Føflekkreft

Risiko for føflekkreft stiger med alderen

Føflekkreft (malignt melanom) er i dag den mest alvorlige typen hudkreft, og risikoen for å få føflekkreft stiger med alderen. Det er dermed svært sjelden at barn eller tenåringer får føflekkreft før puberteten.

Derimot er føflekkreft den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–49 år, blant begge kjønn.

Heldigvis er det gode prognoser dersom kreften oppdages tidlig, og for kvinner er det en fem års relativ overlevelse på 96,9 % og 93,5 % for menn.

Hva er føflekkreft?

Føflekkreft, også kalt Melanom eller malignt melanom, oppstår i celler som produserer melanin, et pigment eller fargestoff som gir huden en annen, ofte mørkere, farge.

Kreften kan oppstå i enten gamle eller nye føflekker på kroppen, og i sjeldne tilfeller kan den også oppstå i slimhinner, i øynene, under neglene eller i lymfeknutene.

Oppdages malignt melanom tidlig er det gode prognoser

Dersom føflekkreft oppdages tidlig, vil sannsynligheten for en effektiv og vellykket behandling være stor. Det å være klar over tegn og symptomer på føflekkreft kan dermed være avgjørende for tidlig oppdagelse av kreften, samt bidra til at man får rask behandlingsom reduserer risikoen for mulig spredning.

Oppdages føflekkreft med spredning vil prognosen være avhengig av hvor føflekken er, hvor stor spredning som foreligger, og hvor mye tumorvev det inneholder.

Generelt sett har kvinner bedre prognoser enn menn, og yngre har bedre prognoser enn eldre. Føflekkreft som oppstår på ben, hals og i ansikt har bedre prognose, enn føflekkreft lokalisert under negler, på hånd og fot.

Føflekkreft symptomer

Føflekkreft vil som oftest utvikle seg i områder som har vært utsatt for sol, som for eksempel ansikt, armer, ben og rygg. Dette er områder på kroppen som det er lurt å ta en selv-sjekk av i ny og ne, og det er derfor viktig å være kjent med hva som kan være symptomer på føflekkreft.

Symptomer kan innebære blant annet at føflekken:

• Endrer form eller farge (spesielt til svart)
• Vokser
• Klør
• Blør eller danner sår
• Har asymmetrisk form
• Har ujevn farge

Dersom du opplever noen av disse symptomene, eller av en annen grunn mistenker føflekkreft, er det viktig å oppsøke lege for en hud- og føflekksjekk.

For å teste huden eller en spesifikk føflekk, vil en hudlege enten ta en biopsi (prøve), eller kirurgisk fjerne området helt. Ved sistnevnte blir du som pasient tilbudt lokalbedøvelse, slik at du ikke kjenner noen smerter.

Vær oppmerksom på at føflekkreft ikke alltid oppstår kun fra en spesifikk føflekk. Det kan også oppstå på «normal» hud andre steder på kroppen, hvor det da vil fremstå som ny pigmentering i huden.

Skjult føflekkreft

Melanomer, eller føflekkreft, kan i noen tilfeller utvikle seg i områder på kroppen som har liten eller ingen eksponering for solen, slik som for eksempel mellom tærne og på håndflatene, under føttene, i hodebunnen eller på kjønnsorganene. Disse blir noen ganger referert til som skjulte melanomer, fordi de forekommer på steder de fleste ikke kommer på åsjekke.

Annen skjult føflekkreft som kan fremstå på ulike steder på kroppen inkluderer:

• Føflekkreft under neglene. Dette er en sjelden form for føflekkreft, kalt akralt lentiginøstmelanom, som kan oppstå under både finger- og tånegler
• Føflekkreft i slimhinnene. Dette er en kreft som kan utvikle seg enten i nese, munn, spiserør, anus, urinveier eller skjeden. Denne typen melanom er spesielt vanskelig å oppdage, fordi det lett kan forveksles med andre mer «vanligere» tilstander
• Føflekkreft i øyet. Øyemelanom diagnostiseres ved øyeundersøkelse, og forekommer som oftest i laget bak det hvite i øyet, kalt uvea. Føflekkreft på øye kan føre tilsynsforandringer.

