Omtrent 25% av kvinner som lever med kroniske underlivssmerter, har endometriose. Endometriose kan være en svært smertefull tilstand som går utover livskvaliteten til mange kvinner, og krever ofte behandling.
Endometriose kan føre til sterke smerter før, under og etter menstruasjon, smerter ved samleie (dyspareuni) og kroniske bekkenplager. Det er også vanlig med kroniske smerter, ukontrollerte blødninger og vanskeligheter med å bli gravid.
Tidlig diagnose og riktig behandling kan redusere endometriose-symptomer og bidra til økt livskvalitet. På Volvat møter du erfarne eksperter innen kvinnehelse som utreder, diagnostiserer og behandler endometriose.
Endometriose eller endometrioseplakk er en kronisk betennelsestilstand der deler av livmorslimhinnen (endometrium) eller vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmorhulen, vanligvis i bukhulen på andre bekkenorganer.
Når vevet begynner å spre seg til andre organer, kan det føre til smertefulle symptomer som kan gå sterkt utover livskvaliteten.
Menstruasjon hos kvinner med endometriose er derfor veldig annerledes enn kvinner uten endometriose. I tillegg til normale menstruasjonsblødninger har kvinner med endometriose også blødninger fra vevet som vokser utenfor livmorhulen. Dette vevet vil oppføre seg akkurat som vanlig endometrievev gjør ved menstruasjon; bli tykkere og blø. Dette gir som oftest irritasjon i bukhulen og alvorlige smerter.
For mange fører dette til store smerter, og tilstanden kan også gjøre det vanskelig å bli gravid – omtrent 40% av infertile kvinner har endometriose. Noen kvinner rammes så hardt av smerter at de ikke kan utføre daglige gjøremål. Noen blir sengeliggende i lengre perioder og kan bli uføre, mens andre igjen ikke kjenner på noen symptomer.
Smertens intensitet er ikke nødvendigvis knyttet til omfanget av endometriosevevet. Noen kvinner har lite endometriosevev i bekkenorganene, og vil fortsatt oppleve sterke smerter. Hos noen andre har endometriosevevet spredt seg betydelig rundt i nærliggende organer, men disse vil ikke nødvendigvis kjenne på mye smerte.
Husk! Menstruasjon og andre smerter i underlivet skal ikke gjøre så vondt at du må være hjemme fra skole eller jobb. Ved mistanke om endometriose eller symptomer på endometriose, er det viktig å ta kontakt med gynekolog eller lege for å få den hjelpen du trenger.
Endometriose kan forårsake en rekke symptomer som kan variere i alvorlighetsgrad og hyppighet fra kvinne til kvinne. Omtrent 6-10 % av kvinner har symptomgivende endometriose.
De vanligste symptomene på endometriose er smerter, ofte bekkensmerter eller sterke menstruasjonssmerter, med lite effekt av smertestillende medisiner.
Enkelte symptomer på endometriose kan være tegn på andre tilstander som irritabel tarm eller urinveisinfeksjon. Hvis du mistenker at du har endometriose, oppsøk legehjelp for å få riktig diagnose og behandling.
Vanligvis forekommer endometriose i bekkenorganene. Vi kan finne endometriose på:
Ved endometriose er det vanlig å finne slimhinnevev utenfor livmoren og i nærliggende organer. Når vi finner vevet i livmorens muskellag betegner vi tilstanden som adenomyose. Begge tilstandene kan gi lignende symptomer i form av kraftige menstruasjonssmerter og blødninger.
For å unngå at tilstandene forveksles går vi grundig gjennom symptombildet med foretar nødvendige undersøkelser som for eksempel en gynekologisk undersøkelse med ultralyd og mulig MR-undersøkelse.
Endometriose finnes hos kvinner i fruktbar alder og oppstår som oftest ikke før puberteten. Endometriose forsvinner vanligvis etter overgangsalderen.
Endometriose risikofaktorer
Det er en viss grad arvelighet ved endometriose, og noen kan være mer utsatt enn andre. Dersom mor eller søster har endometriose har du også syv ganger så stor sannsynlighet for å utvikle den samme tilstanden. Medfødte tilstander i livmoren kan også øke risikoen.
Årsaken til endometriose er fortsatt ukjent. Genetiske-, immunologiske- og miljøfaktorer kan være relevante faktorer i utvikling av endometriose.
Endometriose er ikke farlig i seg selv, men tilstanden kan spre seg til andre organer som kan føre til alvorlige symptomer og komplikasjoner som kan gjøre det svært vanskelig å fungere i hverdagen.
Dypt infiltrerende tarm-endometriose kan for eksempel kreve kirurgi hvor kirurgen fjernes en del av tarmen. I sjeldne tilfeller kan endometriose spre seg til andre organer som lungene med symptomer som hoste, brystsmerter og vansker med å puste. Dette er svært sjeldne tilstander, likevel er det viktig å huske på at tidlig utredning og diagnostisering kan både redusere plager og forhindre videre utvikling av alvorlig endometriose.
