Angina pectoris (hjertekrampe)

Hva er angina (hjertekrampe)?

Angina pectoris – ofte kalt hjertekrampe – er brystsmerter som oppstår når hjertemuskelen ikke får nok oksygen. Den vanligste årsaken er åreforkalkning (aterosklerose), som gjør blodårene trangere og reduserer oksygentilførselen. Over 100 000 nordmenn opplever angina – og for mange er det et tidlig tegn på underliggende hjerte- og karsykdom.

Vi skiller mellom stabil og ustabil angina, og den viktigste forskjellen er hvor forutsigbar smerten er. Ved stabil angina kommer smertene typisk ved anstrengelse eller stress, og går over i hvile. Ustabil angina kan oppstå plutselig – også i ro – og vare lenger enn vanlig, eller oppleves annerledes enn før.

Ustabil angina kan være et forvarsel om hjerteinfarkt, og siden det kan være vanskelig å skille symptomene fra hverandre, er det viktig å få en rask vurdering på sykehus.

Ring 113 hvis du plutselig får sterke brystsmerter, blir tungpustet, kaldsvetter eller føler deg uvanlig dårlig.

Anginasmerter oppstår når hjertets behov for oksygen blir større enn tilførselen – ofte først ved fysisk anstrengelse, stress eller kulde.

Slik utreder vi angina hos Volvat

Når du kommer til oss med mistanke om angina, starter vi med en grundig vurdering hos hjertespesialist. På første konsultasjon tar vi oss god tid til å lytte, stille spørsmål og gi deg en faglig vurdering av hva som kan ligge bak symptomene dine. Basert på dette anbefaler vi undersøkelser som er tilpasset deg – for å finne årsaken og vurdere hvilken behandling som passer best.

Aktuelle undersøkelser:

• Hvile-EKG
• Blodprøver og blodtrykksmåling
• Arbeids-EKG (belastningstest)
• Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)
• Henvisning til CT av kransårene
• Henvisning til Koronar angiografi

Hvile-EKG

Et elektrokardiogram (EKG) registrerer hjertets elektriske aktivitet og kan gi tegn på oksygenmangel, rytmeforstyrrelser eller tidligere infarkt. Selv om EKG i hvile ofte er normalt ved stabil angina, gir det viktig informasjon om hjerterytme og hvordan de elektriske signalene i hjertet fungerer.

Blodprøver og blodtrykksmåling

Blodtrykket måles fordi høyt blodtrykk øker hjertets belastning – og kan forverre anginasymptomer. I tillegg tar vi blodprøver for å kartlegge risikofaktorer som høyt kolesterol, blodsukker, langtidsblodsukker (HbA1c), lever- og nyrefunksjon og betennelsesverdier. Prøvene gir et mer helhetlig bilde av hjerte- og karhelsen.

Arbeids-EKG (belastningstest)

Undersøkelsen foregår vanligvis på ergometersykkel, mens EKG registreres kontinuerlig, og blodtrykket måles regelmessig. Belastningstesten viser hvordan hjertet reagerer på fysisk anstrengelse, og brukes til å fremprovosere symptomer og funn som ikke oppstår i hvile. Den gir informasjon om blodstrømmen i kransårene, hjerterytmen, pulsrespons, blodtrykks respons og fysisk kapasitet.

Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)

Med ultralyd fremstilles hjertet i sanntid. Legen vurderer hjertets størrelse, pumpeevne, klaffefunksjon og hvordan hjertemuskelen trekker seg sammen. Undersøkelsen er smertefri og gjøres ved at en liten probe med gel føres over brystkassen mens du ligger på en benk. Ultralyd brukes ofte ved mistanke om hjertesvikt eller andre strukturelle forandringer i hjertet.

CT av kransårene

Dette er en avansert bildeundersøkelse med kontrast som gir detaljerte bilder av blodårene som forsyner hjertet. CT brukes ofte for å bekrefte eller utelukke trange partier i kransårene, og kan være et skånsomt alternativ til mer innvasiv undersøkelser av blodårene.

Koronar angiografi (hjertekateterisering)

Koronar angiografi er en spesialisert undersøkelse der et tynt kateter føres inn i pulsårene, og kontrastvæske injiseres for å ta detaljerte røntgenbilder av kransårene. Dette gir informasjon om innsnevringer og blodstrøm.

