Depresjon

Hva er depresjon?

Depresjon er en psykisk lidelse som gir vedvarende nedstemthet, tap av glede og redusert funksjon i hverdagen. Hos noen utvikler det seg gradvis, hos andre mer plutselig. Tilstanden kan prege hvordan du tenker, føler og har det sammen med andre og påvirke søvnen og hvordan kroppen kjennes.

Illustrasjon som viser at 1 av 5 vil oppleve depresjon minst én gang i løpet av livet. Én av fem figurer er mørkeblå, de andre er lyseblå.

Hvordan føles depresjon?

Mange beskriver depresjon som en tung, flat følelse eller som et tomrom der lite gir mening. Det som tidligere ga glede eller energi, kan kjennes fjernt eller uinteressant. Det blir ofte vanskelig å engasjere seg både i jobb, relasjoner og hverdagsliv.

Depresjon handler ikke om svakhet eller viljestyrke. Det er en psykisk tilstand som kan ramme hvem som helst – og det finnes hjelp.

Symptomer på depresjon

Depresjon kan arte seg på ulike måter og påvirke både følelsesliv, energi, konsentrasjon og kroppslige funksjoner. Hos noen kommer den snikende, hos andre brått. Tilstanden deles ofte inn i milde, moderate og alvorlige former, og kan opptre i episoder. Noen opplever én depresjon i løpet av livet, mens andre har flere tilbakefall.

Vanlige symptomer ved depresjon:

  • Vedvarende tristhet, tomhet eller indre uro
  • Tap av interesse og glede, selv for ting som tidligere betydde mye
  • Lav energi, utmattelse eller en følelse av å være "tom"
  • Søvnproblemer – enten problemer med å sovne, urolig søvn eller økt søvnbehov
  • Konsentrasjonsvansker, hjernetåke eller redusert hukommelse
  • Kroppslige plager uten klar medisinsk forklaring
  • Lav selvfølelse, skyldfølelse eller følelsen av å være en byrde
  • Tanker om døden eller selvmord

Illustrasjon som viser at 4 av 5 personer med depresjon også har søvnproblemer. Fire figurer er mørkeblå, én er lyseblå.

Hva er hjernetåke?

Hjernetåke er en opplevelse av uklarhet i hodet – som om tankene går tregere eller ikke helt lar seg samle. Mange beskriver det som problemer med å fokusere, huske ting eller finne de rette ordene.

Hva kan depresjon skyldes?

Depresjon skyldes sjelden én enkelt årsak. Ofte er det flere faktorer som spiller sammen som livsbelastninger, psykisk sårbarhet og kroppens reaksjoner på stress.

Vanlige risikofaktorer for depresjon:

  • Tidligere depresjon eller andre psykiske lidelser
  • Arvelig sårbarhet – depresjon i nær familie øker risikoen
  • Belastende livshendelser som tap, traumer eller store endringer
  • Langvarig stress, søvnmangel eller emosjonell overbelastning
  • Rusmiddelbruk – særlig over tid
  • Kronisk sykdom og vedvarende smerteproblematikk
  • Lav selvfølelse, negative tankemønstre eller indre selvkritikk

I tillegg vet vi at det skjer målbare endringer i hjernen hos mange som har depresjon – særlig i hvordan følelser bearbeides og hvordan hjernen regulerer motivasjon, glede og driv.

Hva skjer i hjernen ved depresjon?

Depresjon handler ikke bare om tanker og livssituasjon. Det kan også sees som biologiske endringer i hjernens kjemi og aktivitet.

En studie fra 2024 har vist at personer med depresjon ofte har endret aktivitet i hjernedeler som regulerer følelser, motivasjon og beslutninger – særlig i prefrontal cortex (den fremre delen av hjernen) og amygdala, som er viktig for følelsesmessige reaksjoner. Samtidig ser man ubalanser i signalstoffene serotonin, dopamin og noradrenalin – som har stor betydning for humør, søvn, appetitt og evne til å føle glede.

