Osteoporose – Benskjørhet

Osteoporose rr en skjelettsykdom som fører til skjørhet i beinstrukturen og større risiko for beinbrudd. Hos Volvat har vi dyktige og erfarne endokrinologer som tilbyr utredning av benskjørhet, utfører benskjørhet-test (DXA) samt tilbyr behandling av benskjørhet.

Benskjørhet

Benskjørhet, eller beinskjørhet, (osteoporose) er en skjelettsykdom som svekker benmassen i knoklene og gjør oss mer utsatt for benbrudd.

Tilstanden rammer både kvinner og menn, men forekommer oftere hos kvinner.

De vanligste symptomene på benskjørhet er:

  • Ryggsmerter
  • Benbrudd
  • Krum rygg

Osteoporose, eller benskjørhet, er ikke smertefullt i seg selv før du eventuelt får et brudd. Ved brudd er det vanligvis bein i ryggsøylen, lårhalsen og håndleddet som knekker. Beinbrudd og sammenfall i ryggvirvler kan gi mye plager og langvarige kroniske smerter.

Benskjørhet utredning og behandling hos Volvat

Ved mistanke om benskjørhet eller andre hormonsykdommer kan du bli utredet og behandlet hos våre erfarne spesialister i endokrinologi og indremedisin.

Vi har toppmoderne utstyr og en DEXA-maskin, hvor vi kan utføre bentetthetsmåling, eller benskjørhet-test. DXA-målingen er en smertefri og risikofri røntgenundersøkelse for vurdering av bentetthet, og en del av utredningen for benskjørhet. 

Utredning av benskjørhet

Ved utredning for osteoporose vil legen foreta vanlige rutineprøver for blant annet lever, nyrefunksjon, kalsium, vitamin D og benmarkører, samt prøver i sammenheng med sykehistorie til pasient. Legen kan også henvise til DXA – måling for bentetthetsmåling. Benskjørhet-testen viser hvor sterkt benvevet og knoklene er, og kan også gi en indikasjon på sannsynligheten for fremtidige brudd.

Verdiene fra undersøkelsen vil sammenlignes med bentettheten til friske personer av samme kjønn, såkalte normalverdier, som gir oss grunnlag for å oppdage lav benmasse og benskjørhet. Undersøkelsen gjentas for å følge utvikling og effekt av behandling, med ny DXA-måling etter 2–5 år.

Les mer om DXA–måling og bentetthetsmåling

Benskjørhet behandling

Behandling av benskjørhet består av både livsstilstiltak og medikamenter. Behandlingen har som oftest mål om å forebygge benskjørhet, forsinke utviklingen av sykdommen eller lindre smerter hos pasienter som har utviklet benskjørhet.

Medikamentell behandling: Bisfosfonater er de vanligste legemidlene som brukes mot benskjørhet. De hindrer nedbryting av gammelt benvev. Kvinner får vanligvis bisfosfonater ved overgangsalderen.

Bisfosfonater: Denne medisinen tas vanligvis i form av tabletter, men i kan også i noen tilfeller bli gitt intravenøst. Ved diagnostisert benskjørhet kan disse skrives ut på blå resept. Østrogenbehandling til kvinner i overgangsalder vil forsinke nedbrytningen av skjelettet. Da brukes legemiddelet Raloksifen som har lignende virkning som kjønnshormonet østrogen.

Menn med benskjørhet som følge av lavt testosteronnivå, bør behandles med testosterontilskudd.

Den vanligste medisinen mot benskjørhet er likevel bisfosfonater, både for menn og kvinner. Dersom man ikke tåler legemiddelet eller det blir behov for annen behandlingsform, vil våre endokrinologer finne den behandlingsformen som passer deg best gjennom grundig oppfølging.

Egenbehandling av benskjørhet (osteoporose)

Fysisk aktivitet i form av daglig mosjon og styrketrening av store muskelgrupper, har en gunstig innvirkning på skjelettet. Økt muskelstyrke vil også kunne bidra til å forhindre fall.

Tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D er viktig for å opprettholde et sterkt skjelett. Sterke ben reduserer faren for benbrudd. Kalsium får man blant annet fra meieriprodukter som melk og ost. I sommerhalvåret får man vitamin D fra sollyset, samt fet fisk, tran og kosttilskudd.

Røyking og et høyt inntak av alkohol kan ha negativ innvirkning på benvev. Både nikotin og alkohol hindrer opptaket av viktige næringsstoffer i kroppen, og bidrar til raskere tap av kalsium fra skjelettet. Derfor er det viktig med røykeslutt og reduksjon av alkoholinntaket. 

Hvem kan få benskjørhet?

Benvev dannes og brytes ned så lenge man er ung, men med alderen vil benvevet gradvis brytes ned fortere enn nytt benvev dannes. Denne prosessen starter ved 35 års alderen.

Kvinner har lavere benmasse enn menn og blir derfor i større grad benskjøre. Kvinner får også økt tap av benvev etter overgangsalderen.

Hvis man som ung har lav benmasse (lite kalk), øker risikoen for å utvikle osteoporose når man blir eldre.

Risikofaktorer for benskjørhet:

Risikofaktorer for benskjørhet er ofte knyttet til alder, gener og miljøfaktorer – noen kan vi selv påvirke og andre ikke.