Undersøkelsene hjelper oss å finne ut om plagene dine skyldes angina – og hvordan vi best kan følge deg opp videre.

Symptomer og tegn på angina

Ved stabil angina kommer smertene typisk ved anstrengelser og går vanligvis over i hvile eller etter bruk av nitroglyserin, og anfallene varer sjelden mer enn 15 minutter. Når du har et anginaanfall, kan du oppleve:

• Trykkende, klemmende eller brennende følelse i brystet
• Utstråling til arm, skulder, kjeve eller rygg
• Tung pust
• Kvalme, svimmelhet eller kaldsvette
• Ubehag i magen, nakken eller tennene
• Indre uro, angst eller følelse av uvelhet

Kvinner, eldre og personer med diabetes har ofte mindre typiske symptomer. I stedet for tydelige brystsmerter kan de oppleve mer diffuse plager – eller bare kjenne at kroppen ikke fungerer som den pleier.

Tre kjennetegn ved stabil angina:

1. Smerten oppstår ved fysisk anstrengelse, kulde eller stress
2. Smerten sitter i brystet eller nærliggende områder (som hals, kjeve, skulder eller arm)
3. Smerten lindres i hvile eller etter bruk av nitroglyserin

Hvis alle tre kjennetegnene er til stede, kalles det typisk angina. Endrer smertene seg, oppstår i hvile eller varer lenger enn før, bør det vurderes som ustabil angina.

Når skal du ringe 113?

Noen typer brystsmerter bør vurderes akutt. Ring 113 med én gang hvis du:

• Har sterke brystsmerter som varer mer enn 20 minutter
• Har smerter som stråler til arm, kjeve, rygg eller mage
• Blir tungpustet eller kaldsvett
• Blir kvalm, svimmel eller plutselig utmattet
• Opplever at nitroglyserin ikke hjelper som det pleier
• Har brystsmerter som føles annerledes enn vanlig

Det er alltid bedre å ringe én gang for mye enn én gang for lite.

Behandling og oppfølging ved stabil angina

Målet med behandlingen er å bedre blodtilførselen til hjertet, redusere risikoen for hjerteinfarkt – og gjøre det lettere å leve et aktivt og trygt liv. Mange opplever bedring gjennom en kombinasjon av livsstilstiltak og medisiner.

Livsstilsendringer og egenbehandling

Røykeslutt

Røykeslutt er det viktigste du kan gjøre for hjertet ditt. Det har like stor betydning for sykdomsforløpet som medisinsk behandling. Passiv røyking bør også unngås – over tid kan det gi opptil 80–90 % av skadevirkningene man ser hos daglige røykere. Hvis du ønsker hjelp til å slutte, tilbyr vi behandlinger som kan gjøre det lettere.

Kosthold og vekt

En stor studie (PREDIMED) har vist at middelhavskost har god effekt på hjertehelsen.

• Velg mat med mye fiber: grønnsaker, frukt og grove kornprodukter
• Spis fisk jevnlig – gjerne to til tre ganger i uken
• Begrens rødt kjøtt, mettet fett og bearbeidede produkter
• Begrens alkoholinntaket
• Vektnedgang kan være gunstig hvis du har overvekt

Fysisk aktivitet og andre tiltak

Fysisk aktivitet er anbefalt ved stabil angina. Anbefalt mengde er 150–300 minutter med moderat intensitet (som rask gange) eller 75–150 minutter med høyere intensitet (som jogging eller sykling) per uke – fordelt over flere dager. Nok søvn og mindre stress kan også ha positiv effekt. Har du høyt blodtrykk, kolesterol eller diabetes, er det viktig å få god oppfølging og riktig behandling over tid.

Medisiner og videre behandling

Nitroglyserin er en anfallsmedisin som virker raskt ved brystsmerter. Den tas ved behov – gjerne før fysisk aktivitet – og kan gi lindring i løpet av noen minutter. Hodepine rett etter bruk er vanlig, men er ufarlig og går som regel raskt over. Hvis du ikke får effekt etter tre doser i løpet av 15 minutter, bør du ringe 113.

Er du mann og bruker nitroglyserin mot brystsmerter?

Da bør du unngå å kombinere det med potensmidler – det kan gi farlig blodtrykksfall.