Slike endringer i hjernens funksjon og kjemi kan bidra til å forklare hvorfor samtaleterapi alene ikke alltid er tilstrekkelig. For noen er medisiner et nødvendig tillegg, særlig ved mer alvorlig depresjon. Den biologiske sårbarheten kan også være en del av forklaringen på hvorfor depresjon i noen tilfeller går igjen i familier.

Illustrasjon av en hjerne sett fra siden. To områder er merket: Prefrontal cortex (fremre del av pannelappen) med pil nedover, og amygdala (“mandelkjernen”) med pil oppover.

Hva kan ligne på depresjon?

Både fysiske og psykiske tilstander kan gi symptomer som ligner depresjon. Utmattelse, initiativløshet eller nedstemthet kan ha andre årsaker og det er ikke alltid lett å kjenne forskjellen selv.

Hos Volvat vurderer vi hele bildet før vi stiller en depresjonsdiagnose. Vi undersøker både kropp og sinn, og ser etter ulike mulige forklaringer på det du opplever.

Fysiske tilstander med symptomer som ligner på depresjon:

Tilstand

Hvorfor det kan forveksles med depresjon

Hypotyreose (lavt stoffskifte)

Kan gi tretthet, nedstemthet, hjernetåke og energimangel

Vitamin B12- eller D-mangel

Kan føre til lavt stemningsleie, utmattelse og konsentrasjonsvansker

Anemi

Kan gi tretthet, slapphet og redusert mental yteevne

Hypoglykemi (lavt blodsukker)

Kan gi humørsvingninger, irritabilitet og energitap

Autoimmune sykdommer

Kan gi langvarig utmattelse og nedsatt livskvalitet

ME / kronisk utmattelsessyndrom

Kan gi ekstrem tretthet, hjernetåke og sosial tilbaketrekning

Nevrologiske tilstander
(MS eller Parkinsons sykdom)

Kan gi energitap, følelsesendringer og kognitive vansker

Bivirkninger av medisiner

Enkelte blodtrykksmedisiner, p-piller, kortikosteroider og epilepsimedisiner kan påvirke humøret

Psykiske tilstander som ofte forveksles med depresjon:

Tilstand

Likhet med depresjon

Angstlidelser

Mange med angst kan oppleve nedstemthet, søvnplager og redusert energi

Bipolar lidelse

Har ofte depressive episoder, men trenger en annen form for behandling

PTSD

Kan gi tomhet, nedstemthet og søvnvansker over tid

Dystymi

Gir en vedvarende, lavgradig følelse av tristhet

PMDD
(premenstruell dysforisk lidelse)

Gir nedstemthet, irritabilitet og emosjonell sårbarhet før menstruasjon

Schizofreni
(negative symptomer)

Tilbaketrekning og følelsesmessig flathet kan forveksles med depresjon

Demens
(tidlige stadium)

Kan gi tilbaketrekning, redusert engasjement og mindre evne til å kjenne glede

Symptomer som ligner på depresjon bør tas på alvor – uansett hva de skyldes. Mange tilstander kan gi lignende plager, men krever ulik behandling og oppfølging.

Derfor tar vi ofte blodprøver som en del av utredningen, for å sjekke blant annet vitamin D, B12 og stoffskiftet – medisinske forhold som kan påvirke både humør og energinivå. Dette er viktig for å utelukke andre årsaker før vi stiller en depresjonsdiagnose.

Utredning av depresjon hos Volvat

Utredningen begynner med en samtale hos psykolog eller psykiater og du trenger ikke henvisning for å komme til oss. Her kartlegger vi symptomene dine, hvor lenge du har hatt dem, og hvordan de påvirker deg i hverdagen. Vi ser også på livssituasjonen din og viktige faktorer som søvn, matlyst og energinivå for å få et godt innblikk i hvordan du har det.