Risikofaktorer vi selv kan påvirke

  • Langvarig røyking – reduserer bentettheten hos både menn og kvinner
  • Inaktivitet – mye stillesitting i hverdagen med lite fysisk aktivitet kan bidra til benskjørhet
  • Lav kroppsvekt– lav vekt ser ut til å øke risikoen for benbrudd
  • Mangel på kalsium og D-vitamin

Spesielle grupper som unge kvinner, som trener mye, er litt undervektige og ikke har menstruasjon er også utsatte for benskjørhet.

Gjennom regelmessig fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan du bygge et sterkt skjelett i ung alder, og deretter vedlikeholde det etter fylte 30 år. Kombinasjonen av et variert kosthold med tilstrekkelig inntak av de riktige vitaminene, og en aktiv livsstil er sentralt for å vedlikeholde et sterkt skjelett.

Når du har et godt vedlikeholdt skjelett, reduserer du risikoen for benskjørhet og påfølgende benbrudd.

Risikofaktorer vi ikke kan påvirke selv:

  • Kjønn – kvinner er mer utsatt for benbrudd enn menn
  • Alder – risikoen for fall øker med alderen, samt skjelettet blir mer porøst med alderen
  • Sykdommer - nedsatt funksjon i kjønnsorganer, sykdom i skjoldbruskkjertelen, kroniske og immunologiske sykdommer, benmargssykdommer, nyre- og leversvikt og bindevevssykdommer, kols, diabetes, tarmsykdom og revmatisk sykdom
  • Arvelighet
  • Tidlig overgangsalder
  • Tidligere benbrudd
  • Slitasjeproblem i korsrygg eller hofter

Langvarig bruk av medisiner som steroider, stoffskiftehormon - tyroksin, epilepsimedisiner og cellegiftbehandling kan også lede til beinskjørhet.

Snakk med legen din om du er i risiko for benskjørhet. Ved mistanke bør du henvises til benmassemåling – DXA-måling. Denne undersøkelsen kan gjentas med noen års mellomrom, for å følge utviklingen og om behandlingen virker.

Benskjørhet og arvelighet

Arvelighet ser ut til å spille en rolle i utvikling av tilstanden - dersom du har nære familiemedlemmer som har benskjørhet øker det sannsynligheten for at du også kan utvikle det senere. 

Hvilke gener du er født med spiller en betydelig rolle for mulig utvikling av benskjørhet. Både høyden og vekten din kan ha en innvirkning på skjelettet ditt – en mager kropp har ofte mindre benmasse enn en normalvektig kropp, og vil derfor være mer utsatt for benbrudd. Samtidig har kvinner med lite fett lavere østrogennivåer i kroppen, som medfører raskere nedbryting av ben. 

Benskjørhet prognose

Noen opplever lite smerter i forbindelse med benskjørhet, mens andre kan merke betydelig redusert livskvalitet. 

Det er ikke mulig å kurere benskjørhet, men det er likevel konkrete tiltak man kan ta for å forhindre videre utvikling av tilstanden, og redusere risikoen for brudd og plager. Det finnes gode behandlinger i dag som går ut på både livsstilstiltak og medisiner for benskjørhet, både intravenøst og i tablettform som nevnt i teksten ovenfor. 

Samtidig er kombinasjonen av et variert kosthold med tilstrekkelig inntak av de riktige vitaminene, og jevnlig fysisk aktivitet viktig for å hindre ytterligere bentap og forbedre bentettheten.

  • Unngå åpenbare situasjoner hvor du kan utsette deg selv for benbrudd
  • Ha et godt sammensatt kosthold bestående av blant annet nok kalsium, vitamin D, vitamin K og proteiner
  • Hold deg regelmessig i fysisk aktivitet
  • Slutt å røyke
  • Unngå underernæring

Benskjørhet og kosthold

Kalsium er viktig for å bygge og vedlikeholde et sterkt skjelett. Det er en av de viktigste byggesteinene i skjelettet vårt. Både musklene og nervene våre trenger kalsium for å fungere som de skal.

Meieriprodukter er en av våre største kilder til kalsium, og et daglig inntak av melk- og meieriprodukter kan dekke vårt daglige behov. Det finnes også andre alternative kilder til kalsium som for eksempel enkelte grønnsaker, nøtter og frukt. 

D-vitamin er også vesentlig for tarmens opptak av kalsium og du kan dekke ditt behov i form av tran eller andre tabletter, eller få i deg nok D-vitamin gjennom kostholdet i form av fet fisk og meieriprodukter.

Få rask hjelp med benskjørhet hos Volvat

Hos våre erfarne spesialister i endokrinologi og indremedisin kan du få utredet og behandlet benskjørhet og andre hormonsykdommer.

Konsultasjon

3 560,-

Priseksempel fra Oslo, tilleggskostnader kan påløpe

Time hos
oss

Hvorfor velge Volvat?

Her for deg

Mange pasienter med hormonsykdommer får ikke den hjelpen de trenger. Vi tar deg og dine plager på alvor, og hjelper deg med å returnere til en velfungerende hverdag.

Riktig behandling

Sykdom i skjoldbruskkjertelen rammer 5-10 prosent av befolkningen i Norge, og med vårt brede medisinske tilbud i hormonsykdommer, kan du være trygg på at vi finner riktig behandling for å ivareta dine behov på best mulig måte.

Eksperter på hormonsykdommer

Få hjelp med sykdommer i skjoldbruskkjertelen, binyreproblemer, hypofyseproblemer og andre hormonsykdommer hos våre dyktige og erfarne spesialister i endokrinologi.