Vi tilpasser hver behandling utfra pasientens smertenivå og alvorlighetsgrad av endometriose. En utredning- og behandlingsplan av endometriose kan bestå av følgende steg:
Under en konsultasjon vil vi starte med å gå gjennom smerte- og sykehistorie. Dette vil kunne gi oss informasjon om mulige indikasjoner på endometriose, og hjelpe oss med å avgjøre videre utredning.
Den sikreste måten å diagnostisere endometriose på, er gjennom et inngrep som blir utført i narkose, en laparoskopi. I noen tilfeller kan gynekologen diagnostisere tilstanden ved en gynekologisk undersøkelse og ultralyd.
Ultralyd kan påvise endometriosecyster- eller knuter, men kan også vise andre årsaker til smertene du opplever. Vi vil undersøke livmoren, eggstokkene, og andre bekkenorganer for å se etter tegn på endometriosevev.
En MR-undersøkelse kan avdekke endometriosevev. Denne undersøkelsen er egnet for å påvise endometriose mellom skjede og endetarm, og kan også bekrefte en annen tilstand med lignende symptomer, som for eksempel adenomyose. MR vil også være aktuelt som kartlegging før en eventuell laparoskopi.
Den sikreste måten å stille en sikker diagnose på endometriose, er ved en laparoskopi og vevsprøve (biopsi), som sendes til mikroskopisk analysering. Laparoskopi er en kirurgisk undersøkelse (kikkhullsoperasjon) som utføres i narkose. Vi bruker et tynt instrument med et lite kamera, som vi kaller for et laparoskop, for å se inn i magen. Under denne prosedyren kan vi også fjerne eventuelle endometriosevev.
Gynekologen lager da et snitt i magen rett ved navlen og fyller den med kullsyregass slik at magen spiles ut. Deretter føres det tynne laparoskopet gjennom snittet i navlen som tilkobles et kamera, slik at bildet overføres til en TV- skjerm. Slik kan legen få oversikt over eggstokker, eggledere, bukhinnen, tarmen, lever og se etter mulige årsaker til plagene dine. Vi tar som regel en vevsprøve som blir sendt til videre undersøkelse.
Gynekologen kan fjerne eventuelle sammenvoksinger, cyster og muskelknuter som blir funnet ved å lage 1-3 ytterligere 0,5-1,5 cm snitt i buken. Dette er fordi gynekologen trenger flere innganger hvor hjelpeinstrumenter føres inn for å kunne utføre operasjonen.
En sjelden gang kan det være vanskelig å gjennomføre operasjonen med laparoskopi som følge av eventuelle sammenvoksinger i buken, og i det tilfellet blir det nødvendig med en vanlig operasjon ved åpning av bukveggen.
Endometriose operasjon forklart i korte trekk (laparoskopi/kikkhullsoperasjon):
Hvis diagnosen avkreftes ved kikkhullsoperasjon, vil vi hjelpe deg videre for å finne riktig diagnose og behandling for dine plager. Du kan lese mer om hvordan kikkhullsoperasjon foregår her.
Dersom vi oppdager tegn på andre lidelser i underlivet, vil vi utrede videre for dette og vurdere alternative behandlinger. I noen tilfeller vil det være nødvendig med en annen form for operasjon eller behandling, dette vil da avklares i forkant.
Behandlingen av endometriose avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden og symptomene dine. Noen kvinner kan ha lettere symptomatisk endometriose som kan behandles med hormonbehandling, mens andre kan ha mer alvorlig endometriose som krever mer aggressiv behandling.
Hensikten med behandling av endometriose er å redusere smertene og forebygge barnløshet. Dette kan vi gjøre bla. ved å prøve og krympe livmorslimhinnen, eller hoppe over menstruasjonen. Da vil man unngå eller redusere månedlige menssmerter, og samtidig forebygge mer alvorlige endometrioseplager som sammenvoksninger eller såkalte sjokoladecyster på eggstokkene.
Behandling av endometriose handler om å få bedre livskvalitet og unngå å leve med så smertefulle menstruasjoner. Det finnes god hjelp å få!
Våre gynekologer utfører nøye utredning og undersøkelser for å vurdere hvilken behandling som kan fungere best for deg og gjøre det enklere for deg å leve med endometriose.
Prevensjonsmildler som p-piller eller hormonspiral kan stanse menstruasjonen og aktiviteten i endometriosevevet.
Man kan hoppe over menstruasjon og dermed redusere smerter ved hjelp av p-piller eller annen prevensjon. Dette vil også krympe endometrioseplakkene i bukhulen, som kan redusere smertene og videre utvikling av endometriose.
Smertefulle menstruasjoner er imidlertid ikke alltid endometriose, men behandlingen for annen vond menstruasjon er som regel den samme. All hormonell prevensjon vil vil redusere menstruasjonen, og det vil som regel gi smertelindring.
Ofte kan gynekologen anbefale en kombinasjon av smertestillende medisiner og hormonbehandling for å motvirke symptomer.
