Bulimi – symptomer, tegn og behandling

Hos Volvat møter du et erfarent tverrfaglig team som gir deg trygg utredning og behandling tilpasset dine behov, slik at du kan få et bedre forhold til mat, kropp og følelser.

Hva vil du vite mer om?

Bruk menyen under for å hoppe rett til det som er viktig for deg:

• Hva er bulimi (bulimia nervosa)?
• Symptomer på bulimi
• Tegn du bør være oppmerksom på ved mistanke om bulimi
• Konsekvenser av bulimi
• Når bør du oppsøke lege?
• Hvordan kan Volvat hjelpe?
• Risikofaktorer – hvem får bulimi?
• Utredning og diagnostisering av bulimi
• Behandling av bulimi
• Råd til pårørende
• Prognose – Hva kan man forvente?
• Vanlige spørsmål om bulimi

Hva er bulimi (bulimia nervosa)?

Bulimi (bulimia nervosa) er en spiseforstyrrelse som kjennetegnes av episoder med overspising, etterfulgt av forsøk på å kvitte seg med maten – ofte gjennom oppkast, overdreven trening eller bruk av avføringsmidler. Mange har en sterk frykt for å gå opp i vekt og forsøker å gjenvinne kontroll og lindre følelsen av skam.

Du trenger ikke kaste opp, trene mye eller bruke avføringsmidler for å ha bulimi. Noen kompenserer for overspisingsepisodene ved å ha perioder med fasting, hvor man unngår å spise i mange timer.

Bulimi og følelser

Bulimi handler ikke bare om mat og vekt, men ofte om vonde følelser, lav selvfølelse og et behov for kontroll. Når man har bulimi er det normalt å bruke mye tid på å bekymre seg for mat, vekt og utseende. Mange opplever en intens frykt for å legge på seg, noe som påvirker forholdet man har til mat og måltider.

Mange pårørende opplever en følelse av maktesløshet når den de er glad i trekker seg unna eller endrer atferd. Det kan være både vondt og forvirrende å stå på sidelinjen, men med riktig behandling er det gode muligheter for å bli frisk.

Usynlig lidelse

Mange med bulimi har normal kroppsvekt og ofte skjuler symptomene sine. Denne spiseforstyrrelsen kan derfor være vanskelig å oppdage, og det er viktig å være oppmerksom på signaler som hyppige toalettbesøk etter måltider eller tegn på at personen har et turbulent forhold til mat og kropp.

Hva er en overspisingsepisode?

En overspisingsepisode er en periode der man spiser mer mat enn det de fleste ville gjort under lignende omstendigheter, samtidig som man opplever kontrolltap. Mange overspiser etter en dårlig dag, en krangel eller fordi man er sulten. Etter overspisingen er det vanlig å forsøke å kvitte seg med inntaket for å ikke gå opp i vekt. På sikt kan metoder som fremkalte brekninger eller ekstrem trening gi alvorlige helseplager.

Subjektive vs. Objektive overspisingsepisoder

Overspisingsepisoder kan være subjektive eller objektive. Felles for begge er følelsen av kontrolltap, altså at du føler at du ikke klarer å styre spisingen.

• Subjektiv episode: En sterk følelse av å ha spist for mye, selv om mengden mat egentlig ikke er uvanlig stor.
• Objektiv episode: Mengden mat som spises er åpenbart uvanlig stor

Symptomer på bulimi

Bulimi kan vise seg på ulike måter, både fysisk, følelsesmessig og gjennom atferd. Hvis du kjenner deg igjen i flere av punktene nedenfor, kan det være lurt å ta kontakt med fagpersoner for utredning. Hos Volvat møter du dyktige spesialister som kan hjelpe deg med å få et bedre forhold til mat, styrke selvtilliten din og bidra til at du får en bedre hverdag.