Risikofaktorer for føflekkreft

Ulike faktorer som kan øke risikoen for utvikling av føflekkreft, innebærer:

• Lys hud: Å ha mindre pigmenter (melanin) i huden, betyr at du har mindre beskyttelse mot skadelig UV-stråling. Hvis du har blondt eller rødt hår, lyse øyne og får lett fregner eller solbrenthet, er det mer sannsynlig at du utvikler melanom enn for noen med mørkere hudfarge. Det er likevel ikke slik at personer med mørkere hudfarge ikke kan utvikle melanom.
• Mye solbrenthet: En eller flere alvorlige former for solbrenthet, som inkluderer blemmer,kan også øke risikoen for å utvikle melanom.
• Overdreven eksponering for UV-stråling, både fra solen og solarium, kan øke risikoen for hudkreft, deriblant føflekkreft.
• Å bo nærmere ekvator eller i høyden: Jo nærmere jordens ekvator man bor, desto sterkere og mer direkte vil solens stråler være på kroppen, sammenlignet med de som bor mer nord eller sør. I tillegg, hvis du bor mer oppe i høyden vil du også utsettes for mer UV-stråling, som igjen kan øke risikoen for å utvikle føflekkreft.
• Å ha mange eller uvanlige føflekker: Dersom man har mer enn 50 vanlige føflekker på kroppen, indikerer dette økt risiko for melanom. I tillegg vil det å ha en uvanlig type føflekk også øke også risikoen for føflekkreft. Uvanlige føflekker innebærer føflekker som vanligvis er større enn normale føflekker, og har uregelmessige kanter og blandede farger. Les mer og se bilder av føflekker med kreft og hva som er farlige og ufarlige føflekker her.
• Føflekkreft i nær slekt og familie: Hvis noen i nærmeste familie har hatt malignt melanom, vil dette øke risikoen for at man selv kan utvikle melanom.
• Svekket immunforsvar: Personer med svekket immunforsvar vil ha økt risiko for å utvikle føflekkreft og andre hudkreftformer.

Når bør man kontakte lege?

Ta kontakt med lege dersom du oppdager noen av de nevnte symptomene på føflekkreft, eller du opplever hudforandringer som virker unormale.

I tillegg anbefaler vi en årlig føflekksjekk til alle som:

• Har hatt hud- eller føflekkreft, eller andre hudlesjoner tidligere
• Har familiemedlemmer som har hatt føflekkreft
• Har svært mange føflekker og/eller atypiske føflekker
• Har hatt stort forbruk av solarium
• Har vært regelmessig eksponert for sol gjennom fritidsaktiviteter eller jobb
• Er organtransplantatmottaker

Det er viktig å påpeke at føflekkreft kan være livstruende, men at det i de fleste tilfeller vil kunne kureres dersom det oppdages og kan fjernes tidlig. Ha derfor lav terskel for å oppsøke lege, og gi tips til legekontakt dersom du ser en føflekk hos andre der du kjenner igjen noen av symptomene på føflekkreft.

Hos Volvat har vi kort ventetid, og du trenger ingen henvisning for timebestilling.

Årsaker til føflekkreft

Føflekkreft oppstår når noe går galt i de melaninproduserende cellene som gir huden farge. Normalt vil hudceller utvikle seg på en kontrollert og ryddig måte, hvor friske, nye celler skyver eldre celler mot hudens overflate, slik at de dør og til slutt faller av.

Når noen celler derimot utvikler DNA-skade, innebærer det at nye celler begynne å vokse ut av kontroll, som til slutt kan danne en masse av kreftceller.

Det er likevel ikke enda klart hva som forårsaker slike skader i DNA-et i hudceller, og hvordan dette fører til føflekkreft. Sannsynligvis innebærer det en kombinasjon av flere faktorer, inkludert miljømessige og genetiske faktorer.