Som regel består vurderingen av én eller flere samtaler, og vi tilpasser tempo og oppfølging etter situasjonen din. I tillegg bruker vi medisinske undersøkelser som blodprøver og supplerer med andre tester ved behov.

Hos Volvat legger vi vekt på tverrfaglig samarbeid for å gi en mest mulig helhetlig vurdering og behandling. Psykologer og psykiatere jobber tett sammen, og andre fagpersoner involveres når det er relevant. Ut fra det vi finner, lager vi sammen en plan som passer for deg. Selv om det kanskje ikke føles slik nå, finnes det hjelp – og mange opplever at det går an å få det bedre.

Illustrasjon med ti figurer hvor syv er mørkeblå og tre er lyseblå. Teksten sier: “7 av 10 blir bedre med riktig behandling.”

Hvordan behandles depresjon hos Volvat?

Behandlingen retter seg mot flere sider av det du strever med – som søvn, humør, energi og livssituasjon.

Psykoterapi

Hos Volvat benytter vi ulike former for psykoterapi, med kognitiv atferdsterapi (CBT) som den mest dokumenterte og utbredte behandlingen ved depresjon, ifølge nyere forskning. Vi tilbyr også ulike terapiformer, med rom for å utforske hva som fungerer best for deg.

Terapiform

Kort beskrivelse

Når kan det passe?

Kognitiv atferdsterapi (CBT)

Hjelper deg med å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger.

Passer for de fleste, særlig ved selvkritiske tanker eller grubling.

Acceptance and Commitment Therapy (ACT)

Hjelper deg å akseptere det du ikke får endret, og ta valg som er viktige for deg – også når det kjennes vanskelig.

Kan passe hvis du ønsker hjelp til å stå i det som er vanskelig, og likevel gjøre det som er viktig for deg.

Psykodynamisk terapi

Utforsker hvordan tidlige erfaringer kan prege hvordan du forstår deg selv og andre i dag.

Kan passe hvis du vil forstå mer av hvorfor du reagerer som du gjør.

Interpersonlig terapi (IPT)

Utforsker hvordan endringer og utfordringer i nære relasjoner kan påvirke hvordan du har det, og bidra til at det føles litt lettere å stå i det.

Kan passe hvis du har det vanskelig i nære relasjoner, eller opplever en stor livsendring.

Basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet og NAPHA . 


Livsstil og medisiner

Livsstil:

Søvn, fysisk aktivitet og enkle rutiner kan ha stor betydning ved depresjon. Litt bevegelse, dagslys og faste tider for søvn og måltider kan gjøre dagene mer forutsigbare – og bidra positivt til behandlingseffekten over tid.

Medisiner:

Antidepressiva – som SSRI eller SNRI – brukes ved behov, særlig ved moderat eller alvorlig depresjon. Hos Volvat gir vi grundig informasjon om hvordan medisinene virker, hvilken effekt du kan forvente, og mulige bivirkninger.

Kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og medisiner gir ofte bedre langtidsresultatet enn medisiner alene, ifølge en stor metaanalyse.

Støtte og samarbeid:

Noen ganger kan det være nyttig med litt ekstra støtte rundt deg. Vi tilbyr også samtaler med pårørende, og justerer oppfølgingen underveis – enten tilstanden bedres eller forverres. Oppfølgingen kan foregå både fysisk og digitalt, med timeavtaler som passer inn i hverdagen din. Ved behov kan vi også henvise videre til offentlige tjenester, som kommunale tilbud eller spesialisthelsetjenesten.

Hva er elektrokonvulsiv terapi (ECT)?

ECT (elektrokonvulsiv terapi) er en behandlingsform som brukes ved alvorlig depresjon og enkelte andre psykiske lidelser – særlig når annen behandling ikke har hjulpet godt nok. Den gis under narkose, og kan bidra til bedring ved å påvirke hjernens signalstoffer. Metoden er i dag trygg, skånsom – og godt dokumentert.

