Høyt blodtrykk

Snarveier: Hva er høyt blodtrykk, Symptomer, Høyt blodtrykk kvinner, Høyt blodtrykk menn, Få hjelp med blodtrykket

Ca. 15% av befolkningen i Norge har høyt blodtrykk som krever behandling

• Høyt blodtrykk er et av de vanligste helseproblemene i verden
• Høyt blodtrykk øker risikoen for hjerte- og karsykdommer
• Overvekt og fedme øker risiko for høyt blodtrykk

Vurdering av blodtrykket uten ventetid

Hos Volvat får du rask og grundig vurdering, enten du har kjent høyt blodtrykk fra før, trenger oppfølging, eller har hatt ujevne målinger hjemme og ønsker en trygg avklaring. Slik kommer du i gang:

• Bestill time hos hjertespesialist

• Vi måler blodtrykket og tar nødvendige prøver

• Du får veiledning og råd – eventuelt også 24-timers BT-måling

Hva er høyt blodtrykk?

Når blodet strømmer gjennom blodårene, påfører det et trykk mot veggen i blodkarene. Dette er blodtrykket. Hvis man får høyt blodtrykk, kan det oppstår skader og forkalkninger i blodårene.

Går man med høyt blodtrykk over tid, også moderat forhøyet blodtrykk, kan det virke belastende på hjertet og føre til økt risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt, nyresvikt, nedsatt syn og demens.

Derfor er det viktig å oppdage høyt blodtrykk tidlig for å hindre skadeeffekter.

Hva er normalt blodtrykk?

Blodtrykket måles med to tall: overtrykk (systolisk) og undertrykk (diastolisk).

Et blodtrykk over 140/90 mmHg regnes som høyt når det måles hos lege:

• Overtrykket (systolisk) høyere enn 140 mmHg

• eller undertrykket (diastolisk) høyere enn 90 mmHg

Har du hjerte- eller nyresykdom, diabetes eller annen risikofaktor? Da anbefales lavere verdier, ofte rundt 130/80 mmHg, for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Høyt blodtrykk og forskjell mellom kvinner og menn

• Hos unge voksne er høyt blodtrykk og kolestrol vanligere hos menn enn kvinner
• Hos kvinner øker risikoen betraktelig etter overgangsalderen, da østrogennivået i kroppen kraftig reduseres, og forskjellene mellom kjønnene utjevenes

Høyt blodtrykk symptomer

Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. De fleste merker lite eller ingenting, og det er derfor høyt blodtrykk ofte kalles "den stille faren" på folkemunne. Noen kan likevel, ved veldig høyt blodtrykk, merke hodepine, kortpusthet, brystsmerter og svimmelhet. Høyt blodtrykk gir vanligvis først symptomer når det har nådd et alvorlig nivå eller ført til komplikasjoner. 

Mange kan ha høyt blodtrykk i årevis uten å vite det.

Mulige symptomer på svært høyt blodtrykk:

• Hodepine: Sterk hodepine som oppstår plutselig
• Svimmelhet eller forvirring: Kan være tegn på at blodtrykket er for høyt
• Synsforstyrrelser: Kan få sløret eller dobbeltsyn
• Brystsmerter: Kan være relatert til høyt blodtrykk eller stress
• Kortpustethet: Kan indikere at hjertet sliter med å pumpe blod effektivt
• Uregelmessig hjerterytme: Kan være et symptom i alvorlige tilfeller
• Tretthet eller forvirring: Kan forekomme ved svært høyt blodtrykk

Siden det er mulig å gå rundt med høyt blodtrykk i flere år uten å merke det, er det viktig å måle blodtrykket årlig – spesielt etter fylte 50 år, da man er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer med alderen.

Symptomer høyt blodtrykk

På grunn av biologiske faktorer og homronelle variasjoner kan kvinner og menn ha ulike symptomer på høyt blodtrykk. Som oftest oppleves følgende likt:

• Høyt blodtrykk i tidlige stadier er som oftest symptomfritt hos begge kjønn.
• Når symptomene først melder seg, får begge kjønn som oftest de samme plagene: hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelser, brystsmerter eller kortpusthet.