Forskning tyder også på at eksponering for UV-stråling fra solen og solarium er den viktigste årsaken til melanom, da nærmere 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium.

UV-stråler forårsaker likevel ikke alle typer melanomer, spesielt ikke de som oppstår på områder som ikke er blitt utsatt for sollys. Dette indikerer at andre faktorer enn sollys og UV-stråling også kan bidra til økt risiko.

Stadier av føflekkreft (melanom)

Stadiet av føflekkreften ved diagnose, vil indikere hvor langt den allerede har spredt seg og hva slags behandling som vil være best egnet.

Føflekkreft eller melanom, kan inndeles i fem ulike stadier, fra 0 – 4:

• Stadium 0 - Kreften er i dette stadiet kun til stede i det ytterste hudlaget. Dette er kreft som ennå ikke har spredt seg utover eller nedover i huden
• Stadium 1 - Kreften er nå opptil 2 millimeter tykk, men har enda ikke spredt seg til lymfeknuter eller andre steder. Kreften kan her utgjøre sårdannelse, men det er ikke alltid tilfellet
• Stadium 2 - Kreften er minst 1 millimeter tykk, men kan være tykkere enn hele 4 millimeter. Som ved stadium 1, har kreften enda ikke spredt seg til lymfeknuter eller andre steder i dette stadiet
• Stadium 3 - Kreften har nå spredt seg til én eller flere lymfeknuter, eller nærliggende lymfekanaler, men ikke til fjerne steder. I noen tilfeller vil den opprinnelige føflekkreften ikke lenger være synlig. Om den er det , så vil den være tykkere enn 4 millimeter, og ha sårdannelse
• Stadium 4 - Denne kreften har spredt seg utover til fjerne lymfeknuter eller organer, slik som for eksempel hjernen, lungene eller leveren

Jo mer avansert en kreftsykdom er, jo vanskeligere er den å behandle, og jo verre blir utsiktene. Det er derfor viktig å oppsøke lege så tidlig som mulig i føflekkreftens stadier.

Hvor fort sprer føflekkreft seg?

Malingt melanom kan spre seg via blodbanen samt lymfebanen, og kan således spre seg til så å si alle organene i kroppen.

Hos ca. 2/3 av føflekkreft-pasientene er de første spredningssvulstene lokalregionale. Det vil si at kreften sprer seg via lymfebanen, og vil spre seg i samme eller nært område hvor kreften opprinnelig oppsto. 

Hos ca. 1/3 av føflekkreft-pasientene sprer kreften seg via blodbanen eller lymfebanen, og kreft kan oppstå i andre deler av kroppen. Dette kalles fjernspredning. Fjernspredning kan deles i 3 kategorier:

• Melanom i hud: Kreften sprer seg som oftest til annen hud og underhud, lymfeknuter, skjelett, hjerne, lever og lunge. Kreften spres først i hud eller lymeknuter, mens spredning til lever, hjerne og lunge er som oftest årsaken til dødlighet ved langtkomment føflekkreft
• Melanom i slimhinner: Kreften sprer seg som oftest til underhud, hjerne, lunger og lever. 
• Føflekkreft på øyet: Kreften sprer seg hovedsaklig via blodbanen, da øyet ikke har lymfedrenasje. Spredning til lever er vanligvis første tegn på utbredt sykdom

Behandling av føflekkreft

Dersom man blir diagnostisert med føflekkreft, er det neste steget å vurdere kreftens stadium. For at en lege skal kunne gjøre dette, vil følgende aspekter undersøkes:

• Føflekkens tykkelse
• Potensiell spredning av kreften til lymfeknutene
• Evaluering av mulige tegn på at kreften har spredd seg til andre områder på kroppen

Mer om hvordan en føflekksjekk og evaluering av stadiet på kreften foretas hos Volvat 

Den beste behandlingen av føflekkreft vil da avhenge av kreftens størrelse, stadium og prognose, i tillegg til din generelle helsetilstand og eventuelle personlige preferanser.