Vanlige områder som påvirkes ved depresjon

En depresjon kan gå utover mer enn følelsene – søvn, energi, relasjoner og arbeid kan også bli berørt. Her går vi gjennom noen områder som ofte har betydning for bedring.

Søvnproblemer ved depresjon

Søvnforstyrrelser er vanlig ved depresjon. Det kan være vanskelig å sovne, man våkner tidlig – eller sover lenge uten å føle seg uthvilt. Endringer i hvordan søvnen reguleres kan påvirke både dyp søvn (NREM) og drømmesøvn (REM), og mange opplever hyppige oppvåkninger og lite restitusjon. Resultatet er ofte utmattelse, som igjen kan forsterke andre symptomer.

Hos Volvat kartlegger vi søvnmønsteret ditt og ser hva som kan hjelpe – som bedre søvnrutiner eller kognitiv terapi for insomni (CBT-I).

Visste du at?

REM-søvn – der du drømmer mest – er viktig for konsentrasjon, følelsesregulering og kreativitet.

Verktøykasse: Tiltak som kan hjelpe ved depresjon
Små steg i riktig retning kan bety mer enn man tror.

Vær litt i bevegelse

Fysisk aktivitet kan hjelpe, også i små mengder. En rolig tur, litt tøying eller lett aktivitet hjemme kan være et godt sted å begynne.

Hold på enkle rutiner

Prøv å stå opp og legge deg til omtrent samme tid hver dag, og forsøk å få i deg noen faste måltider. Det kan bidra til bedre søvn, mer stabilt energinivå og mindre uro.

Få dagslys – gjerne tidlig på dagen

Lys påvirker både søvn og humør. Om du kommer deg ut, eller åpner et vindu og slipper inn litt dagslys, kan det gjøre godt.

Sett ord på det som er vanskelig

Å skrive ned eller dele tankene med noen kan gi mer klarhet og gjøre det lettere å sortere tankene.

Gjør noe enkelt, men meningsfullt

Å høre på en sang, vanne en plante, rydde litt, eller sende en melding kan gi en følelse av mestring når dagene er tunge.

Arbeid og depresjon: Rettigheter og støtte

Depresjon kan gjøre det krevende å være i jobb eller studier. Ved behov har du rett til sykemelding, og det finnes støtteordninger gjennom NAV – som gradert sykemelding eller arbeidsavklaringspenger. Hos Volvat kan du få hjelp med vurderinger, dokumentasjon og en plan som kjennes realistisk og håndterbar.

For deg som er pårørende:

Å stå nær noen med depresjon kan være tungt. Det viktigste er ofte å være til stede – uten å presse. Still åpne spørsmål, lytt og vis at bryr deg. Og husk: det er lov å trenge støtte selv. Hos Volvat tilbyr vi også samtaler med pårørende.

Trenger du noen å snakke med?

Oversikt over hjelpetjenester du kan kontakte:

Akutt behov for hjelp

Hvis du eller noen rundt deg er i fare for å skade seg selv eller andre, ring 113.
Du kan også kontakte legevakt på 116 117 – døgnåpen og landsdekkende.

Anonyme hjelpetelefoner og chattetjenester – døgnet rundt

Volvat legevakt i Oslo

Volvat har legevakt i Oslo (Majorstuen) med drop‑in og kort ventetid:
Mandag–fredag kl. 08–22, og helger/helligdager kl. 10–22.
Du kan også bruke Volvat Chat – åpen hver dag til kl. 22.

Psykolog eller psykiater hos Volvat

Hos Volvat får du rask tilgang til erfarne psykologer og psykiatere – uten henvisning. Samtaler tilbys både fysisk og digitalt. Ring 22 95 75 00 eller bestill time.

Fastlege – eller allmennlege hos Volvat

Fastlegen kan gi råd, vurderinger, sykmelding og eventuelle henvisninger.
Hvis du ikke har fastlege, eller foretrekker å starte et annet sted, kan du også bestille time hos Volvats allmennleger. De er vant til å møte både psykiske og fysiske helseplager, og kan gi deg samme type hjelp som en fastlege.

