Livmorhalskreft utvikles når celler i livmorhalsen vokser og deler seg ukontrollert. Vi vet i dag at omtrent alle celleforandringer og krefttilfeller i livmorhalsen skyldes HPV-viruset (Humant Papilloma Virus).

Dersom lette celleforandringer oppdages ved en HPV-prøve står våre leger og gynekologer klare til å gi deg tett oppfølging, nye tester og eventuell operasjon. Vi sørger også for nødvendige henvisninger videre ved behov. 

Kreft i livmorhalsen 

Livmorhalskreft er en krefttype som oppstår i cellene i livmorhalsen, den nedre delen av livmoren som binder sammen livmoren og skjeden. De fleste tilfeller av livmorhalskreft skjer på grunn av celleforandringer i og rundt livmorhalstappen. Livmorhalskreft utvikles når celler i livmorhalsen begynner å gjennomgå unormale endringer og vokse ut av kontroll.  

For livmorhalskreft er langvarig infeksjon med HPV (Humant PapillomaVirus) sett på som årsaken til over 99% av krefttilfellene. Ca. 70 prosent av oss blir smittet med HPV i løpet av livet. Noen av HPV-typene er ufarlige, andre kan gi kjønnsvorter, mens andre kan føre til celleforandringer som øker risikoen for livmorhalskreft. HPV smitter lett og er svært utbredt i befolkningen. 

Prøver tatt i Norge viser at HPV-infeksjoner hvert år fører til: 

  • At om lag 10 000 kvinner diagnostiseres med lette celleforandringer
  • 3 000 kvinner får alvorlige, høygradige celleforandringer og må fjerne en del av livmorhalsen
  • Over 300 kvinner diagnostiseres med livmorhalskreft

Over 300 kvinner rammes hvert år av livmorhalskreft  

Årlig rammes over 300 kvinner i Norge av livmorhalskreft. De aller fleste som oppdager sykdommen på et tidlig stadium overlever sykdommen, mens det er høy dødelighet blant de som oppdager sykdommen etter at kreften har spredd seg til andre organer. Det er derfor svært viktig å være oppmerksom på symptomer og forandringer som kan tyde på livmorhalskreft. 

Symptomer livmorhalskreft 

Symptomer på livmorhalskreft merkes nødvendigvis ikke i tidlige stadier. Derfor er det viktig at kvinner mellom 25 og 34 år tar vevsprøve av livmorhalsen (celleprøver), i tråd med cytologibasert 3 årlige screeningprogram, for celleforandringer i livmorhalsen med jevne mellomrom. 

For kvinner mellom 34-69 år anbefales HPV-test som primærscreening for livmorhalskreft.  

Dersom livmorhalskreft utvikler seg kan man oppleve symptomer som: 

  • Blødning fra skjeden etter samleie, mellom menstruasjonsperioder eller etter gjennomgått overgangsalder
  • Smerter under samleie
  • Vandig, blodig utflod fra skjeden, som kan være illeluktende og komme i store mengder
  • Unormal vaginal blødning
  • Bekkensmerter, eller smerter under samleie
  • Vansker med vannlating eller avføring

Disse symptomene er svært vanlige og kan være forårsaket av mange ulike tilstander. Å ha dem betyr ikke at du har livmorhalskreft, men det er likevel viktig å være på vakt og la seg undersøke hos lege eller gynekolog. Dette fordi dersom symptomene er forårsaket av livmorhalskreft er tidlig avdekking og behandling avgjørende for vellykket behandling. 

Årsaker til livmorhalskreft

Livmorhalskreft oppstår når friske celler i livmorhalsen gjennomgår celleforandringer (mutasjoner) i DNA-et sitt. Friske celler inneholder arvemateriale som forteller dem at de kun skal leve en gitt tid før de dør – alt fra hudceller til hjerneceller byttes ut over tid gjennom denne prosessen. Men ved mutasjon kan friske celler bli til kreftceller, som inneholder arvemateriale som gir dem beskjed om å fortsette å formere seg og vokse, og at de ikke skal dø. 

Kreftsvulst og spredning 

Denne prosessen fører til at de muterte cellene akkumulerer til en større masse, også kalt svulst. Dersom den blir stor nok kan svulsten dele seg opp i biter og spre seg til andre deler av kroppen, en prosess som kalles spredning. 