Fysiske symptomer:

• Overspising (spiser store mengder mat, ofte i det skjulte)
• Kontrolltap knyttet til spising
• Kompenserende atferd som fremprovosert oppkast, avføringsmidler, trening eller fasting
• Misfargede tenner eller syreskade på emalje
• Halsbrann
• Forstoppelse
• Uteblitt menstruasjon

Psykiske og atferdsmessige symptomer:

• Sterk frykt for vektøkning
• Fokus på kalorier, utseende, vekt og mat
• Humørsvingninger
• Skyldfølelse, skam eller store humørsvingninger
• Lav selvfølelse eller selvkritisk
• Isolasjon eller tilbaketrekking fra venner, familie og hobbyer

Tegn du bør være oppmerksom på ved mistanke om bulimi

Det kan være tegn på bulimi hvis personen:

• Går på toalettet kort tid etter måltider
• Skjuler mat eller spiser i skjul
• Kommentarer om egen vekt og kroppsfasong
• Ustabilt humør
• Blir irritert eller trekker seg unna i situasjoner som involverer mat
• Viser tegn til perfeksjonisme eller behov for kontroll i andre deler av livet
• Kjøper eller oppbevarer store mengder mat som forsvinner raskt
• Opplever mageplager uten klar årsak

Hva gjør jeg hvis barnet mitt nekter hjelp?

Du trenger ikke vente på at barnet selv ønsker behandling for å ta kontakt. Hos Volvat møter vi også pårørende for å veilede, støtte og hjelpe til med å finne veien videre.

Det er vanlig at foreldre først kommer alene til konsultasjon for å få informasjon om hvordan behandlingen foregår. Mange med bulimi kan være redde for å bli friske i frykt for å gå opp i vekt. Når foreldre eller andre pårørende først undersøker tilbudet, kan det skape trygghet og forutsigbarhet som gjør terskelen lavere for å bli med senere.

Konsekvenser av bulimi

Bulimi påvirker både kroppen, følelsene og hverdagen din. Mange opplever at sykdommen kan gjøre livet tungt og vanskelig å mestre. Tidlig behandling av bulimi kan forebygge komplikasjoner og langvarige konsekvenser.

Fysiske konsekvenser:

• Skade på tenner og spiserør
• Mage- og tarmproblemer som forstoppelse, oppblåsthet eller smerter
• Elektrolyttforstyrrelser som kan påvirke hjertet
• Halsbrann og sure oppstøt
• Hovne kinn
• Uteblitt eller uregelmessig menstruasjon hos kvinner
• Dehydrering og mangel på viktige næringsstoffer
• Diabetes type 2
• Økt fare for selvmordstanker

Psykiske og sosiale konsekvenser

• Tilbaketrekking fra venner, familie og sosiale aktiviteter
• Vansker med å konsentrere seg på skole eller jobb
• Vanskeligheter med å opprettholde rutiner og ansvar, som kan føre til stress
• Følelse av skyld og skam knyttet til mat og kropp
• Lav selvfølelse og selvkritikk
• Humørsvingninger og irritasjon
• Økt risiko for angst og depresjon

Når bør du oppsøke lege?

Ved mistanke om bulimi er det lurt å oppsøke lege, da tidlig behandling kan gjøre at man blir raskere frisk. Vi legger stor vekt på å gjøre møtet komfortabelt og trygt.

Kontakt lege hvis du eller noen nær deg:

• Har symptomer på bulimi
• Har bekymringer rundt mat og kropp
• Slutter å spise eller utvikler spesielle spisevaner
• Har endret humør, isolerer seg eller virker uinteressert i hobbyer
• Opplever tap av menstruasjon

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes flere hjelpetelefoner og chat-tjenester hvor du kan dele tanker helt anonymt. Det kan hjelpe å få støtte, råd og veiledning gjennom slike tilbud.

Mental helse: 116 123

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Ved akutt fare: Ring 113 eller kontakt legevakt så raskt som mulig

Hvordan kan Volvat hjelpe ved bulimi?

Hos Volvat får du rask hjelp uten henvisning av spesialister med bred kompetanse innen spiseforstyrrelser. Du møter erfarne psykologer og ernæringsfysiologer som tar deg og dine utfordringer på alvor.