Kvinner og menn kan imidlertid oppleve ulike signaler. Kvinner tolker ofte symptomer som stress eller overgangsalder, mens menn oftere får hodepine eller neseblødning.

Vanlige (og ofte oversette) tegn på høyt blodtrykk kan være:

• Hodepine bak øynene, særlig om morgenen
• Lett svimmelhet eller sus i ørene
• Hjertebank eller urolig puls
• Rask utmattelse ved små anstrengelser
• Neseblødning uten klar årsak

Høyt blodtrykk hos kvinner

Blodtrykket hos kvinner endrer seg gjennom livet. Etter overgangsalderen stiger det raskere enn hos menn, og flere studier viser at kvinner har høyere risiko for hjerneslag og hjertesvikt enn menn – selv ved moderate blodtrykk-verdier rundt 135–140 / 85 mmHg [1].

Har du hatt høyt blodtrykk i svangerskapet, som svangerskapsforgiftning (pre-eklampsi) eller svangerskaps­hypertensjon, bør du følges ekstra godt opp. Risikoen for hjerte- og karsykdom senere i livet kan være opptil fire ganger høyere [2].

Selv milde symptomer – som hodepine, hjertebank eller svimmelhet – bør tas på alvor. Mange kvinner tolker slike plager som overgangsalder eller stress. En enkel blodtrykksmåling gir både klarhet og trygghet.

Symptomer høyt blodtrykk kvinner

Kvinner kan ha de samme symptomene som menn – men i noen tilfeller mer vage eller diffuse. Kvinner før overgangsalderen får en viss beskyttelse mot både høyt blodtrykk og høyt kolesterol via østrogen. Østrogenet hjelper med å opprettholde sunne blodårer og regulere kolestrolnivåene ved å øke "godt kolesterol" (HDL) og redusere "dårlig kolesterol" (LDL).

Kvinner kan oppleve høyt blodtrykk på ulike måter avhengig av livsfasen de er i:

• Graviditet: Ved svangerskapsforgitning kan man få symptomer på høyt blodtrykk som hodepine, synsforstyrrelser og hevelse i kroppen/ansiktet. Morkakesvikt gir akutt blodtrykksstigning.
• Før overgangsalder: Hjertebank, migrene-liknende hodepie ved hormonell prevensjon. Både østrogen og gestagen kan øke blodtrykket hos disponerte.
• Overgangsalder / 50+: I overgangsalderen får man østrogenfall og stivere kar, og således høyere blodtrykk både dag og natt
• Post menopause: Risikoen for høyt blodtrykk øker etter overgangsalderen, og kvinner kan oppleve symptomer som er typiske ved overgangsalderen, bl.a. hetetokter og svimmelhet.
• Hormonelle prevensjonsmidler: Noen kvinner kan også få økt blodtrykk og relaterte symptomer ved bruk av hormonelle prevensjonsmidler

Mange kvinner har få eller ingen tydelige symptomer før blodtrykket er høyt. Plager som hjertebank, hodepine eller uro kan også forveksles med overgangsalder eller stress, og blir derfor ofte ikke koblet til blodtrykket.

Høyt blodtrykk i graviditeten

Rundt 5–8 % av gravide i Norge utvikler svangerskapsforgiftning eller svangerskaps­hypertensjon. Det kan gi symptomer som hodepine, synsforstyrrelser og hevelser i kroppen – men mange merker lite.

En stor svensk registerstudie viser at disse kvinnene har høyere risiko for høyt blodtrykk og hjerte-/karsykdom senere i livet, spesielt hvis flere svangerskap har vært påvirket [2].