Kreftsvulster kan oppstå som følge av mange ulike faktorer, fra overdreven soling og eksponering for kreftfremkallende materialer, til helt enkelt at man gjennomgår alderdom. For livmorhalskreft er årsaken i et stort flertall av tilfellene smitte med HPV (Humant Papillomavirus). 

HPV og livmorhalskreft 

HPV er en gruppe med virus som smitter lett via seksuell kontakt, og er en av våre vanligste seksuelt overførbare sykdommer. De ulike variantene av viruset varierer fra helt ufarlige, til farlige varianter som kan gi kjønnsvorter eller celleforandringer i livmoren – det er sistnevnte som kan lede til kreft i livmorhalsen. 

Hos oss kan du vaksinere deg mot HPV. HPV-vaksine virker forebyggende, og gir derfor best beskyttelse når den gis til barn og unge før de utsettes for smitte. Vaksinene som er tilgjengelig i Norge beskytter mot de to variantene av HPV som står for 70% av tilfellene av livmorhalskreft. To av de tilgjengelige vaksinene gir i tillegg beskyttelse mot kjønnssykdommen kjønnsvorter. 

HPV-vaksine er viktig 

Det å ta vaksine mot HPV, spesielt som ung kvinne, er et effektivt virkemiddel for å beskytte seg mot livmorhalskreft. Selv om HPV i seg selv kan være ufarlig for enkelte, er det allikevel anbefalt å vaksinere seg mot viruset pga. smittsomheten.  

Det anbefales at vaksinen tas uavhengig av seksuelt aktivitetsnivå – både kvinner med mange seksualpartnere og de som ikke har hatt seksuell kontakt med andre har nytte av vaksinen. 

Livmorhalskreft: Diagnose  

Det er ingen måte å oppdage tilløp til livsmorshalskreft på egenhånd. Tidlige stadier av sykdommen oppdages gjennom screening gjort av lege eller gynekolog, hovedsakelig i form av celleprøve.  

Celleprøven utføres ved at man ved gynekologisk undersøkelse skraper løs en liten mengde celler fra livmorhalsen, slik at disse kan undersøkes for mulige celleforandringer, som er et tegn på tidlige stadier av livmorhalskreft.   

Dersom celleprøven viser tegn på celleforandringer i livmorhalsen, vil det være nødvendig med ytterligere prøver som kan analyseres grundigere for å bekrefte en mistenkt diagnose. Dette kan blant annet gjøres gjennom en prosess som kalles konisering, som innebærer av en liten bit av livmorhalsen der celleforandringene har oppstått, fjernes. 

Behandling av livmorhalskreft 

Dersom kreft i livmorhalsen påvises, vil behandlingsløpet avhenge av hvor tidlig i sykdomsforløpet kreften ble oppdaget. I tilfeller hvor kreften oppdages tidlig vil behandling i form av operasjon være den typiske løsningen.  

Avhengig av hvor stor kreftsvulsten er, hvor lang sykdommen har utviklet seg, samt hvorvidt pasienten ønsker å beholde muligheten til å bli gravid i fremtiden, finnes det ulike typer behandling for livmorhalskreft: 

Kirurgisk fjerning av kun svulst 

Dersom kreftsvulsten er relativt liten, kan det være mulig å behandle denne ved å kun fjerne delen av livmorhalsen som er syk gjennom konisering, som vil si å fjerne en liten, kjegleformet bit av vev fra livmorhalsen. Dette inngrepet vil muliggjøre graviditet i fremtiden. 

Kirurgisk fjerning av livmorhalsen 

Livmorhalskreft i tidlige stadier kan også behandles ved fjerning av hele livmorhalsen, samt noe av det omkringliggende vevet. Dette er mer inngripende enn å kun fjerne kreftsvulsten, men ved å kun operere livmorhalsen og ikke livmoren vil man fremdeles kunne ha muligheten til å bli gravid. 

Kirurgisk fjerning av livmorhalsen og livmoren 

De fleste tilfeller av kreft i livmorhalsen behandles ved et kirurgisk inngrep som fjerner livmorhalsen, livmoren, deler av skjeden, samt de nærmeste lymfekjertlene. Dette inngrepet kan kurere tidligere stadier av livmorhalskreft, og forhindrer tilbakefall av sykdommen. Nedsiden er at man ved fjerning av livmoren ikke vil ha muligheten til å bli gravid. 

