Behandlinger mot tap av hår (alopeci)

Det finnes mange ulike typer hårtap, og årsakene kan variere fra person til person.

For noen skyldes det genetikk (arvelig hårtap), mens det for andre kan være relatert til stress, sykdom, hormonforandringer (pubertet, graviditet, overgangsalder, stoffskifte), næringsmangel (f.eks. jern, D-vitamin, protein) eller bivirkninger av medisiner (f.eks. cellegift, antidepressiva).

Noen hudsykdommer kan også medføre hårtap (f. eks. seborroisk eksem, psoriasis).

Noen typer hårtap er midlertidige, mens andre kan være mer langvarige eller permanente.

Selv om hårtap i seg selv som regel ikke er farlig, kan det påvirke selvtilliten og livskvaliteten. Det er derfor viktig å få en god vurdering slik at man kan finne årsaken og vurdere mulige behandlingsalternativer.

Vanligste typer hårtap

Arvelig hårtap (androgen alopeci)

• Den vanligste formen for hårtap
• Skyldes en kombinasjon av genetikk og hormoner
• Rammer både menn og kvinner
• Hos menn starter det ofte i vikene og på toppen av hodet
• Hos kvinner gir det ofte gradvis tynning av håret på toppen av hodet

Flekkvis hårtap (alopecia areata)

• En autoimmun tilstand hvor immunforsvaret angriper hårsekkene
• Gir runde, hårløse flekker – ofte plutselig
• Håret kan vokse ut igjen, men tilstanden kan også komme tilbake
• I sjeldne tilfeller kan det angripe hår over hele hodebunnen (alopecia totalis) eller både hodebunnen, ansikt og kroppshår (alopecia universalis)

Telogen effluvium

• Midlertidig hårtap som oppstår etter stress, sykdom, vektnedgang eller hormonforandringer (f.eks. etter fødsel)
• Håret faller ut 2–4 måneder etter utløsende hendelse
• Vokser vanligvis tilbake over tid
• En sjelden gang kan hårtapet være lengre enn 6 måneder, da er det viktig å utelukke bakenforliggende årsaker til hårtap

Frontal fibroserende alopeci (FFA)

• En form for arrdannende hårtap, oftest hos kvinner etter overgangsalderen
• Gir gradvis tilbakegang av hårfestet i pannen og ved tinningene
• Øyenbrynshår og kroppshår kan også bli påvirket
• Kan gi kløe, stramhet eller irritasjon i hodebunnen
• Behandles for å bremse utviklingen – vanligst med antiinflammatorisk behandling (f.eks. kortison, immunmodulerende medisiner)

Lichen planopilaris (LPP)

• En kronisk, inflammatorisk hudsykdom som gir arrdannende hårtap
• Rammer oftest voksne kvinner, men kan også forekomme hos menn
• Gir røde, skjellende flekker og tynning av håret – ofte med svie, kløe eller prikking i hodebunnen
• Behandling kan bremse videre hårtap, men håret vokser som regel ikke tilbake der arr har oppstått

Folliculitis decalvans

• En sjelden, kronisk inflammatorisk sykdom av hårsekker som gir arrdannende hårtap
• Starter ofte med betente hårsekker (små kviser eller byller) i hodebunnen
• Kan føre til ømme, røde områder og etter hvert permanent hårtap i flekker
• Behandles oftest med antibiotika og betennelsesdempende midler for å kontrollere betennelsen og bremse utviklingen

Hårtap grunnet ytre påvirkning (traksjonsalopeci)

• Skyldes langvarig belastning på håret, som stramme frisyrer, hyppig bruk av varmeverktøy eller kjemiske behandlinger
• Kan ofte forebygges eller reverseres ved å endre hårvaner

Behandling av hårtap

Behandling avhenger av årsaken. Ved første konsultasjon kommer våre hudleger med erfaring innen hårtap til å finne ut hvilken type hårtap det dreier seg om, ta nødvendige prøver, og foreslå adekvat behandling.

De mest brukte behandlinger er følgende:

• Minoksidil (Recrea Forte): Påføres direkte i hodebunnen, stimulerer hårvekst
• Reseptbelagte tabletter: Tablettbehandling ved arvelig hårtap
• PRP (platelet-rich plasma): PRP er en behandling der man bruker en konsentrert del av pasientens eget blod for å stimulere hårvekst ved å injisere det i hodebunnen (se egen info)
• Kortisonbehandling: Kan brukes ved bla alopecia areata. Dette kan gis både i kremform, sprøyter inn i hodebunnen, eller i tablettform
• Kosttilskudd: Ved påvist mangel på vitaminer eller mineraler
• Hårtransplantasjon: Ved varig hårtap og ønske om kirurgisk løsning
• Endret hårpleie: Skånsom behandling kan redusere videre hårtap

I tillegg finnes det flere andre behandlingsalternativer som hudlegen kan informere deg om under konsultasjonen.

Når bør du kontakte lege?

Det er lurt å oppsøke lege om tap av hår dersom:

• Hårtapet kommer plutselig eller i flekker
• Du mister mye hår uten kjent årsak
• Du har symptomer fra hodebunnen (sår, kløe, utslett)
• Du føler deg samtidig sliten, syk eller har andre kroppslige symptomer
• Hårtapet påvirker humøret eller selvfølelsen din

Fastlegen eller en hudlege kan hjelpe deg med utredning, eventuelle blodprøver og riktig behandling.

Husk, hårtap er vanlig!

Det finnes hjelp, og i mange tilfeller kan håret komme tilbake. Jo tidligere du får stilt en riktig diagnose, jo bedre er mulighetene for å finne en løsning som passer deg.