CystoskopiOslo

Hva er cystoskopi?

Cystoskopi er en undersøkelse der legen ser inn i urinrøret og urinblæren ved hjelp av et tynt og fleksibelt kamera. Kameraet føres forsiktig inn gjennom urinrøret og opp i blæren, og er koblet til en skjerm slik at urologen kan undersøke innsiden av blæren for å finne årsaken til plagene dine.

Undersøkelsen tar vanligvis bare noen få minutter. Den utføres som regel med lokalbedøvelse, og de fleste opplever lite smerter med kun lett ubehag. Ved behov kan undersøkelsen også utføres i narkose.

Når bruker vi cystoskopi?

Vi anbefaler cystoskopi når vi trenger å undersøke blæren nærmere, for eksempel ved:

• Blod i urinen (hematuri)
• Tilbakevendende urinveisinfeksjoner
• Behandlingsresistent urinveisinfeksjon
• Kronisk urinveisinfeksjon
• Urininkontinens (lekkasje av urin)
• Overaktiv blære
• Urinveisobstruksjon
• Mistanke om blærekreft
• Oppfølging etter kirurgisk behandling av blærekreft
• Urinveisplager der man ikke finner en tydelig årsak
• Skader i urinveiene
• Undersøkelse av urinveier hos barn

Bruk av cystoskopi for andre prosedyrer og behandlinger

Cystoskopi blir også brukt til andre formål enn undersøkelse. Det blir for eksempel benyttet ved medisinske injeksjoner i blæren, knusing av steiner i urinveiene, fjerning av prostatavev eller andre kirurgiske inngrep. I slike tilfeller er det som regel behov for sterkere midler enn lokalbedøvelse, som spinalbedøvelse eller generell bedøvelse (narkose). 

Cystoskopi: trinn for trinn

Forberedelse før undersøkelsen:

Mat og drikke:

• Som regel er det ikke behov for spesifikke forberedelser. Du kan spise og drikke som normalt i forkant.
• I noen tilfeller er det ønskelig at du faster i forkant, for eksempel ved behov for generell anestesi (narkose). Dette er noe legen i så fall vil informere deg om god tid før undersøkelsen. 

Blæretømming:

• Før undersøkelsen blir du bedt om å tømme blæren. 
• Ofte vil det bli brukt et spesialtoalett som måler kraften på strålen samt hvor lang tid du bruker på å tømme blæren (flowmetri). Noen ganger tas det også en urinprøve.

Kroppsstilling: 

• Kvinner ligger på ryggen med bøyde knær, på liknende måte som ved gynekologisk undersøkelse. Beina holdes oppe ved å plasseres i benholdere.
• Menn ligger flatt på ryggen på undersøkelsesbenk/seng. 

Hygiene:

• Urinrørsåpningen samt området rundt blir vasket med et antiseptisk middel. Dette blir vanligvis gjort av en sykepleier.
• Deretter legges et sterilt laken over deg slik at det kun er åpningen av urinrøret ditt som er synlig, dette for at du ikke skal føle deg så eksponert.
• Du vil bli gitt et truseinnlegg i etterkant av undersøkelsen, for å hindre at det skal renne bedøvelse eller annen væske ned i buksene.

Påføring av bedøvelse:

• En lokalbedøvelse i form av en gel settes inn i urinrøret, og skal virke i 5-10 minutter før undersøkelsen starter. 
• Det blir plassert en bandasje/kompress over urinrørsåpningen slik at bedøvelsen ikke renner ut før undersøkelsen. Hos menn vil man noen ganger bruke en myk klemme rundt penis. 
• Undersøkelsen medfører sjelden sterke smerter, men mange vil føle på ubehag som blant annet en fornemmelse av blærespreng.

Cystoskopet føres inn:

• Urologen fører forsiktig cystoskopet opp gjennom urinrøret og inn i blæren din, samtidig som slimhinnen blir nøye undersøkt. 
• Som oftest benyttes et fleksibelt cystoskop. Dette er et tynt og bøyelig rørformet instrument som er utstyrt med linser/prismer (som et teleskop/mikroskop) samt en elektrisk lyskilde. Instrumentet er tilkoblet en videoskjerm, og du kan følge med på skjermen hvis du ønsker. 

Blæren skylles med væske:

• Cystoskopet er også koblet til utstyr som skyller blæren underveis gjennom undersøkelsen, noe som vil utvide blæren. Dette gir urologen gode forhold under hele undersøkelsen; det gir oversikt og man får sett så mye som mulig.
• Prosessen foregår ved å at man fører en klar væske inn i blæren (normalt mellom 2 og 3 dl). Dette kan gi noe ubehag, som en følelse av overfylt blære, men er sjelden smertefullt. 
• Etter undersøkelsen vil enten urologen tømme væsken ut av urinblæren, eller så tømmer du selv ved å benytte toalettet. 