En psykolog kan hjelpe deg med å gå mer i dybden på problemet. Våre psykologer gir deg verktøy til å identifisere, forstå og bearbeide vonde følelser og tanker knyttet til kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Bevisstgjøring av tankemønstre kan hjelpe deg med å forstå deg selv bedre, og gjøre deg bedre rustet til å håndtere vanskelige situasjoner i livet.

Volvat tilbyr:

• Kort ventetid og enkel timebestilling på nett
• Time hos psykolog og ernæringsfysiolog uten henvisning
• Mulighet for videokonsultasjon
• Psykoterapi, familieterapi, kostholdsveiledning og fysioterapi
• Tverrfaglig samarbeid, helhetlig utredning og individuell tilpasning
• Veiledning og støtte for både pasienter og pårørende

Risikofaktorer - Hvem får bulimi?

Lidelsen forekommer oftest blant unge kvinner, men gutter og voksne menn kan også utvikle bulimi. Rundt 3 av 100 kvinner vil oppleve bulimi i løpet av livet. Årsakene til bulimi er sammensatte, men flere faktorer kan øke risikoen:

• Biologi: Arv eller spiseforstyrrelser i familien kan gjøre deg mer sårbar.
• Psykologiske faktorer: Angst, depresjon, traumer eller lav selvfølelse
• Følelser og miljø: Stress, mobbing, manglende støtte, samfunnets press, sosiale medier og følelsesmessige belastninger. Kroppsfokus fra foreldre/venner, traumatiske erfaringer, mobbing, og mangel på omsorg kan også øke risikoen.
• Slanking og dietter: Strenge dietter og fokus på kalorier kan trigge overspising
• Kjønn: Jenter får oftere bulimi
• Alder: Ungdom og unge voksne er mest utsatt

Utredning og diagnostisering av bulimi

Å søke hjelp kan føles vanskelig. Hos Volvat vil du bli møtt av fagpersoner som ønsker å forstå deg, hvordan du har det og hva du trenger. Utredningen handler ikke bare om å stille en diagnose, men om å kunne gi deg riktig hjelp. Det er viktig for oss at du møter fagpersoner du kan føle deg trygg på, og som motiverer deg til å ville bli frisk.

Forberedelse til timen

Det kan være lurt å forberede seg til timen for å sørge for at du husker all informasjon som kan være nyttig for legen å vite for å stille riktig diagnose. For å forberede deg best mulig til timen, kan det være lurt å:

• Skrive en liste med symptomene du har hatt, og hvordan de har påvirket deg
• Snakke med familien om sykehistorikken, spesielt arvelige sykdommer og psykiske lidelser
• Ta med en forelder, venn eller en annen person til timen som skaper trygghet
• Tenke over eventuelle spørsmål du ønsker å stille legen

Behov for samtykke ved time til barn

Ved første time til barn under 16 år, må skriftlig samtykke fra begge foreldrene tas med og en forelder må være til stede. Etter dette er det frivillig om man ønsker å delta alene eller ikke, men utredning i samarbeid med nærmeste familie har ofte god effekt. Dette

Utredning - Hvordan stilles diagnosen hos Volvat?

For å undersøke om du har bulimi, og få innblikk i alvorlighetsgraden vil legen utføre en utredning. Den foregår i trygge og rolige omgivelser, der du får god tid til å fortelle om dine utfordringer til en psykolog som har lang erfaring med behandling av spiseforstyrrelser.

En utredning innebærer:

Samtale med psykolog om din psykiske og fysiske helse

Psykologen vil spørre om symptomer, bekymringer og følelser du opplever. Typiske spørsmål kan handle om søvn, humør, matvaner, selvfølelse og hvordan du opplever livet generelt. Du vil samtidig få informasjon om veien videre og hvilke behandlinger som kan være aktuelle for deg.

Du vil også få spørsmål om tidligere sykdommer i familien, familiesituasjon og psykisk helse. Disse spørsmålene kan hjelpe oss å forstå hva som kan ha utløst sykdommen, eller bidratt til dens utvikling.

