. I Sverige har det blitt rapportert over 100 tilfeller av MIS-C, og rundt 30% av de rammede barnene har opplevd livstruende sykdom og behov for intensivbehandling.[7]

Det er ikke funnet noen klar sammenheng mellom MIS-C og alvorlig sykdom fra Covid-19. Det er ikke funnet noen direkte forklaring på hva som er grunnen til at noen barn får MIS-C, men det antas at det er kroppens eget immunforsvar som skaper en «overreaksjon» mot viruset, og dermed angriper kroppens egne, friske organer.

Sykdomsforløpet ved MIS-C kan fremstå ufarlig først – barnet kan ha fått Covid-19 på skolen eller fra familie, og gjennomgår et relativt mildt sykdomsforløp. Men etter noen uker eller måneder opplever barnet høy feber, og utvikler symptomer på problemer med lungene, leveren, nyrene eller hjertet. Dersom man opplever et slikt sykdomsbilde anbefales man å kontakte lege for undersøkelse.

Symptomene på MIS-C er ofte en eller flere av følgende i kombinasjon med feber:

  • Magesmerter
  • Røde øyne
  • Diaré eller løs mage
  • Svimmelhet eller ørhet (tegn på lavt blodtrykk)
  • Utslett
  • Oppkast

Hva er symptomene på Covid-19?

Symptomene på Covid-19 er varierte, og som smittet kan man oppleve alt fra et sykdomsforløp uten symptomer, til alvorlig sykdom. For mange vil sykdomsforløpet minne om vanlig forkjølelse, og symptomene kan bestå av:

  • Feber, feberfølelse, kaldsvette
  • Hoste
  • Pustevansker eller pustebesvær
  • Tretthet eller utmattelse
  • Sår hals
  • Tett eller rennende nese
  • Muskelsmerter eller verking i kroppen
  • Hodepine
  • Oppkast
  • Diaré eller løs mage
  • Tap av luktesans og smaksans – dog er dette vanligst ved covid-19

Hva betyr det å være asymptomatisk?

Å være asymptomatisk beskriver en person som er smittet, men som ikke opplever symptomer på dette. Ved tilfeller av Covid-19 kan asymptomatiske bærere fremdeles smitte andre, uten å selv være klar over det. Dersom man er smittet uten at man føler seg syk, kan man fremdeles smitte andre og gjøre dem alvorlig syke.

Nærkontakter & karantene

Må jeg i karantene? Hvordan er reglene for nærkontakter og karantene ved Covid-19 nå?

Reglene for hvem som må i karantene og isolasjon har variert under ulike stadier av pandemien, og retningslinjene har til tider endret seg raskt. Det har generelt vært et påbud om å gå i karantene ved nærkontakt med en smittet, eller ved positiv test/selvtest. Etter utbruddet av omikron-varianten har retningslinjene blitt endret til å gå vekk fra dette. Det er likevel anbefalt å holde seg oppdatert på eventuelle endringer i reglene som kan oppstå grunnet fremtidige nye varianter av koronaviruset.

Regjeringens nåværende råd er at smittekarantene ikke lenger er et virkemiddel som er i bruk. Dette gjelder også for hustandsmedlemmer og andre tilsvarende nære, som kjærester og bestevenner.

Smittekarantene har blitt erstattet med en anbefaling om å teste seg hyppig ved nærkontakt med noen som har blitt smittet. Her anbefales man å teste seg i 5 døgn etter siste nærkontakt.

Denne anbefalingen gjelder ikke barn og unge under 16 år.

På generelt grunnlag anbefales kun personer som har symptomer å teste seg.

Vi oppfordrer alle til å holde seg oppdaterte på de gjeldende råd og regler, som kan finnes på Regjeringens sine nettsider.

Når regnes jeg som nærkontakt?

