ParterapiDrammen

Parteriapi kan gi en mulighet til å prioritere parforholdet du lever i, og bruke tid på å prøve å få det bedre sammen. Eller få hjelp til å gå fra hverandre på en mest mulig skånsom måte.

Behandlingsområder parterapi

• Relasjonelle vansker og samlivsproblemer
• Manglende kommunikasjon og krangling-negative spiraler
• Ulike forventninger og krenkelser/avvisning.
• Fastlåste mønstre og ulikheter som blir mer synlige
• Parkriser etter utroskap.
• Sorgterapi etter tap og traumer
• Eksistensielle skam og skyld problematikker som gir angst og depressive tegn.
• Overgangsfaser i livet: fra kjærester til foreldre, fra hjemmeboende barn til de flytter ut, fra yrkesaktiv til pensjonist-med utfordringer knyttet til intimitet, nærhet, overskudd, tid
• Mistet partner i brudd
• Tap av livspartner
• Vokst fra hverandre
• Tanker om å gå ifra partner og jobbe med å kunne kommunisere i bruddet for videre samarbeid om felles barn.
• Manglende felles interesser
• Ensomhet i parforholdet
• Hudsult og savn av intimitet
• Uenighet i valg om abort eller fullføre svangerskap
• Etterabortsamtaler

Vi tilbyr fysisk time om parterapi hos parterapeut i Trondheim, Oslo, Fredrikstad og Drammen.  Alle som ønsker i hele landet kan bestille parterapi-time hos oss digitalt.

Hvorfor parterapi?

Par forteller at de slutter å kommunisere, og heller antar og tolker hva partneren egentlig tenker og mener, uten å spørre partneren. Man føler seg ikke forstått av partneren og kjenner på skuffelse over at partneren ikke ser hva man trenger. Man slutter å fortelle hverandre om behov og ønsker, og mange trekker seg mer unna partneren eller blir mer pågående for å bli sett.

Ofte ser vi at partnere i ulik grad påvirkes av ytre påkjenninger når det kommer til følelsen av lyst.

Hvordan møter man denne forskjellen hos hverandre? Har dere snakket sammen om dette? Mange kan kjenne på avvisning fra partneren som de ikke klarer å vise eller snakke sammen om. De kjenner på mer og mer savn av intimitet og nærhet. De kan avvise partneren hvis de ikke føler seg sett eller lyttet til, eller avviser tilnærming tilbake for å vise hvor vondt det oppleves å avvist.

Mange kjenner på skam og skyld, og kvier seg for å fortelle om hvordan de har det. Mange blir opphengt i fasaden de viser utad. Er dere mer opptatt av fasade og hva andre synes, enn å konfrontere problemene dere sliter med?