Hildes historie

Etter å ha gått lenge, ja faktisk flere år og tenkt på slankeoperasjon, bestemte jeg meg sent i fjor for å ta operasjon. Jeg var så forberedt, og ikke minst giret på en operasjon, at bare tanken på flere måneder i den offentlige køen for meg var uaktuelt. Jeg ringte Volvat i Oslo ved ernæringsfysiolog Janne i begynnelsen av desember. Jeg fikk time 12.12.12.kl 12 (lett å huske).

Da jeg kom inn der skulle jeg først ha samtale med kirurg for vurdering. Ble møtt av en meget sympatisk og blid lege/kirug, dr. med Kristinn Eiriksson - og allerede da bestemte jeg meg for at han skal få lov til å operere meg. Han forklarte om de forskjellige typer operasjoner, samt nøye forklaring om ev. risiko og at dette absolutt ikke var noen lettvint løsning. Når jeg gikk derfra så hadde jeg ombestemt meg; jeg ville ha sleeve istedet for gastric bypass. Han tok seg meget god tid og jeg fikk umiddelbart følelsen av at han var "min" lege.

Så etter en lang samtale ble jeg sendt til ernæringsfysiologen – Janne het hun. Meget hyggelig dame det også. Deretter sto narkoselege Frank for tur. Enda et hyggelig bekjentskap som også var flink til å forklare. Dato for operasjon ble satt til 21. jan 2013.

Vel, så kom jul og nyttår. Koste meg mye av gammel vane, uten å bruke hodet så mye da - bare å innrømme det! Dr. Eiriksson ringte meg også et par uker før operasjonen, noe jeg syntes var både trygt og beroligende. Fra 1. januar i år endret jeg livsstilen, nå skulle jeg få en andre sjanse her i livet. Jeg så virkelig frem mot operasjonen. Nervene før operasjonen forsvant fullstendig da jeg snakket med dr. Eiriksson i desember. Han var så rolig og trygg på seg selv, og brydde seg virkelig om denne spesielle pasientgruppen. Det var nærmest et kall for ham å hjelpe slike som meg til å få tilbake livet. Og det smittet over på meg som pasient. Dr. Eiriksson ringte også min fastlege før operasjonen. Det følte jeg betryggende, da jeg også har en meget dyktig og oppegående fastlege. Heldig jeg, som har et slikt faglig sterkt nettverk.

Operasjonen

Så var operasjonsdagen der. Måtte møte kl 07.30 for å ta blodprøver før operasjonen. Deretter var det opp i 2. etg., hvor jeg ble møtt av en hyggelig og hjelpsom intensivsykepleier. Jeg ble vist inn på "rommet mitt". Dr. Eiriksson kom med en gang og vi tok en siste prat før operasjonen. Han lurte på om jeg fortsatt ville ta sleeve, eller om jeg i stedet ville ta gastric bypass. Det var fortsatt tid til å ombestemme seg, ble jeg forklart. Mitt valg, med andre ord. Jeg var imidlertid fortsatt bestemt på sleeve.

Så var vi klare og gikk sammen inn på operasjonsstuen. Der ble jeg møtt av et fantastisk sammensveiset operasjonsteam. Det siste jeg husker er anestesilegen Frank som sa at nå skal du få sove, Hilde. Det første jeg husker etter operasjonen er at den samme Frank sa host... og jeg hostet - host mer,... og jeg hostet mer (ha ha..). Jeg var litt kvalm etter narkosen, men ble så til de grader dullet med at det ikke føltes som noe problem. Har aldri opplevd maken til service og omsorg som de ga meg der og da.

Dr. Eiriksson så jeg mellom hver operasjon han hadde den dagen (4 stk). Jeg så ham og Frank så ofte at jeg faktisk ble litt engstelig. Var det noe galt? Ikke vant med at leger er så synlige og tilgjengelige. Dr. Eiriksson så det på meg og var rask med å berolige meg med at ting så bra ut, og da falt jeg til ro igjen.