Du regnes som nærkontakt dersom du oppfyller begge disse kriteriene:

  1. Du har hatt kontakt med en person som er bekreftet smittet med covid-19 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomene. Dersom personen som er bekreftet smittet med covid-19 ikke utvikler symptomer gjøres smittesporing fra prøvetidspunktet.[13] 
  1. Denne kontakten har vært enten:
  • Kontakt i over 15 minutter med mindre enn 2 meter avstand
  • Direkte fysisk kontakt (klemming, kyssing, og lignende)
  • Direkte kontakt med sekret (kroppsvæsker)

 

Til toppen av siden

 

Kilder:

[1] Bonifield, J., & Cohen, E. (2022, January 27). Boosters provide the best protection against Omicron variant, large CDC studies show. Hentet 17.02.2022 fra CNN sin nettside: https://www.cnn.com/2022/01/21/health/cdc-omicron-booster-studies/index.html

 

[2] Folkehelseinstituttet. (2022c, December 22). Oppdatert risikovurdering om omikron. Hentet 17.02.2022 fra Folkehelseinstituttet sin nettside: https://www.fhi.no/nyheter/2021/oppdatert-risikovurdering-om-omikron/#:~:text=Omikronvarianten%20er%20i%20ferd%20med

 

[3] CDC. (2022, February 14). 2021-2022 Influenza Season FAQs. Hentet 17.02.2022 fra Centers for Disease Control and Prevention sin nettside: https://www.cdc.gov/flu/season/faq-flu-season-2021-2022.htm#Seasonal-Flu-and-COVID-19

 

[4] M., Brurberg, K. G., Castaneda Gomez, M., & Himmels, J. P. W. (2021, August 10). Langvarige symptomer etter covid-19. Hurtigoversikt. Hentet 17.02.2022 fra Folkehelseinstituttet sin nettside: https://www.fhi.no/publ/2021/langvarige-effekter-etter-covid-19.-hurtigoversikt/

 

[5] Helsedirektoratet. (2022b, February 12). Munnbind. Hentet 17.02.2022 fra www.helsenorge.no sin nettside: https://www.helsenorge.no/koronavirus/munnbind/#ulike-typer-munnbind-og-anbefalinger-om-bruk

 

[6] Helsedirektoratet. (2022b, February 12). Munnbind. Hentet 17.02.2022 fra www.helsenorge.no sin nettside: https://www.helsenorge.no/koronavirus/munnbind/#ulike-typer-munnbind-og-anbefalinger-om-bruk

 

[7] Norsk Helseinformatikk. (2021, January 6). Multiorgan betennelsessyndrom hos barn (MIS-C). Hentet 17.02.2022 fra NHI.no sin nettside: https://nhi.no/sykdommer/barn/ulike-sykdommer/mis-c/

 

[8] Helsedirektoratet. (2022a, February 2). Testing for koronavirus. Hentet 17.02.2022 fra www.helsenorge.no sin nettside: https://www.helsenorge.no/koronavirus/testing-og-symptomer/#hurtigtester-og-selvtest

 

[9] Publishing, H. H. (2020). Coronavirus Resource Center. Hentet 17.02.2022 fra Harvard Health sin nettside: https://www.health.harvard.edu/diseases-and-conditions/coronavirus-resource-center

 

[10] Mattilsynet. (2020, March 18). Kan koronaviruset smitte via mat uten emballasje, for eksempel smågodt, bakevarer, frukt og grønt? | Mattilsynet. Hentet 17.02.2022 fra www.mattilsynet.no sin nettside: shorturl.at/fsOQ3

 

[11] Johannessen, T. (2022, January 6). Hvilken vaksine skal jeg velge? Hentet 17.02.2022 fra NHI.no sin nettside: https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/hvilken-vaksine-skal-jeg-velge/

 

[12] Folkehelseinstituttet. (2022b, February 16). Koronavaksine - informasjon til befolkningen. Hentet 17.02.2022 fra Folkehelseinstituttet sin nettside: https://www.fhi.no/sv/vaksine/koronavaksinasjonsprogrammet/koronavaksine/

 

[13] Lofthus, E. (2021, December 14). Kan man få omikron når man har hatt delta? Hentet 17.02.2022 fra Lommelegen.no sin nettside: https://www.lommelegen.no/infeksjoner/artikkel/kan-man-fa-omikron-nar-man-har-hatt-delta/74925488

 

[14] Folkehelseinstituttet. (2022a, February 14). Definisjoner. Hentet 17.02.2022 fra Folkehelseinstituttet sin nettside: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing/definisjoner/

 

[15] ZOE COVID Study. (2022). COVID Symptom Study. Hentet 17.02.2022 fra covid.joinzoe.com website: https://covid.joinzoe.com/data

Her for deg

For alle du er glad i

Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt. 

En halv million pasienter

Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.

Størst i Norge

Vi har behandlet pasienter i over 35 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.