Hva er atrofisk kolpitt (skjedekatarr)?
Atrofisk kolpitt, skjedekatarr, er en betennelse i skjeden som ofte rammer kvinner i og etter overgangsalder. Betennelsen oppstår fordi kroppens østrogenproduksjon avtar, noe som kan forårsake plagsomme og ubehagelige symptomer fra underlivet.
Risikoen for å få skjedekatarr øker med alderen og tilstanden har hyppigst forekomst hos kvinner i overgangsalder og hos de med nedsatt østrogenproduksjon.
Omtrent halvparten av kvinner opplever å få skjedekatarr minst én gang i løpet av overgangsalderen. Tilstanden kan være plagsom og hindre kvinner i å ha et normalt sexliv og utføre ulike daglige aktiviteter.
Årsaker til skjedekatarr
Skjedekatarr, eller atrofisk kolpitt, kan oppstå når kvinnen slutter å produsere østrogen. Østrogen er et hormon som blant annet har som funksjon å opprettholde fuktigheten og elastisiteten i skjeden. Når en kvinne går gjennom overgangsalderen reduseres østrogenproduksjonen i kroppen og dette kan føre til tynnere og tørrere skjede. Ved tynn og tørr skjede øker risikoen for skjedekatarr – følgende faktorer kan bidra til å utløse tilstanden:
Seksuell aktivitet
Ved samleie kan skjedemuren bli irritert eller skadet, noe som kan medføre betennelse.
Hygieneprodukter
Parfymerte såper eller desinfeksjonsmidler kan irritere skjeden og føre til betennelse.
Allergier
Noen kvinner kan få betennelse i skjeden av enkelte materialer de er allergiske mot, som for eksempel lateks i kondomer.
Underliggende sykdommer
Atrofisk kolpitt kan være en følgetilstand ved diabetes eller autoimmune sykdommer.
Symptomer på skjedekatarr
Skjedekatarr kan gi ubehagelige symptomer som kan oppleves både slitsomme og smertefulle for mange kvinner. Symptomene inkluderer:
- Kløe i og rundt skjeden
- Svie og smerter fra skjeden
- Smerter ved vaginal samleie
- Endret utflod (ofte endret konsistens eller farge)
- Hyppigere vannlatingstrang
Utredning av skjedekatarr
Hvis man opplever ubehag i underlivet og mistenker at årsaken kan være skjedekatarr, bør man kontakte lege eller gynekolog for undersøkelse. Riktig diagnostisering og behandling er viktig for å lindre unødvendig ubehag og forhindre mulige komplikasjoner.
Når man kommer til konsultasjon vil legen eller gynekologen gjennomføre en gynekologisk undersøkelse og eventuelt ta en prøve av utfloden for å diagnostisere tilstanden.
Våre dyktige og erfarne gynekologer tilbyr kyndig hjelp i løpet av kort ventetid og du trenger ingen henvisning for å bestille time.
Hvordan behandle skjedekatarr?
Dersom man får stilt diagnosen er det viktig å igangsette behandling for å unngå videre utvikling av betennelsen. Behandling av atrofisk kolpitt vil avhenge av alvorlighetsgraden av betennelsen, og eventuelle underliggende årsaker.
Vanligvis vil behandlingen inkludere bruk av østrogen-gel eller østrogenkrem for å øke fuktigheten og styrken i skjeden. Noen kan også motta behandling i form av medisiner som skal lindre ubehaget ved symptomene og forhindre infeksjoner.
Prognose ved skjedekatarr
Ved riktig behandling har skjedekatarr en god prognose. Prognosen avhenger imidlertid av betennelsens alvorlighetsgrad og eventuelle sykdommer eller faktorer som kan være utløsende årsaker til skjedekatarr.
Risikofaktorer som gir økt sjanse for skjedekatarr er:
- Alder – atrofisk kolpitt er vanligere hos kvinner i og etter overgangsalderen, da dette er en periode med hormonelle endringer som kan påvirke skjeden.
- Ovariektomi – Kvinner som har fjernet eggstokkene kan ha økt risiko for atrofisk kolpitt, da et slikt inngrep medfører østrogenmangel.
- Seksuelt overførbare infeksjoner – Kvinner som tidligere har hatt en seksuelt overførbar infeksjon, som for eksempel klamydia eller gonoré, kan ha økt risiko for atrofisk kolpitt. Dette er fordi infeksjonen kan ha skadet skjedeveggene.
- Røyking – personer som røyker har økt risiko for atrofisk kolpitt fordi røyk kan skade blodårene og redusere sirkulasjonen i skjeden.
- Diabetes – Kvinner med diabetes kan ha økt risiko for atrofisk kolpitt, da høye blodsukkernivåer kan skade skjeden.
- Immunsuppresjon – kvinner som tar immunsvekkende medisiner, som for eksempel ved organtransplantasjon eller behandling av autoimmune sykdommer, kan ha økt risiko for atrofisk kolpitt.
Få hjelp med underlivsplager i overgangsalderen
I dag finnes det flere gode behandlinger som kan lindre eller fjerne plager fra underlivet. Det er viktig å oppsøke hjelp ved underlivsplager slik at man slipper å gå med unødvendig ubehag som gir bekymringer og setter begrensninger i hverdagen.