Naturligvis har man vondt etter en operasjon, men da fikk jeg smertestillende. Og når jeg begynte å kvikne mer til utover dagen gikk sykepleier og hentet mobilen og iPad'en min i tilfelle jeg hadde lyst til å bruke disse tingene. Så da satt jeg i en deilig skinnstol som var helelektrisk og hadde det så bra en kan ha det etter et slikt inngrep. På ettermiddagen lå «naboen» og jeg og pratet - begge like fornøyde med hvordan vi ble behandlet. På natten en gang, var det en sykepleier hos meg og telefonen hennes ringte. Da hun kom tilbake fortalte hun at det utrolig nok var dr. Eiriksson som ringte for å høre hvordan det gikk med pasientene hans. Hun bekreftet bare det vi andre allerede hadde opplevd selv; den mannen bryr seg til de grader om pasientene sine. Jeg fikk komme inn på rommet mitt rundt kl. 5 på morgenen og jammen fikk jeg med meg den deilige skinnstolen også inn på rommet.

Jeg husker ordene til dr. Eiriksson før han gikk for dagen: «I morgen vil være en dag med mye vondt, men på onsdag starter ditt nye liv». Særlig, tenkte jeg på tirsdag, men når onsdagen kom måtte jeg faktisk kjenne litt etter smertene. Jøssess - er mannen synsk??? Klart jeg var støl i magen, men de sterke smertene var allerede historie...

Etter operasjonen

Tirsdag var det nytt møte med ernæringsfysiologen. Vi fikk ny informasjon og fikk anledning til å spørre om det vi hadde på hjertet. Onsdag kom først anestesilegen og undersøkte meg, deretter kom dr. Eiriksson og satte seg ned for å prate. Husker så godt de ordene han sa første gangen jeg var der, og han gjentok de nå: «Du kan ikke skru inn en skrue med en hammer, du må bruke et skrujern.» Det var det verktøyet han ga sine pasienter ved en operasjon. Fra nå av må jeg skru inn skruen selv, bruke det verktøyet jeg har fått. Egentlig ganske fine ord som forklarer alt. Han tok seg god tid den dagen også - fantastisk lege!

Jeg klarer vel ikke fullt ut å beskrive hvor flott opplevelse jeg hadde på Volvat v/ dr. Eiriksson og hans team, og de flotte damene som jobbet der. Så utrolig mange inntrykk å fordøye. Både ernæringsfysiologen og Dr. Eiriksson har ringt meg etter jeg kom hjem, de anser seg tydeligvis ikke ferdig med pasientene når de går ut døren. På toppen av den flotte opplevelsen ble vi hentet av et fantastisk vennepar. En god og varm bil med lammeskinn på setet, og jeg fikk pledd på fanget. Ble kjørt helt hjem til døren. Snakk om god start på mitt nye liv. Føler meg en smule bortskjemt, ja :)

Jeg var litt "uggen" et par dager etter jeg kom hjem. Men etter det har alt bare gått i positiv retning, sakte men sikkert. Hvis jeg skal oppsummere mine inntrykk fra de siste månedene, må det bli at jeg ikke angrer på noe som helst, med ett unntak. Jeg burde gjort dette mye tidligere!

Til slutt et par ord om mine opplevelser på Volvat kontra det offentlige: Jeg har vært en del på sykehus tidligere, og jeg er ikke med i hylekoret om hvor forferdelig det er i det offentlige - til tross for et par uheldige episoder. Det jobber utrolig mange flotte personer der.

Når det er sagt så oppleves det likevel som en helt annen verden på Volvat. Lett å merke at det er håndplukkede fagfolk fra øverste hylle, og like viktig at det er dedikerte og empatiske mennesker som virkelig vil pasientenes aller beste. Og hvilke andre steder får du oppgitt mobilnummeret av kirurgen, med beskjed om å ringe når det måtte være? Absolutt ingen ting å pirke på overhodet. Så vil mange kanskje påpeke at kr 98 000 (inkl. oppfølging videre) er mange penger for å vinne noen måneder i køen. Ja, det er det selvsagt. Men kan man måle helse i penger? For meg var det viktigste å ta dette steget mens motivasjonen var på topp.

Til alle dere som vurderer operasjon utenom det offentlige kan jeg anbefale Volvat i Oslo på det varmeste!

Hilde