Våre spesialister har bred erfaring med behandling av spiseforstyrrelser. De har forståelse for at noen temaer kan føles sårbare, og vil derfor sørge for at du føler deg trygg i situasjonen.

Medisinsk undersøkelse (somatisk)

Legen vil måle høyde, vekt og blodtrykk. Dette gir oss et bilde av hvordan kroppen din har det akkurat nå. Vi kan også ta blodprøver for å sjekke blant annet vitaminer, hormoner og hvordan kroppen fungerer generelt.

Behandling av bulimi

Det finnes god behandling, og de aller fleste med bulimi blir friske med riktig hjelp. Hos oss får du tett oppfølging som inkluderer både samtaleterapi, ernæringsstøtte og medisinsk oppfølging. Våre leger har god erfaring med at kostholdsveiledning, hjelp til å forbedre livskvaliteten og behandling av fysiske plager som oppstår som følge av spiseforstyrrelsen har god effekt på behandling av bulimi.

Samtalebehandling

Det finnes flere samtalebehandlinger som har god effekt, men den vanligste formen ved bulimi er kognitiv atferdsterapi. En av våre spesialister vil lære deg å takle vonde følelser om mat, kropp og andre tanke-og handlingsmønstre som forårsaker problemene. Målet med samtalebehandling er å normalisere forholdet til kropp og bygge opp et godt selvbilde.

Det er helt normalt å føle på stress i starten av en behandling. Å huske at behandling kan gjøre deg frisk uten at du går opp i vekt kan gjøre prosessen enklere. Ved å få behandling for lidelsen kan du få økt energi, bedre selvbilde og mindre stress i hverdagen.

Medisiner

Antidepressiva har vist god effekt mot oppkast og overspising hos personer med bulimi. Noen blir helt friske etter oppstartet behandling, men det kan ta flere uker før antidepressiva begynner å virke.

Hvis du opplever bivirkninger, er det viktig å ta kontakt med legen din. Ofte finnes det andre medisiner som kan passe bedre, og mange opplever bedring ved å skifte til et annet merke.

Kosthold og ernæringsfysiolog

Mange opplever oppfølging av ernæringsfysiolog som en viktig del av behandlingen. En ernæringsfysiolog kan hjelpe deg å få et mer avslappet forhold til mat og gjøre måltider tryggere og mindre stressende. Sammen kan dere lage en plan som sikrer at du får i deg de næringsstoffene kroppen trenger for å fungere godt i hverdagen.

Ernæringsfysiologen kan ufarliggjøre mat og være et verdifullt verktøy på veien mot å bli frisk. Hos Volvat møter du erfarne spesialister som gir deg støtte og konkrete verktøy for å gjenvinne trygghet og få tilbake matglede.

Støttegrupper

Støttegrupper kan være nyttig i tillegg til annen behandling. Å møte og dele erfaringer med andre som har lignende opplever kan gi støtte, skape forståelse og gjøre veien mot bedring mindre skremmende.

Råd til pårørende

Å være forelder eller pårørende til noen med bulimi kan være krevende. Mange opplever bekymring, frustrasjon og følelsen av å ikke strekke til. Det er viktig å huske på at du kan være en verdifull støtte, og bidra til at personen får hjelp og en bedre hverdag.

Dette kan du gjøre:

• Vis omsorg, støtte og tilstedeværelse uten å fokusere på mat, kropp og vekt
• Unngå diskusjoner om mat
• Lære mer om lidelsen
• Motiver til å søke hjelp
• Støtt og vær en trygghet i behandlingsprosessen
• Snakk med fastlege eller ta kontakt med oss for veiledning
• Delta i behandlingen dersom det er ønskelig

Hos Volvat tilbyr vi veiledning og støtte til pårørende som en del av vårt behandlingstilbud. Å forstå sykdommen, og vite hvordan man kan bidra er avgjørende både for pasientens og egen helse.