Nyttige nettressurser

  • psykiskhelse.no – informasjon, råd og støtte
  • napha.no – verktøy for mestring og psykisk helse
  • ung.no – for deg som er ung og har spørsmål om helse og livet

For ungdom og studenter

Hvis du er ung, kan du få hjelp gjennom helsestasjon for ungdom eller studenthelsetjenesten der du studerer.

Lokale lavterskeltilbud i Oslo

  • Rask psykisk helsehjelp – samtaler og mestringskurs, uten henvisning
  • Psykisk helseteam i bydelene – individuell støtte og kartlegging
  • Aktivitetshus og oppsøkende tjenester – lavterskel møteplasser og sosiale tilbud

Sjekk nettsidene til din bydel for kontaktinformasjon og åpningstider.

Spørsmål og svar om depresjon

Her får du svar på det mange lurer på – om symptomer, behandling, følelser, søvn og hvordan du kan få det bedre.

Hva er depresjon?

Hva er depresjon – og må man være trist for å ha det?

Depresjon er en psykisk lidelse som påvirker tanker, følelser og kroppen. Det handler ikke nødvendigvis om tristhet – mange kjenner seg heller tomme, irritable, slitne eller følelsesløse.

Hvordan merker jeg depresjon på kroppen – og hvilke symptomer er vanlige?

Vanlige symptomer på depresjon er lavt humør, manglende interesse, søvnproblemer, utmattelse og konsentrasjonsvansker. Mange merker det også fysisk – som hodepine, kvalme, mage- og tarmplager, trykk i brystet eller spente muskler.

Kan barn og unge også få depresjon?

Ja, også barn og unge kan bli rammet av depresjon. Hos yngre viser det seg ofte som irritabilitet, fysiske plager, skolevegring eller tilbaketrekking fra aktiviteter de pleide å glede seg over.

Hva er vanlige tegn på depresjon hos menn?

Depresjon kan ramme menn på samme måte som andre – med symptomer som lavt humør, søvnvansker, tretthet og indre uro. Samtidig viser forskning at færre menn oppsøker hjelp, og at depresjon hos menn derfor oftere blir oppdaget sent. I Norge er det også flere menn enn kvinner som dør i selvmord hvert år. Det kan være fint å vite at hjelp finnes – og at mange menn har god nytte av å snakke med noen.

Kan jeg ha depresjon selv om jeg fungerer i jobb og sosialt?

Ja, det kan skje. Mange får dagene til å gå rundt, selv om de har det tungt på innsiden. Å fungere utad betyr ikke at det ikke koster – og du skal ikke måtte presse deg gjennom hverdagen alene.

Behandling og hva som kan hjelpe:

Hvordan behandles depresjon?

Behandling kan blant annet bestå av samtaleterapi (som kognitiv atferdsterapi), medisiner og fokus på faktorer som søvnrutiner, struktur og støtte i hverdagen. Hva som hjelper, avhenger av hvordan plagene dine arter seg – og hva som føles viktigst for deg akkurat nå.

Hva kan jeg gjøre hvis behandling mot depresjon ikke hjelper?

Det er helt vanlig å trenge justeringer underveis. Noen opplever bedre effekt av en annen type behandling, en ny behandler – eller ved å kombinere flere tilnærminger. En oppdatert vurdering kan gi et bedre grunnlag for veien videre i behandlingen.

Hvordan kan jeg forebygge depresjon – og hjelper det å være i fysisk aktivitet?

Fysisk aktivitet har dokumentert effekt mot depresjon – selv i små doser. Også gode søvnrutiner, dagslys og sosial kontakt kan bidra til å redusere risikoen for tilbakefall.

Hva kan jeg gjøre selv for å føle meg bedre ved depresjon?