Dersom denne behandlingen ikke har tilstrekkelig effekt, kan det være nødvendig med kirurgi for å fjerne endometriomer og endometriosevev. Kirurgi vil være aktuelt ved store «sjokoladecyster», ved sammenvoksinger i eggstokkene eller ved endometriose i endetarmen eller urinblæren.
Endometriose er en kronisk tilstand som det dessverre ikke finnes en kur for. Likevel er det mulig å lindre og redusere smerter, og gjøre det enklere for deg å fungere normalt i hverdagen.
Gjennomsnittlig tar det 7 år for kvinner å få stilt diagnosen i Norge. Symptomene på endometriose kan ligne på andre tilstander som kan være årsaken til at mange kvinner får feildiagnoser og ikke får hjelp på flere år.
Det kan være vanskelig å tyde grensen mellom hva som er normale smerter og hva som krever behandling. Våre eksperter på kvinnehelse råder alle kvinner som har smerter som begrenser dem i hverdagen å undersøke årsaken hos en spesialist på området.
En hysterektomi kan være en nødvendig behandling dersom du lider av blødningsforstyrrelser, plagsomme muskelknuter på livmoren eller endometriose.
Under en hysterektomi blir livmoren eller deler av den fjernet ved hjelp av laparoskopi. Men i noen tilfeller må legen utføre et inngrep ved åpning av bukveggen for å fjerne livmoren, cyster og svulster på eggstokkene.
Eggstokkene kan beholdes hvis de ser normale ut, men de kan også fjernes samtidig som livmoren for å forebygge utvikling av cyster.
Endometriose er en vanlig årsak til infertilitet og barnløshet, og barnløshet forekommer opptil 40 % hos kvinner med endometriose.
Betennelser som endometriomer kan irritere nærliggende vev og skade eggstokkene eller egglederne. Dersom det oppstår betennelser og sammenvoksinger her kan det hindre eggcellene fra å komme frem til livmoren, som kan gjøre det vanskeligere for kvinner å bli gravide. Dette kan resulterer i ufrivillig barnløshet, og endometriose er også forbundet med større risiko for spontanabort.
Ved en operasjon kan kirurgen fjerne skadet vev og sammenvoksinger som hindrer graviditet. Noen kombinerer også IVF-behandling med operasjon for å øke sjansen for å bli gravide. Dersom du sliter med barnløshet eller har mistanke om endometriose, kan du komme til en av våre dyktige gynekologer for utredning og sammen kan vi finne en behandlingsplan som funker best for deg.
Endometriose kan også oppstå i tarm-systemet. Vi kan skille mellom overflatisk tarm-endometriose som oppstår på overflaten av tarmveggen, og lesjoner som har vokst dypere inn i tarmveggen, dyp infiltrerende endometriose. Kvinner som lider av dyp tarm-endometriose kan oppleve uspesifikke symptomer som ligner på irritabel tarm (IBS), og kan derfor oppleve at det tar lenger tid å få en riktig diagnose.
Endometriose i tarmene kan føre til smerter ved avføring, forstoppelse, diaré, oppblåsthet og magesmerter. Det som kan skille disse diagnosene, er at symptomer ved tarm-endometriose ofte kan variere med menstruasjonssyklusen. Dersom du lider av diffuse symptomer i tarmen kan en lege eller gynekolog hjelpe deg med å stille riktig diagnose.
Endometriosevevet gjennomgår hormonelt styrte forandringer i løpet av hver menstruasjonssyklus, på samme måte som slimhinnen i livmoren. Som følge av østrogenpåvirkning vokser vevet seg tykkere hver måned, og vil blø samtidig som blødning fra livmoren under menstruasjonen.
Blodet som dannes i endometriosevevet kan imidlertid ikke utstøtes på samme måte som menstruasjonsblod, noe som kan føre til dannelse av små blodcyster (endometriomer) som også kalles for «sjokoladecyster».
En slik betennelse kan over tid føre til arrdannelse og sammenvoksinger i bekkenet, som vil påvirke en rekker organer i nærheten. Dette kan oppleves svært smertefullt da vi har mange nerver i bekkenet som kan påvirkes av endometriosevev, som også kan resultere i smerter som stråler ut i lyske, hofte og ben.
Derfor er det viktig å oppsøke gynekolog for tidlig utredning ved mistanke om endometriose. Slik unngår du at tilstanden forverres og du kan få hjelp med smertelindring.
Les legens svar på ofte stilte spørsmål om endometriose
Våre gynekologer har lang erfaring og spesialisering innen kvinnehelse og hjelper deg med alt fra kjønssykdommer til graviditet og overgangsalder. Du kan være sikker på at vi tar deg og dine plager på alvor.
På en gynekologisk kontroll tilbyr vi undersøkelse av underliv, celleprøve/HPV-prøve, innvendig ultralyd, testing av kjønnssykdommer og mulighet for å sette inn hormonspiral.
Hos Volvat kan du være trygg på at du blir mottatt av profesjonelle gynekologer som hjelper deg med nøye veiledning og behandling. Vi har både mannlige og kvinnelige gynekologer tilgjengelig.