Prognose – hva kan man forvente?

Med riktig behandling er det gode muligheter for å bli frisk fra bulimi. Mange opplever betydelig bedring og lærer å få et tryggere forhold til mat og egen kropp.

Når du får hjelp kan du:

• Normalisere spisevaner og redusere overspising og kompenserende atferd
• Få bedre psykisk helse, mer energi og bedre selvfølelse
• Forebygge eller redusere fysiske plager som kan oppstå ved bulimi
• Oppleve større trygghet og kontroll i hverdagen

Jo tidligere du får behandling, desto raskere kan du få tilbake overskudd og livskvalitet. Selv om prosessen kan ta tid, viser erfaring at de fleste som får riktig støtte, kan oppleve varig bedring av behandlingen vi tilbyr hos oss.

Vanlige spørsmål om bulimi

Hva er bulimi?

Bulimi er en psykisk lidelse relatert til spiseatferd. Ved denne lidelsen vil personen oppleve perioder med overspising etterfulgt av kompenserende atferd. Personer med bulimi har et usunt forhold til mat og egen kropp, og har en frykt for å gå opp i vekt.

Hva skjer med kroppen når man kaster opp?

Ved oppkast trekker musklene i magen og spiserøret seg sammen samtidig som man automatisk holder pusten. Denne sammentrekningen dytter mat og drikke opp gjennom spiserøret og ut av munnen. Ved bulimi er oppkast som regel selvforskyldt.

Hva er de tre spiseforstyrrelsene?

De spiseforstyrrelsene man oftest snakker om er anoreksi (anorexia nervosa), bulimi (bulimia nervosa) og overspisingslidelse (binge eating disorder). Mange opplever symptomer som overlapper mellom disse, og noen har perioder der symptomene skifter form.

Hvor mange har bulimi i Norge?

Omtrent 1-2 prosent har bulimi i Norge.

Kan man bli sliten av at man kaster opp?

Ja, det er helt normalt å kjenne seg sliten og slapp etter at man har kastet opp. Når man kaster opp, øker trykket i hodet, noe som kan gi hodepine og svimmelhet. I tillegg kan man miste væske og salter (elektrolytter), noe som kan føre til uregelmessig hjerterytme og tretthet. Det er også vanlig å føle seg varm og svett etterpå.

Hva er den mest dødelige psykiske lidelsen?

Den mest dødelige psykiske lidelsen i Norge i dag er anoreksi. Derfor er det viktig å ta spisevaner på alvor, og oppsøke hjelp ved mistanke om at du eller noen du kjenner har fått en spiseforstyrrelse. Hvis noen du kjenner har et usunt forhold til mat eller kropp kan du vise at du er der for dem og forsøke å motivere dem til å få hjelp og behandling for plagene.

Hvem er mest utsatt for spiseforstyrrelser?

Spiseforstyrrelser kan ramme både gutter og jenter, unge og voksne, men jenter i alderen 15–19 år er den mest utsatte gruppen. De står for omtrent 40 prosent av alle registrerte tilfeller, men forskere antar at mørketallene er store, fordi mange ikke oppsøker hjelp, skjuler symptomene sine eller selv oppfatter at de er syke.

Hva er tegn på dårlig psykisk helse?

Det er flere tegn på dårlig psykisk helse man kan forsøke å legge merke til både ved seg selv og andre. Mange opplever fysiske plager som hodeverk, muskelspenninger, kvalme og uro. Det er normalt å trekke seg vekk fra sosiale settinger, ha mindre energi enn før og sove dårlig når man ikke har det bra.

Hva fører kroppspress til?

Kroppspress kan gi en rekke negative konsekvenser, spesielt for unge. Fokus på at man skal se ut på en bestemt måte kan skape tanker og følelser om at man ikke er bra nok, at man er unormal eller at man må forsøke å leve opp til et ideal. Kroppspress kan øke risikoen for spiseforstyrrelser, depresjon, konsentrasjonsvansker, lavt selvbilde og sosial tilbaketrekking.