Små grep i hverdagen kan gjøre en forskjell. Dagslys, regelmessige måltider, søvn og struktur kan gjøre dagene litt lettere å håndtere. Det kan også hjelpe å snakke med noen du stoler på – eller skrive ned tankene dine for å sortere dem.

Hva hjelper mot søvnproblemer ved depresjon?

Søvnforstyrrelser er vanlige ved depresjon og kan forsterke andre symptomer. Tiltak som CBT-I (kognitiv atferdsterapi for insomni), faste leggetider, gode søvnrutiner og mindre skjermtid før leggetid kan bidra til bedre søvn.

Er antidepressiva vanedannende?

Mange lurer på dette, og det er helt naturlig å være usikker. Antidepressiva regnes ikke som vanedannende og gir ikke rus. Men det er viktig å trappe ned gradvis, i samarbeid med en lege, slik at kroppen får tid til å omstille seg.

Ulike utfordringer:

Hva betyr det at jeg ikke føler noe lenger?

Å kjenne seg tom eller følelsesløs er et vanlig symptom ved depresjon. Mange beskriver det som å ha mistet kontakten med seg selv – eller med omverdenen. Med riktig behandling kan følelsene gradvis vende tilbake.

Er det forskjell på depresjon og utbrenthet?

Symptomene kan ligne – som lav energi, redusert kapasitet og følelsesmessig slitasje. En psykolog eller annen fagperson kan hjelpe deg å finne ut hva som ligger bak, og hva slags hjelp som kan passe for deg.

Hvordan kan jeg støtte noen som er deprimert?

Det er helt vanlig å være usikker på hvordan man kan hjelpe – og det viktigste er ofte bare å være der. Å lytte uten å presse, vise omtanke og være tålmodig over tid kan bety mer enn man tror.

Er det vanlig å ha depresjon, angst og ADHD samtidig?

Ja, det er ganske vanlig å ha flere psykiske plager samtidig. Mange opplever at symptomene henger sammen eller forsterker hverandre. Behandlingen tar hensyn til hele bildet – og det finnes god hjelp, også når vanskene overlapper.

Timebestilling og første time:

Hvordan foregår første time hos psykolog eller psykiater?

Først handler det om å bli kjent og få oversikt over hvordan du har det. Du trenger ikke forberede noe – det viktigste er at du kommer som du er. Sammen finner vi ut hva du trenger, og legger en plan som passer for deg.

Hvor raskt får jeg time?

Hos Volvat er ventetiden som regel kort. Du trenger ingen henvisning, og kan bestille time direkte – enten du ønsker fysisk oppmøte eller digital samtale.

Hva koster det å gå til psykolog eller psykiater hos Volvat?

Prisen avhenger av hvem du går til og varigheten på timen. Du finner oppdaterte priser på nettsiden vår. Har du spørsmål, kan du gjerne bruke nettskjemaet eller ringe oss direkte.

Depresjon kan kjennes tungt – men du trenger ikke stå i det alene.

Hos Volvat kan du få time hos psykolog eller psykiater, uten henvisning. Vi tilbyr både fysiske og digitale samtaler, og tilpasser hjelpen etter dine behov.


Kilder:

Hva koster en konsultasjon?

Se alle
priser

Depresjon: Behandling tilbys følgende steder

Time hos
oss

Vanlige lidelser vi behandler

Psykolog

Hvorfor velge psykolog hos Volvat?

Med all vår oppmerksomhet

Hos Volvat legger vi vekt på at du skal føle deg sett og hørt, og du kan være trygg på at du blir mottatt av profesjonelle og empatiske psykologer.

En vei tilbake

Våre dyktige psykologer hjelper deg med både hverdagsutfordringer, livskriser og psykiske plager, slik at du kan finne veien tilbake til en velfungerende hverdag.

Tverrfaglig samarbeid

Ved vår psykiske seksjon samarbeider vi med flere medisinske faggrupper under samme tak, for best mulig ivaretakelse og oppfølgning av deg som pasient.