Forebyggende behandling beskytter hjertet over tid og reduserer risikoen for nye plager:

• Betablokkere gjør at hjertet jobber roligere og mer effektivt – og er vanligvis førstevalg
• Kalsiumblokkere brukes hvis betablokkere ikke er egnet
• ASA (acetylsalisylsyre) gjør blodet mindre klebrig og forebygger blodpropp
• Statiner senker kolesterolet og beskytter mot hjerteinfarkt
• ACE-hemmere (eller ARB) anbefales ved høyt blodtrykk, diabetes eller hjertesvikt
• Langtidsvirkende nitrater kan vurderes ved vedvarende symptomer 

Hvis plagene vedvarer til tross for medisiner, kan det bli aktuelt med utblokking (PCI) eller bypassoperasjon. Valg av videre behandling gjøres i samråd med hjertespesialist – og følges opp over tid.

Videre oppfølging hos Volvat

Behandling av angina er sjelden ferdig etter én konsultasjon. Ved første konsultasjon legger vi grunnlaget for videre oppfølging – og for mange skjer den største bedringen over tid.

Vi setter opp kontrolltimer for å følge utviklingen og justere medisiner, livsstilstiltak og behandlingsmål underveis. Målet er å gi deg en trygg, helhetlig og varig bedring – med tett oppfølging av erfarne hjertespesialister gjennom hele forløpet.

Forløp og prognose ved angina

Når behandlingen er i gang, lurer mange på hva de kan forvente videre. Smertene ved stabil angina kan ofte holdes stabile med behandling og livsstilsendringer. Har du stabilt symptombilde og normal hjertefunksjon, er prognosen som regel god.

Ustabil angina øker risikoen for hjerteinfarkt og andre alvorlige komplikasjoner, særlig i ukene etter at symptomene først oppstår. Selv med behandling opplever 5–7 % et hjerteinfarkt eller behov for akutte inngrep i løpet av første uke – og opptil 15 % innen én måned. Rask behandling reduserer risikoen betydelig.

Forskjellen på stabil og ustabil angina

Stabil og ustabil angina har ulike kjennetegn. Her ser du de viktigste forskjellene:

	Stabil angina	Ustabil angina
Når oppstår det?	Ved fysisk anstrengelse, emosjonelt stress eller kulde	I hvile eller ved belastning som tidligere gikk fint
Varighet	Kortvarig (ofte under 5 min)	Varer lenger enn før (over 15-20 min)
Lindres plagene?	Ja – ved hvile og nitroglyserin	Ikke nødvendigvis – lindres ikke alltid
Forløp	Stabilt og forutsigbart over tid	Endring fra tidligere mønster
Risiko for infarkt	Lavere risiko	Høyere risiko – kan være et tidlig tegn på infarkt
Forekomst	Vanligst – gjelder de fleste med angina	Sjeldnere, men mer alvorlig

Årsaker og risikofaktorer ved angina

Den klart vanligste årsaken til angina er aterosklerose – åreforkalkning i blodårene som forsyner hjertet. Fett, betennelsesceller og andre stoffer samler seg i blodårene og danner plakk, noe som over tid kan redusere blodtilførselen og gjøre det vanskeligere for hjertet å få nok oksygen. Nedenfor finner du risikofaktorer som er knyttet til aterosklerose og andre hjerte- og karsykdommer.

I sjeldne tilfeller skyldes angina spasmer i blodårene – såkalt vasospastisk angina – eller nedsatt funksjon i de små blodårene i hjertet (mikrovaskulær angina). Dette kan gi symptomer selv om blodårene ellers ser normale ut på undersøkelser.

Risikofaktorer det er mulig å påvirke:

• Røyking
• Høyt blodtrykk
• Høyt kolesterol
• Diabetes type 2 eller insulinresistens
• Overvekt og lite fysisk aktivitet
• Langvarig psykisk stress
• Høyt alkoholforbruk

Risikofaktorer du ikke kan påvirke:

• Høy alder
• Mannlig kjønn (risikoen øker tidligere hos menn)
• Overgangsalder hos kvinner
• Hjertesykdom i nær familie (arvelig risiko)
• Enkelte sykdommer som: nyresykdom, PCOS, kronisk lungesykdom og enkelte autoimmune sykdommer

Når flere risikofaktorer opptrer samtidig, øker risikoen betydelig.

Brystsmerter ved anstrengelse eller stress – når bør du kontakte lege?