Hva skjer og hvorfor det har betydning

Hvis du har hatt svangerskapsforgiftning eller svangerskaps­hypertensjon:

• Høyt blodtrykk i graviditeten: BT over 140/90 mmHg
• Proteiner i urinen
• Hodepine, synsforstyrrelser, smerter i øvre del av magen

Derfor anbefales oppfølging: 

• Risikoen for høyt blodtrykk og hjerte-/karsykdom øker etter svangerskapsforgiftning – men kan reduseres med regelmessig oppfølging og sunne livsstilsvalg

BT etter fødselen

Blodtrykket normaliseres vanligvis kort tid etter fødselen, men tidligere svangerskapskomplikasjoner kan fortatt påvirke hjertehelsen. Derfor anbefales oppfølging hos lege over tid:

• Kontroll av blodtrykk 6–8 uker etter fødsel
• Årlig måling av BT og kolesterol fra første år etterpå
• Livsstilsoppfølging ved behov

Høyt blodtrykk menn

Hos menn stiger blodtrykket ofte tidligere enn hos kvinner – allerede i 30–40-årene. Blodtrykkøkningen er nært knyttet til livsstil, og særlig faktorer som stress, overvekt og søvnforstyrrelser. Mange menn har også tegn på metabolsk syndrom eller søvnapné, uten å vite det.

Sjekke blodtrykket ditt, selv om du ikke har plager, og spesielt hvis det forekommer i familien.

Hvorfor mange menn får høyt blodtrykk

1. Søvnapné:
   Over halvparten av menn med moderat til alvorlig søvnapné har forhøyet blodtrykk – ofte uten symptomer [3].
2. Metabolsk syndrom:
   Høyt blodtrykk kombinert med bukfedme, kolesterol og blodsukker gir betydelig høyere risiko for hjerteinfarkt og diabetes.
3. Tidlig debut:
   Mange menn får diagnosen tilfeldig ved helsesjekk eller blodprøver – gjerne lenge etter at trykket har steget.

Symptomer høyt blodtrykk menn

Menn med høyt blodtrykk i tidlige stadier har som oftest færre symptomer enn kvinner, og kan føre til at man går med udiagnostisert høyt blodtrykk over lengre tid. 

Menn har generelt høyere risiko for komplikasjoner ved høyt blodtrykk, spesielt tidligere i livet, fordi de ofte har andre risikofaktorer, som høyt kolesterol, samtidig. 

Høyt blodtrykk årsak

Det er sjelden en enkelt årsak til høyt blodtrykk, og som regel er årsaken sammensatt. Både livsstil og arvelighet spiller en rolle, og samtidig øker risikoen med alderen.

Risikofaktorer for høyt blodtrykk er:

• Diabetes
• Hormonforstyrrelser
• Nyresykdom
• Hjerteinfarkt, angina pectoris og hjerneslag som fører til åreforkalkning
• Alder
• Lite fysisk aktivitet
• Stress
• Usunt kosthold med for mye salt
• Overvekt

Skader på blodårene og redusert blodgjennomstrømming

Høyt blodtrykk gir økt trykk på blodåreveggene og kan skade det innerste laget i blodårene. Disse skadene gjør blodårene mer ustatt for å samle opp fett (og kolestrol (LDL))

Ved høyt kolestrol kan fett legge seg i de skadde blodårene, som over tid dannes til plakk og således fører til at blodårene blir smalere og stivere (åreforkalkning). Når blodårene blir smalere og stivere, må hjertet pumpe hardere for å få blodet gjennom de trange blodårene.

• Dette øker både blodtrykket og belastningen på hjerte og blodårer ytterligere.
• Blodårene kan bli helt blokkert og føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Høyt blodtrykk og høyt kolestrol

Høyt blodtrykk og høyt kolestrol har en kombinert effekt på organer. De kan skade organser som hjerne, hjerte og nyrer. Når både høyt blodtrykk og høyt kolestrol er tilstede samtidig, øker risikoen for:

• Hjerteinfarkt: På grunn av blokkerte kransarterier.
• Hjerneslag: På grunn av blokkerte eller sprukne blodårer i hjernen.
• Nyreskade: Fordi nyrene er avhengige av jevn blodtilførsel og kan skades av høyt trykk og reduserte blodstrømmer.