Eventuelle tilleggsprosedyrer:

• Ofte utføres biopsitaking (vevsprøver) fra blærens slimhinne, som deretter blir sendt til analyse. 
• Andre eksempler er medisinske injeksjoner, mindre kirurgiske inngrep eller annen behandling. 
• Ved noen av disse inngrepene benyttes et rigid (stivt) cystoskop, som både er tykkere og mindre skånsomt enn det fleksible. I slike situasjoner vil du få narkose eller spinalbedøvelse, og dette er noe som eventuelt avtales i forkant.  

Etter undersøkelsen

De fleste kan reise hjem rett etter undersøkelsen. Hvis du har fått narkose eller beroligende medisiner, bør du avtale transport på forhånd da du ikke kan kjøre hjem selv. 

Cystoskopi er en trygg undersøkelse som sjelden gir komplikasjoner, men alle inngrep og prosedyrer medfører en viss risiko. 

Vanlige og normale reaksjoner etter cystoskopi

Det er normalt å oppleve:

• Hyppigere vannlating og sterkere trang de første dagene

• Litt blod i urinen i 1–2 dager (urinen kan bli rosa/rødlig). Dette er som regel ufarlig, men kontakt lege hvis blødningen er kraftig eller varer lenge

• Svie/smerter ved vannlating og eventuelt magesmerter, særlig samme dag. Plagene er vanligvis milde og går gradvis over i løpet av noen dager. Kontakt lege hvis smertene vedvarer eller blir verre

Dette kan du gjøre etterpå

Dette er generelle råd (følg alltid rådene du får av legen din):

• Drikk rikelig de første par dagene (ca. 1 liter mer enn du pleier)

• Du kan spise og ta faste medisiner som vanlig

• Ved smerter kan du prøve reseptfrie smertestillende

• Noen opplever lindring av varm dusj eller en varm klut over urinrørsåpningen

• Kontakt lege hvis smertene ikke lindres av reseptfrie midler eller andre tiltak

Mulige komplikasjoner

Komplikasjoner er uvanlig, men kan være:

• urinveisinfeksjon

• urinretensjon (stans i vannlatingen)

• skade på blære eller urinrør

• blodforgiftning/sepsis (svært sjelden)

Kontakt lege snarest dersom du opplever:

• stans i vannlatingen

• feber, frysninger

• kraftig blødning eller blodklumper i urinen

• sterke magesmerter og kvalme

Hva kan cystoskopi avdekke?

Hvis det blir tatt noen vevsprøver (biopsi), tar det vanligvis noen dager før man får tilbake svarene på undersøkelsen. Etter undersøkelsen vil urologen informere deg om eventuelle funn fra undersøkelsen og vevsprøvene.

• blærekreft

• forstørret prostata

• sår i blærens slimhinne

• stein i blæren

• fremmedlegemer i blæren

• avvikende blærekapasitet (for liten eller stor)

• utposninger på blæren (blæredivertikler)

• innsnevring av urinrøret

• innsnevring av blærehalsen

• brokk/utvidelse av urinlederen (ureterocele)

• fistler eller andre anatomiske misdannelser i urinveiene

Ofte stilte spørsmål om cystoskopi

Gjør cystoskopi vondt?

Som regel ikke. Du får lokalbedøvende gel i urinrøret. Mange kjenner mest ubehag og vannlatingstrang.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Selve undersøkelsen tar vanligvis 5–15 minutter.

Er jeg våken under cystoskopi?

Undersøkelsen utføres som regel med lokalbedøvelse og da er man våken. I noen tilfeller kan den gjøres i narkose, for eksempel ved undersøkelse av barn eller ved inngrep.

Kan jeg kjøre hjem etterpå?

Du kan kjøre bil og gå tilbake til jobb samme dag, med mindre du har fått narkose eller beroligende. Da bør du avtale transport på forhånd. 

Når får jeg resultatet?

Du får legens vurdering rett etter undersøkelsen. Hvis det blir tatt vevsprøver, får du tilbakemelding om prøvesvarene vanligvis innen noen dager. 

Er det normalt med blod i urinen eller svie etterpå?

Det er normalt med litt blod (rosa/rødlig urin) og svie/ubehag de første dagene etter undersøkelsen. Kontakt lege ved kraftig eller langvarig blødning, eller hvis plagene ikke gir seg.

Når bør jeg kontakte lege etter cystoskopi?

Ved feber, frysninger, stans i vannlatingen, kraftig blødning/blodklumper eller sterke magesmerter og kvalme.