Ikke alle typer brystsmerter føles akutte, men bør likevel undersøkes av lege. Ta kontakt med lege hvis du:

• Gjentagende ganger får brystsmerter ved fysisk anstrengelse, psykisk stress, kaldt vær eller etter måltider
• Har kjent hjertesykdom og merker at symptomene har endret seg
• Har risikofaktorer som høyt blodtrykk eller diabetes, og ønsker en vurdering av hjertehelsen
• Har langvarige eller gjentakende brystsmerter, men kjenner deg ikke helt igjen i de typiske tegnene

Andre mulige årsaker til brystsmerter

Hjerte- og karsykdommer

• Stabil eller ustabil angina
• Hjerteinfarkt
• Perikarditt eller myokarditt (betennelser)
• Aortadisseksjon (sprekk i hovedpulsåren)
• Atrieflimmer (uregelmessig hjerterytme

Lungesykdommer

• Lungeemboli (blodpropp i lungen)
• Pneumothorax (sammenklappet lunge)
• Lungebetennelse
• Astma og KOLS-forverring
• Pleuritt (betennelse i lungesekken)

Muskel- og skjelettplager

• Overtrening eller stølhet
• Fibromyalgi
• Ribbeinsbrudd eller traume
• Kostokondritt (betennelse i ribbensbrusk

Mage- og tarmplager

• Refluks (sure oppstøt)
• Magesår eller gastritt
• Muskelspasmer i spiserøret
• Gallekolikk (galleveisplager)

Psykiske årsaker

• Langvarig stress
• Angst og panikkanfall
• Depresjon

Andre sjeldne årsaker

• Herpes zoster (helvetesild)
• Revmatologiske sykdommer som systemisk lupus erythematosus (SLE)

Angina (hjertekrampe) – vanlige spørsmål og svar

Hva er forskjellen på stabil og ustabil angina?

Ved stabil angina kommer smertene i kjente situasjoner, som ved anstrengelse eller stress – og går over i hvile. Ustabil angina kan komme plutselig, ofte i ro, og smertene kan vare lenger eller kjennes annerledes enn før.

Kan kvinner ha andre symptomer på angina enn menn?

Ja, kvinner har oftere mer diffuse symptomer, som uvanlig tretthet, kvalme, ryggsmerter eller ubehag i magen. Brystsmerter er fortsatt vanligst, men variasjonen gjør det ekstra viktig å være oppmerksom.

Kan jeg ha angina uten å ha vondt i brystet?

Ja, det er mulig. Noen – særlig kvinner, eldre og personer med diabetes – kan oppleve angina som tung pust, kvalme, tretthet eller ubehag i rygg, nakke eller mage i stedet for klassiske brystsmerter.

Hvor lenge varer et anginaanfall?

Et anfall ved stabil angina varer ofte bare noen minutter og lindres i hvile. Ved ustabil angina kan smertene vare lenger enn 15–20 minutter – og krever rask vurdering.

Hvordan vet jeg om brystsmerter er farlige?

Brystsmerter som kommer plutselig, varer lenge eller ikke går over i hvile, kan være tegn på ustabil angina eller hjerteinfarkt. Ring alltid 113 hvis du er usikker.

Går angina over av seg selv?

Anginasmerter kan gå over i hvile, men den underliggende årsaken forsvinner ikke av seg selv. Ved gjentatte plager bør du få en vurdering for å unngå forverring.

Kan angina utløses av angst eller stress?

Ja, psykisk stress kan bidra til å utløse anginasymptomer. Angst og panikkanfall kan også gi brystsmerter som ligner, men som kommer av andre årsaker.

Hvordan stiller man diagnosen angina?

Diagnosen stilles ut fra en samlet vurdering av symptomene dine og resultatene fra undersøkelser som EKG, blodprøver, hjerteultralyd eller belastningstest.

Hva kan forverre anginasmerter over tid?

Røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og stress – sammen med tilstander som lav blodprosent, høyt stoffskifte og hjerterytmeforstyrrelser – kan redusere oksygentilførselen til hjertet og øke risikoen for brystsmerter.

Hjelp når du trenger det

 Hos Volvat får du rask vurdering av erfarne kardiologer ved mistanke om angina eller andre årsaker til brystsmerter. Utredningen tilpasses dine symptomer og behov – i trygge og rolige omgivelser. Bestill time, eller kontakt oss for mer informasjon.