Ekstremt høyt blodtryk

• Dersom blodtrykksmåling overstiger 180/120 mmHg og du opplever symptomer som hodepine, brystsmerter, eller pustevansker, oppsøk øyeblikkelig hjelp.
• Dersom du ikke har symptomer men blodtrykksmåleren likevel overstiger 180/120 mmHg, kontakt lege samme dag for videre vurdering.

Ekstremt høyt blodtrykk kan være akutt farlig. Blodårene utsettes for et voldsomt trykk og kan gi hjerneslag, føre til nedsatt blodtilførsel til hjerte og nyrer, samt langvarig skader på organfunksjoner.

Få hjelp med høyt blodtrykk

Enten du har fått høyt blodtrykk påvist, har uvanlige symptomer, eller bare ønsker en grundigere vurdering av blodtrykket, er du velkommen til oss. Våre dyktige og erfarne hjertespesialister har lang erfaring med utredning og behandling av høyt blodtrykk, og tilbyr trygg og helhetlig oppfølging.

Vi tilbyr blant annet:

• 24-timers blodtrykksmåling (BT-døgnmåling) for presis kartlegging
• EKG og blodprøver ved behov
• Vurdering av risikofaktorer, inkludert søvn, stress og livsstil
• Oppfølging hos lege eller hjertespesialist

Du trenger ingen henvisning, og vi har så å si ingen ventetid. Ring oss eller bestill time på nettsiden.

Hvordan foregår måling av blodtrykk?

For å måle blodtrykket, fester vi et trykkbånd rundt overarmen som er koblet til et digitalt blodtrykksapparat. Båndet blåses opp, holder et øyeblikk igjen blodstrømmen, og slipper så gradvis opp trykket mens apparatet registrerer blodgjennomstrømningen.

Blodtrykket kan bli noe høyere enn vanlig når man er hos legen. Dette er helt normalt. Er vi usikre på resultatet vil vi anbefale flere målinger over tid eller en 24-timers blodtrykksregistrering for å få et mer presist bilde.

Overtrykk og undertrykk

Blodtrykket måles med to tall, separert av en skråstrek, som representerer henholdsvis overtrykket (systolisk trykk) og undertrykket (diastolisk trykk). Undertrykket måles når hjertet slapper av mellom slagene, mens overtrykket måles når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen.

For eksempel betyr et blodtrykk på 120/80 at trykket er 120 i pumpefasen og 80 i hvilefasen. Optimalt sett skal blodtrykket ligge på 120/70. Blodtrykk blir målt i millimeter kvikksølv (mmHg).

24-timers blodtrykk-måling

For å fastslå at man har høyt blodtrykk, må man vanligvis måle blodtrykket flere ganger over tid. En enkeltmåling hos legen kan være påvirket av stress, anspenthet eller situasjonen der og da. En 24-timers måling av blodtrykket vil gi oss oversikt over blodtrykkets svingninger over et helt døgn.

Nøyaktig måling over tid: 24-timers BT-registrering

Du får med deg et lite apparat som registrerer blodtrykket automatisk jevnlig i løpet av et døgn mens du utfører dine daglige gjøremål. Apparatet måler blodtrykk hvert 30. minutt på dagtid og hvert 60. minutt om natten for et nøyaktig gjennomsnittlig blodtrykk. Dette gir best mulig utgangspunkt for diagnostisering av høyt blodtrykk og videre oppfølging.

Vanlige blodtrykksmålinger varierer i stor grad. 24-timers måling er en godt etablert metode for å få et nøyaktig blodtrykksmål som utgangspunkt for kontroller, utredning og behandling.

Behandling av høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk kan behandles og holdes under kontroll med livsstilsendringer og blodstrykksenkende medisiner. Målet med behandling er å redusere risikoen for å utvikle hjerneslag og hjertesykdom.

Noen ganger holder det å legge om livsstilen sin hvis det bare er snakk om litt forhøyet blodtrykk.