Det er ikke noe fasit-svar på hvilken type inngrep som er det beste for hver pasient, og vil avhenge av hver enkelt kvinnes kropp, sykdomsbilde og livssituasjon. Det er derfor viktig å ha en god dialog med gynekolog og andre medisinske behandlere for å kartlegge hva som er den foretrukne behandlingen for hvert enkelt tilfelle. 

Strålebehandling og cellegift 

Dersom kreftsykdommen har utviklet seg til et senere stadium kan andre behandlingsformer enn kirurgi være nødvendig. Behandlingen er avhengig av størrelse på svulsten, spredning, sykdomsbilde og pasientens livssituasjon, men ofte vil en kombinasjon av strålebehandling og mindre mengder cellegift være en effektiv behandling for livmorhalskreft. Her vil nært samarbeid med lege og gynekolog være viktig for å kartlegge hva slags behandlingsløp som best ivaretar behovene til hver enkelt pasient. 

Ofte stilte spørsmål om livmorhalskreft 

Hva er symptomene på livmorhalskreft? 

Livmorhalskreft kan være vanskelig å oppdage i tidlige stadier, og mange kvinner som har sykdommen vil ikke merke noe til den tidlig i sykdomsforløpet. Det er allikevel noen symptomer som man burde være på vakt for, da disse kan være tegn på tidlig utvikling av celleforandringer i livmorhalsen: 

  • Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet, mellom menstruasjonsperioder eller etter gjennomgått overgangsalder.
  • Vandig, blodig utflod fra skjeden, som kan være illeluktende og komme i store mengder.
  • Bekkensmerter, eller smerter under samleie.
  • Uregelmessig menstruasjon.

Kan man vaksinere seg mot livmorhalskreft? 

Selv om livmorhalskreft ikke er en sykdom man kan vaksinere seg direkte mot, kan man oppnå svært god beskyttelse mot sykdommen gjennom å vaksinere seg mot HPV (humant papillomavirus).  

Langvarig HPV-smitte er den ledende årsaken til livmorhalskreft, og ved å ta HPV-vaksine, spesielt i ung alder, vil man indirekte vaksinere seg mot livmorhalskreft. 

Er det bare voksne kvinner som får livmorhalskreft? 

Livmorhalskreft rammer kvinner i alle aldre, og det er ikke kun voksne kvinner som får sykdommen. I 2020 fikk 328 kvinner påvist livmorhalskreft i Norge. Rundt 1 av 10 av disse var under 30 år, og 1 av 5 var under 40 år.4 

Derfor anbefaler man også unge kvinner å vaksinere seg mot HPV for å minimere risikoen sin for å få sykdommen, samt å ta del i screening-programmet for livmorhalskreft for å avdekke tidlige tilfeller av sykdommen. 

Hvilke risikofaktorer finnes for å utvikle livmorhalskreft? 

Livmorhalskreft oppstår i et stort flertall av tilfeller som en følge av celleforandringer i livmorhalsen som følge av HPV-smitte. Risikofaktorer for å utvikle livmorhalskreft er derfor hovedsakelig forbundet med HPV-sykdom: 

Mange seksualpartnere 

Seksuell aktivitet er i hovedsak grunnen til spredning av HPV. Man vil derfor ha større risiko for å bli smittet dersom man har et større antall seksualpartnere, da dette øker sannsynligheten for å ha hatt seksuell omgang med noen som er smittet. 

Tidlig seksuell aktivitet 

På samme måte som et høyt antall seksualpartnere, vil seksuell kontakt med andre i en tidlig alder øke risikoen for å oppleve langvarig HPV-smitte, som utgjør en risikofaktor for livmorhalskreft. 

Svekket immunforsvar 

Dersom man har en underliggende helsetilstand som svekker kroppens immunforsvar vil man være mer utsatt for å bli smittet av HPV, som igjen øker risikoen for å utvikle livmorhalskreft på sikt. 

Smitte med andre seksuelt overførbare sykdommer 

Dersom man er smittet med andre seksuelt overførbare sykdommer, som klamydia, gonoré, syfilis og HIV/AIDS vil dette kunne påvirke kroppens immunforsvar og egne til å bekjempe HPV-smitte. Dette kan igjen lede til en forhøyet risiko for å utvikle livmorhalskreft. 

Er livmorhalskreft arvelig? 

Livmorhalskreft oppstår i de fleste tilfeller som følge av HPV-smitte, og er ikke en sykdom som er arvelig. Man har heller ikke funnet forskningsresultater som tyder på at det finnes arvelige trekk som påvirker sannsynligheten for å utvikle livmorhalskreft. 