Behandling av føflekkreft i et tidlig stadium

Små melanomer eller melanomer i tidlig stadium, vil som regel behandles ved kirurgi, hvor melanomet fjernes under en biopsi. Dette innebærer at en bit av vevet fjernes fra kroppen, og det vil normalt ikke kreve noen ytterligere behandling.

I noen tilfeller kan det hende at en lege vil fjerne både kreften, en kant av huden rundt og et lag med vev under huden. For personer med føflekkreft i et tidlig stadium, vil dette være den eneste behandlingen som trengs.

Behandling av føflekkreft med spredning

I mer alvorlige tilfeller, hvor føflekkreften allerede har spredd seg utover området med føflekken, kan alternativer for behandling innebære:

• Kirurgi, for å fjerne berørte lymfeknuter: Hvis melanom har spredt seg til nærliggende lymfeknuter, kan kirurgen fjerne de berørte nodene. Det kan også være at du blir anbefalt ytterligere behandlinger før eller etter operasjonen, om nødvendig.
• Immunterapi: Dette er en medikamentell behandling som hjelper immunsystemet å bekjempe kreften. Kroppens naturlige, sykdomsbekjempende immunsystem angriper kanskje ikke kreften slik det skal, fordi kreftcellene produserer proteiner som skjuler dem fra immunsystemets celler.

Immunterapi virker ved å forstyrre denne prosessen, og anbefales ofte etter operasjon for melanom som har spredt seg til lymfeknuter eller til andre områder av kroppen. Når kirurgi ikke får fjernet føflekkreften helt, kan immunterapibehandlinger injiseres direkte inn i melanomet.

• Målrettet terapi/legemidler: Målrettede medikamentelle behandlinger setter søkelys på spesifikke svakheter i kreftceller. Ved å spesifikt «angripe» disse svakhetene, kan slike målrettede behandlinger føre til at kreftceller dør.
• Strålebehandling: Denne behandlingen bruker kraftige energistråler, som røntgenstråler og protoner, for å drepe kreftceller. Strålebehandling kan både brukes til å behandle melanomer som ikke kan fjernes helt med kirurgi, og den kan rettes mot områder hvor kreften har spredd seg, som for eksempel mot lymfeknutene.
• Kjemoterapi/cellegift: Kjemoterapi er medisiner som brukes for å drepe kreftceller, og kan gis enten intravenøst eller i pilleform. Kjemoterapi kan også gis i en vene i kun armen eller benet. Dette er en isolerende prosedyre, hvor blodet i armen eller beinet da ikke får reise til andre områder i kroppen, slik at cellegiftmedisinene kommer direkte til området rundt melanomet og ikke påvirker andre deler av kroppen din.

Oppfølging etter behandling av føflekkreft

Oppfølging etter avsluttet behandling vil alltid være tilpasset den enkelte. Hos Volvat vil den legen som har hatt ansvar for behandlingen din skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant.

Hos oss vil du som pasient få tydelig informasjon om hvor ofte du skal inn til kontroll, og hva kontrollen vil innebære. Dette vil avhenge av størrelsen på melanomet og dets spredning, samt type behandling som er gjennomgått.

Hensikten med kontroller i etterkant av gjennomført behandling, er å vurdere eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning så tidlig som mulig, samt undersøke eventuelt andre føflekker eller hudforandringer.

Forbygge føflekkreft

Det finnes flere måter man kan redusere risikoen for å utvikle føflekkreft og andre typer hudkreft på. Dette innebærer følgende:

Solsenger på solarium avgir sterke UV-stråler som kan øke risikoen for hudkreft.

Dersom du er bekymret for at du ikke har fått sjekket alt, eller det er områder du føler det er vanskelig å komme til for å få undersøkt selv, så kan du enkelt ta kontakt med en av våre leger. Vi gjennomfører en grundig og helhetlig sjekk av hele kroppen din, dersom dette er ønskelig.