Høyt blodtrykk medisin

Det finnes ulike medisiner som kan senke blodtrykket. Ofte anbefaler man en kombinasjon av flere medisiner i lav dose for å oppnå bedre effekt, og samtidig få færre bivirkninger.

Som regel vil man måtte bruke blodtrykksenkende medikamenter livet ut, men i noen tilfeller kan man redusere bruken eller slutte helt hvis man innfører store endringer i levevaner.

Vanlige høyt blodtrykks medisiner er:

• ACE-hemmere
• Vanndrivende medisiner
• Angiotensin II-blokkere
• Betablokkere
• Kalsiumblokkere
• Alfablokkere

Prognose ved høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk er som sagt ikke en sykdom i seg selv, men det øker likevel risikoen for å utvikle andre helseutfordringer. Hvor stor risikoen er – og hvordan utviklingen blir – avhenger av flere faktorer:

• Effektiv behandling av høyt blodtrykk: Effektive medikamenter som hjelper med å regulere blodtrykket, kan redusere risikoen for komplikasjoner og forbedre prognosen.
  
  
• Hvor høyt blodtrykksnivået er: Jo høyere blodtrykket er, desto større er belastningen på blodårene og risikoen for komplikasjoner som hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresvikt.
  
  
• Hvor lenge du har hatt høyt blodtrykk: Langvarig høyt blodtrykk kan skape mer skade i blodkarene og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.
  
  
• Sammenheng med andre sykdommer: Andre sykdommer som diabetes, nyresvikt eller høyt kolesterol kan forverre høyt blodtrykk og øke risikoen for komplikasjoner.
  
  
• Livsstil: Røyking, inaktivitet, stress og usunt kosthold påvirker blodtrykket negativt. Endringer i livsstil kan derimot gjøre en stor forskjell, og bidra til bedre kontroll og redusert risiko.

Hva kan jeg gjøre?

Hvis du har høyt blodtrykk er det viktig å unngå risikofaktorer som kan øke blodtrykket ytterligere. Her er tiltakene som ofte gir størst effekt:

• Fysisk aktivitet: Det anbefales å holde seg i aktivitet minst 30 minutter daglig. Få opp pulsen og legg inn treningsøkter ved siden av daglig aktivitet i tillegg. Fysisk aktivitet og trening senker blodtrykket og kan redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom.
  
  
• Unngå høyt saltinntak: Mat med mye salt øker blodtrykket. Tilpass kostholdet og reduser inntak av ferdigprodukter med store mengder salt. Spis produkter som er merket med nøkkelhull og generelt grønnsaker og fullkornsprodukter.
  
  
• Hold en stabil vekt: Fedme og overvekt øker risikoen for høyt blodtrykk. Selv en liten vektnedgang kan gi lavere blodtrykk og redusere belastningen på hjertet.
  
  
• Slutt å røyke: Det er viktig å kutte ut all bruk av tobakk – det øker ikke bare risikoen for høyt blodtrykk, men også alle livsstilssykdommer.
  
  
• Reduser stress: Finn måter du kan unngå stress på hvis du kan, og innfør avslappende rutiner som regelmessige pauser, rolige turer eller meditasjon.
  
  
• Husk å ta medisinene dine: Bruker du blodtrykksmedisin, er regelmessig inntak og oppfølging avgjørende. Det er viktig at du fortsetter å bruke medisiner mot høyt blodtrykk og går til regelmessige kontroller hos lege.

Kilder: 

[1] Ji H., Niiranen T.J., Rader F. et al. (2018). Sex Differences in Blood Pressure Associations With Cardiovascular Disease. Hypertension, 71(5), 957–964.
Hentet fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29897925/

[2] Wulaningsih W. et al. (2023). Adverse pregnancy outcomes and long term risk of ischemic heart disease in mothers: national cohort and co-sibling study. BMJ.
Hentet fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36724989/

[3] Östgren C.J., Engvall J., et al. (2021). Ambulatory blood pressure phenotypes and sex differences in a Swedish population. Hypertension Research.
Hentet fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33797315/