Jeg har smerter i korsryggen, kan dette være livmorhalskreft? 

I tidlige stadier av livmorhalskreft vil mange kvinner ikke merke symptomer på sykdommen. Det er allikevel enkelte symptomer som man forbinder med mulig påbegynt kreft i livmorhalsen, og et av disse er smerter i underlivet og/eller korsryggen. Dersom man opplever vedvarende smerter i korsryggen og/eller underlivet vil det være fornuftig å være på vakt etter andre typiske symptomer på tidlig livmorhalskreft: 

  • Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet, mellom menstruasjonsperioder eller etter gjennomgått overgangsalder.
  • Vandig, blodig utflod fra skjeden, som kan være illeluktende og komme i store mengder.
  • Uregelmessig menstruasjon.

Ved å foreta en celleprøve hos gynekolog kan man proaktivt beskytte seg mot kreftsykdom, da man ved å oppdage celleforandringer i livmorhalsen på et tidlig stadium kan minimere sannsynligheten for at sykdommen sprer eller utvikler seg. 

Hvordan kan man forebygge livmorhalskreft? 

Opp mot 99% av tilfeller av livmorhalskreft stammer fra langvarig HPV-smitte. Det finnes ingen vaksine mot livmorhalskreft i dag, men ved å vaksinere seg mot HPV, spesielt i ung alder, vil man minimere sannsynligheten for å utvikle livmorhalskreft senere i livet. 

På samme måte vil det i hovedsak være tiltak som forebygger HPV-smitte som indirekte fører til forebygging av livmorhalskreft. Å holde et lavt antall seksualpartnere, samt å holde seg frisk for andre seksuelt overførbare sykdommer, vil kunne være med på å begrense risikoen for å bli smittet med HPV – og dermed risikoen for å utvikle livmorhalskreft, men det vil ikke garantere at man ikke utvikler sykdommen. 

Bruk av kondom er et godt virkemiddel for å beskytte mot de fleste seksuelt overførbare sykdommer, men mot HPV-smitte vil det ha begrenset effekt, da HPV også kan smitte gjennom huden rundt kjønnsorganene også, ikke kun gjennom huden og slimhinnene på selve kjønnsorganene. 

Kan man få livmorhalskreft av herpes? 

Livmorhalskreft oppstår i all hovedsak som følge av langvarig HPV-smitte. HPV (humant papillomavirus) er en type seksuelt overførbar sykdom som i mange tilfeller smitter uten at man utvikler symptomer på smitte. Over lenger tid vil kvinner kunne utvikle celleforandringer på livmorhalsen som følge av HPV-smitten, og det er dette som er årsaken til livmorhalskreft. 

Herpes simplex type 2, ofte referert til som bare «herpes» på folkemunne, er på lik linje med HPV en svært utbredt kjønnssykdom. Herpes er også et virus som spres via intim kontakt med andre mennesker, og kan gi symptomer på smitte som forkjølelsessår (ofte sett ved herpes simplex type 1) eller genital herpes (ofte sett ved type 2). 

Selv om begge virusene overføres ved seksuell kontakt, og de i noen tilfelles kan ha delvis lignende symptombilde, så er det ingen sammenheng mellom herpes-smitte og livmorhalskreft. Det er nærmest utelukkende HPV som er opphav til livmorhalskreft, mens herpes simplex er ansvarlig for blemmer og ubehag i underliv og på kjønnsorganene. 

Konsultasjon

1 910,-

Priseksempel fra Bergen, tilleggskostnader kan påløpe

Time hos
oss

Hvorfor velge gynekolog hos Volvat?

Ekspert på kvinnehelse

Våre gynekologer har lang erfaring og spesialisering innen kvinnehelse og hjelper deg med alt fra kjønssykdommer til graviditet og overgangsalder. Du kan være sikker på at vi tar deg og dine plager på alvor.

Enestående kompetanse

På en gynekologisk kontroll tilbyr vi undersøkelse av underliv, celleprøve/HPV-prøve, innvendig ultralyd, testing av kjønnssykdommer og mulighet for å sette inn hormonspiral.

Bli sett, hørt og forstått

Hos Volvat kan du være trygg på at du blir mottatt av profesjonelle gynekologer som hjelper deg med nøye veiledning og behandling. Vi har både mannlige og kvinnelige gynekologer tilgjengelig.